bilindustrien

(Dagbladet): Det ble klart etter et rundt tre timer langt møte i Høyres stortingsgruppe i ettermiddag.

Høyres stortingsrepresentanter råder statsminister Erna Solberg (H) og regjeringen til å stoppe søknadsprosessen for OL 2022.

Høyres stortingsrepresentant Trond Helleland forklarer at han regner med heller ikke regjeringen går inn for OL etter stortinggruppas nei.

De 48 stortingsrepresentantene, de 10 Høyre-statsrådene og statsminister Erna Solberg (H) fant rundt klokka 15.00 i ettermiddag plassene sine i Høyres møterom på Stortinget.

Statsminister Erna Solberg kommenterer nå, og sier at det viktigste er bred støtte for et OL, noe Høyres stortingsgruppe har konkludert med at OL ikke har hatt.

Solberg sier dermed at de ikke vil følge opp søknaden, og hun sier at det er mange viktige saker i åra framover, og at det ikke er støtte til å gjennomføre et så stort prosjekt.

OL splitter Stortinget

Også Ap-gruppa på Stortinget er delt, men flertallet skal være positive til et OL.

Idrettspolitisk talsperson Rigmor Aasrud (Ap) har gjentatte ganger understreket at regjeringen må fremme saken for Stortinget før Ap kan ta stilling. Det er likevel lite sannsynlig at Høyre fremmer en så prestisjetung sak uten å vite om de har stortingsflertall.

SV har lenge vært OL-motstandene, Miljøpartiet de grønne sier nei, og denne uka førte en uravstemning i Sp til et rungende OL-nei.

- Vi har lyttet til folket, i hele landet. Jeg tror at denne avstemningen gjenspeiler hva holdningen til OL i Oslo er ute i landet. Vi vil lytte til folk, og nå utfordrer jeg regjeringspartiene og Arbeiderpartiet til også å lytte til sine medlemmer og hele folket, sa Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum.

Frp har et landsmøtevedtak fra mai som sier klart nei. Frp’s sju statsråder kommer derfor til å ta dissens dersom regjeringen – i praksis Høyre – bestemmer seg for å gå for OL-saken.

Slaktet kuttplaner

Etter at land som Sverige, Tyskland og Polen hoppet av IOCs OL-karusell, står Norge igjen sammen med Kashakstan og Kina i kampen om å sikre vinterlekene i 2022.

Den folkelige motstanden mot OL er sterk. I over et år har ulike meningsmålinger vist det samme: Mellom 30-35 prosent av befolkningen sier ja til OL, mens mellom 50-60 prosent sier nei.

Prislappen er kritikernes fremste argument. For å imøtekomme nei-flertallet, utarbeidet derfor OL-etaten en liste med kuttplaner som skulle gjøre OL-planene mer spiselige – kutt som OL-etaten for øvrig ikke ønsket selv.

I går ble spareplanene delvis skutt ned av en ekstern kvalitetssikringsgruppe – den samme gruppa som kvalitetssikret OL-søknaden på oppdrag fra Finansdepartementet.

4 av 11 kuttforslag betegnes som urealistiske. Og der OL-etaten påsto at de kunne kutte statsgarantien på 35 milliarder kroner med 8,8 milliarder, viser kvalitetssikringen at den reelle summen for kutt bare ligger på 4,8 milliarder.

Likefullt hevdet Oslo2022-direktør Eli Grimsby overfor Dagbladet at OL-etaten ikke har regnet feil.