bilindustrien

(Dagbladet): Uenigheten om Arbeidsminister Robert Erikssons (Frp) forslag til privatiserig av Nav-tiltak, er i ferd med å utvikle seg til et veritabelt bikkjeslagsmål.

Først ble Frp-statsrådens forslag til anbudsutsetting av attføringstiltak for Nav-brukere regelrett slaktet fra alle hold i høringsrunden.

Deretter gikk både Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti løs på Eriksson-forslaget.

Nå slår arbeidsministeren tilbake:

- Det bildet som er forsøkt tegnet i media av denne saken, er ikke så svart-hvitt, sier Robert Eriksson (Frp) til Dagbladet.

- Kritikerne sier at dette forslaget vil ramme de svakeste. At det åpner for multinasjonale selskaper, og at tjenestene blir dyrere. Det er feil, det er usant, og de som hevder det må slutte å bruke slike argumenter i et forsøk på å tegne et usant bilde av virkeligheten. Det er Nav som bestemmer hvem som skal ha tiltak, ikke attføringsbedriftene. Nav vil fortsatt sette kvalitet foran pris, selv om vi foreslår å ønske flere aktører velkommen.

Styrer mot innføring 1. januar

I høringsnotatet skriver statsråden at han tar sikte på å iverksette forslaget 1. januar 2015.

- Du har fått massiv motstand under høringsrunden. Kommer du forsatt til å innføre dette fra 1. januar neste år?

- Tidspunktet for når en eventuell forskriftsendring vil tre i kraft, vil vi komme tilbake til.

- Men du har allerede skrevet i høringsnotatet at du tar sikte på 1. januar 2015.

- Med det forbehold at jeg ikke har konkludert, er dette datoen vi legger opp til i høringsutkastet.

- Har det framkommet noe i høringsuttalelsene som gjør at du ikke lenger ser for deg innføring 1. januar?

- Det er ingenting av det som har kommet frem i høringsrunden, som tilsier at vi skal iverksette på en annen dato enn det som foreslås i høringa.  

- Ikke anbud for de svakeste

Eriksson er klar på at det eksisterer en misforståelse:

- Den svakeste gruppa skal ikke ut på anbud. De med Downs syndrom og andre med vedtak om varig tilrettelagt oppfølging i arbeidslivet, skal ikke konkurranseutsettes, slår arbeidsministeren fast.

Om lag 9000 personer er i varig tilrettelagt arbeid. De omfattes altså ikke av Erikssons forslag.

- Det er kun avklaring- og  oppfølgingstjenester av personer som skal tilbake i det ordinære arbeidslivet, som skal anbudsutsettes.

Han peker på at anbudsutsetting av slike tjenester allerede gjelder for om lag 5000 personer i dag.

- Godt utredet

- Det eneste jeg forslår, er at to likelydende tiltak om avklaringstjenester blir slått sammen til ett, og at to likelydende tiltak om oppfølging blir slått sammen til ett, sier Eriksson.

- Det viktigste for meg, og det har det bestandig vært i arbeidslivspolitikken, er at vi må legge til rette for at flere av dem som står utenfor arbeidslivet, kommer inn. Det er en gedigen sløsing av menneskelige ressurser når vi ikke får brukt hver enkelts talent i arbeidsmarkedet.

For å klare den jobben bedre, ønsker Frp-statsråden å åpne for at flere private kan tilby disse tjenestene.

Han fnyser av påstandene om at saken er for dårlig forberedt av departementet, og viser til at saken har vært under arbeid i en årrekke. Tidligere arbeidsminister Dag Terje Andersen (Ap) sendte det samme forslaget til forskriftsendring ut på høring i 2008. Siden har temaet arbeidsrettede tiltak vært behandlet i en 300-siders lang utredning.

- Så vil jeg si: Jeg er veldig for attføringsbedriftene, som gjør en fantastisk god jobb. De er dominerende aktører på dette feltet, og fungerer som en motor for å få folk tilbake i arbeid. Det vil de fortsatt være med denne endringen, de vinner anbud i dag, og kommer til å fortsette med det, fordi de leverer godt, sier Eriksson.

Opprettholder kritikken

Ap-representant i Arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget, Fredric Holen Bjørdal, kommer med skarp kritikk av Eriksson i Dagbladet i dag. Han tar Erikssons motangrep med ro:

- Jeg føler meg ikke truffet av kritikken. Det han sier, endrer ikke min oppfatning av dette. Det virker som et forsøk på å ro seg unna og vri oppmerksomheten en annen vei.

Bjørdal står på at han mener saken hører hjemme i stortingsmeldingen som kommer til høsten.

- Eriksson presiserer at en stor andel av den svakeste brukerne ikke blir omfattet av anbudsutsettingen.

- Det er mulig at det han foreslår ikke rammer alle, men Ap mener uansett at det er ille nok. Jeg vil snu på det, og si: Heldigvis er det ikke alle i den svake gruppa som blir omfattet av denne privatiseringsiveren. Men vi vet ikke hvem han vil ta for seg neste gang. Og dersom han skal fortsette denne tradisjonen med å endre viktige elementer i arbeidslivet med forskiriftsendringer, så er det et brudd med måten dette vanligvis blir gjort på.

- Men da Dag Terje Andersen var arbeidsminister, foreslo han nøyaktig det samme – også det som en forskriftsendring.

- Det er ikke en helt rett fremstilling. Andersen sendte det på høring, men saken ble stoppet av samme minister. Og så ble det løftet inn i en stortingsmelding om hele feltet fordi vi mente det var riktig. Vi forsto det han ikke har forstått: Dette er for viktig til ikke å bli sett i sammenheng med resten av arbeidslivsfeltet, sier Bjørdal.

Til signalet fra Eriksson om at endringene uansett blir iversatt fra 1. januar 2015, sier han:

- Det viser at høringen var en skinnprosess.

- Det blir dyrere

Direktør i Attføringsbedriftene i NHO, Johan-Martin Leikvoll, mener det Eriksson sier ikke er riktig.

- Det er dokumentert av Brofoss-utvalget at anbudsutsetting av tjenestene til de med moderat behov, gjør at det blir dobbelt så dyrt, tross at de er lettere å få tilbake i jobb.

- Det er riktig at de som har vedtak om varig tilrettelagt arbeid ikke blir konkurranseutsatt. Men tiltaket om arbeid med bistand, som nå skal slås sammen med oppfølgingstiltak, er for personer som har omfattende bistandsbehov for å komme tilbake i jobb – det er en svak gruppe. Det samme gjelder de som er på avklaringstiltak. Hvis han mener at dette er folk som i utgangspunktet er lett å få i jobb, så trenger de jo ikke bistand. Det faller på sin egen logiske urimelighet, sier Leikvoll.

Leikvoll sier han arbeidsministeren i praksis kommer til å slå sammen tiltak for personer med nedsatt arbeidsevne.

- Det dreier seg om mennesker med omfattende bistandsbehov, eksempelvis tidligere rusmisbrukere og personer med psykiske lidelser. Og denne gruppa slås sammen med gruppa med ordinært bistandsbehov. Det er hele poenget. Når man har anbudsutsatt disse tiltakene i lands som Nederland, Danmark, Storbritannia og Tyskland, så har det ført til at nettopp den gruppa som har lang vei å gå inni arbeidslivet, får enda lenger vei, sier Leikvoll, og legger til:

- Hovedgrunnen til at vi har problemer med disse tjenestene i dag, er at myndighetene ikke forstår at dette er personer med betydelig bistandsbehov.

Leikvoll er fortsatt like kritisk til prosessen.

- Statsråden har en arrogant holdning til hørnigsinstituttet. I uttalelsene er det kommet en rekke nye argumenter, eksempelvis at saken må ses i sammen heng med resten av arbeidslivsfeltet, og inngå i stortingsmeldinga til høsten.

- Samtidig har statsminister Erna Solberg lovet at endringer i arbeidsmiljøloven skal tas på det dypeste alvor. Det ser tydeligvis ut til at personer med nedsatt arbeidsevne ikke betyr like mye for statsråden. Jeg har fremdeles vanskelig for å tro at han faktisk kommer til å gjennomføre dette forslaget, sier Leikvoll.