bilindustrien

(Dagbladet): Gårsdagen var en sann merkedag for Norges nasjonaløkonomi. Da passerte nemlig Statens pensjonsfond utland – også kalt oljefondet – svimlende 5110 milliarder kroner i markedsverdi. Og siden det ifølge Statistisk sentralbyrås siste folketelling bor 5,096 millioner mennesker i Norge, kan hver og en av oss si at vi har en oljeformue på over en million kroner.

Allerede 2. desember nådde oljefondet en verdi på 5000 milliarder – men det var altså først i går verdien ble så høy at Norges innbyggere har en millionandel hver.

• Se oljefondets markedsverdi til enhver tid her

- I særklasse

Dette har ikke gått upåaktet hen i utlandet. Det britiske nyhetsbyrået Reuters slår fast at «det nordiske landet er unntaket i ei tid da andre er nedsyltet i gjeld». Byrået konstaterer også at Norge har motstått fristelsen til å fråtse i oljerikdommen.

Finansminister Siv Jensen (Frp) tilskriver fondet ære for å ha jevnet ut uforutsigbare svingninger i olje- og gassprisen.

- Mange land har erfart at midlertidig høye inntekter fra naturressurser skaper relativt kortlivede oppgangstider som etterfølges av tider med vanskelige tilpasninger, sier Jensen i en e-post til Reuters.

Olav Chen, porteføljeforvalter i Storebrand, kaller oljefondet «en stor suksess».

- Det er ikke alltid sånn at råvarenasjoner klarer å forvalte formuen på en god måte. Ofte har man sett eksempler på at fristelsen til å bruke opp pengene har vært for stor, noe som har ført til økonomiske problemer seinere, sier Chen til Dagbladet.

- Berettiget beundring

- Hvilke fordeler drar hver og en av oss av millionen vi har i fondet?

- Den gir oss en stor buffer som kan gjøre forholdene mindre ille ved dårligere økonomiske tider. Norge har hatt serieflaks over lang tid, og kan ikke forvente at vi har det i framtida også. Sånn sett kan myndighetene for eksempel bruke mer oljepenger og stimulere økonomien når tilstanden forverres, sier Chen.

- Er utlandets beundring berettiget? Og hvis så, hva sier det oss om norske myndigheters styring?

- Beundringen er berettiget, spesielt om man ser i forhold til statsgjeldskrisene som har herjet mange steder i verden de siste åra, som har tvunget fram budsjettkutt og bidratt til rekordhøy arbeidsledighet. Ulempen er selvfølgelig at kostnadsnivået skyter i været, og at økonomien blir mindre konkurransedyktig i framtida. Faren er også at bekymringene er så små at man overforbruker med økt gjeldsgrad i husholdningene, som vi har sett tendenser til, sier Chen.

- Handlingsregelen gull verdt

Han påker at Norge har hatt flaks, men roser handlingsregelen, som sier at vi ikke kan bruke mer enn 4 prosent av fondets verdi i året.

- Den har vært gull verdt i forhold til selvdisiplinen. Den vært noe av det klokeste som har skjedd, og tjent Norge særdeles godt.

- Ligger handlingsregelen på et fornuftig nivå?

- Med den kraftige veksten i oljefondet burde faktisk nivået på oljepengeforbruket ha ligget enda lavere enn det det har gjort. Spesielt når rentene i Norge har vært så lave og stimulert økonomien, burde man ha holdt tilbake i finanspolitikken, sier Chen.

Han peker på at for høyt tempo i økonomien fører til inflasjon eller høyere kostnadsvekst.

- Med så lave globale renter, og med opptil 40 % av oljefondet investert i rentebærende papirer, er dagens avkastningskrav noe i overkant, og man kan i verste fall tære for mye på oljefondet ved å opprettholde dagens forbruksnivå. Da blir de framtidige pensjonsforpliktelsene mye vanskeligere å håndtere for seinere generasjoner.

Flere på trygd

Flere kommentatorer i inn- og utland har i seinere tid hevdet at Norges oljerikdommen har passivisert deler av arbeidsstyrken og ført til at mange går på trygd. Chen gir kritikerne delvis medhold.

- Til dels er dette riktig, og rikdommens svøpe. Norge har en urovekkende utvikling med tanke på økende trygdeutgifter og en fallende andel arbeidende arbeidsstokk. Arbeid er den viktigste ressursen, og en finansformue er langt ifra tilstrekkelig til å erstatte dette om den negative trenden fortsetter, sier han.

- Dette er derfor et av de viktigste områdene politikerne må ta tak i før det er for seint. Spesielt når eldrebølgen skyller over oss, er det absolutt kritisk for å få flere i arbeid. Ikke bare fordi flere arbeidende går over til pensjon, men også fordi eldreomsorgen er arbeidsintensiv og vil kreve langt flere ressurser, avslutter porteføljeforvalteren.