bilindustrien

SOM en av VM-favorittene er foreløpig Argentina lite å se på. Joda; det fjærlette steget til Angel Di Mari som rykker ham vekk fra hvem som helst, er et kvalitetstegn, stopperne Federico Fernandez og Ezequiel Garay holder nok et høyere nivå enn skeptikerne  fryktet og kanskje blir Sergio Agüero frisk og fin i løpet av halvannen uke. Men ellers? Stort sett for smått og for sakte.

Årsaken er ikke så lett å spore ut fra trener Sabellos valg av spillere. Mot Sveits sviktet kreftene da kampen kunne avgjøres. Der tyskerne løp i stykker Algerie forleden, ble i stedet argentinerne plutselig løpende imellom.

Argentina kan holde ballen lenge og har presise nok bein til å variere mye kort med lekre crossere, men mangler for ofte tydelige  offensive bevegelser til å få resultat av det massive overtaket laget hittil har hatt i alle kampene.

Men de har Lionel Messi.

DET er verdt to middels argentinske kamper til for å kunne se Messi i finalen på Maracana. Nå spiller han en fotball som hører hjemme der.

Argentina har spilt fire kamper i Brasil; Messi er blitt kåret til banens beste i alle. La gå at dette med en twitter-avstemning over hele verden, er blitt en like tilfeldig kåring som hastemøtet mellom de lokale gamlegutta i speakerbua fem minutter før slutt om hvem som skal få dagens pizza. Messis storhet stråler for hvem som helst.

Men mest for lagkameratene.

MOT Sveits gikk det så fort med et par veggspill og noen stikkere, at resten av argentinerne ikke hang med. Det er her Agüero kanskje kommer inn. På sitt mest geniale mangler Messi av og til gode nok medspillere. I går valgte han helst Di Maria (omtrent 20% av pasningene), men selv denne Real Madrid-stjernen sliter med millimeterpresisjonen når det er Messi som setter standarden.

Likevel var det nettopp Angel Di Maria som var på rett plass da Messi avgjorde kampen ved å dra med ballen omtrent fra midtlinja, hoppe over en serie med sveitsiske knokler og knotter, før han la det meste klart for 1 – 0.

Dette forspillet var en av de korte sekvensene som avgjorde kampen. Messi løper lite, spurter sjelden og opererer i så trange farvann at andelen vellykkete pasninger (60% mot Sveits) som regel er blant de laveste på banen. Samtidig er det han gjør med ballen av en annen verden. Dette er de korte gledesstundene som trumfer både et argentinsk lag i middels form og time etter time med herlig fotball fra de andre finalekandidatene.

BELGIA var med på to av dem mot USA i natt. Det var turneringens totalt sett morsomste kamp med to lag som for anledningen nesten bare tenkte på å angripe.

Den innstillingen ga et par Brasil-rekorder:

•• Belgierne løp i snitt 12 789 meter på 120 minutter, amerikanerne 13 217.

Bak det amerikanske snittet ligger Michel Bradley og Alejandro Bedoyas fysiske monsterpresisjoner. De forteller hvor mye det er mulig å løpe i fotball.

Pluss at fotball er så mye mer enn det.

DER Bradley tilbakela 16 689 meter i løpet av sin kamp, nøyde Messi seg med 10 701 etter å ha tatt i litt mer i ekstraomgangene. Mens Bedoya spurtet 80 ganger og holdt nesten 5 kilometer i sprinttempo de første nitti minuttene, dro Messi på bare 21 ganger og tilbakela bare vel en kilometer i tilnærmet maksfart.

De to amerikanerne hadde også en langt høyere treffsikkerhet med pasningene sine (Bradley 84%, Bedoya 80%). Likevel er laget deres ute av VM.

FOR der Messis genialitet forandret alt for Argentina, hadde ikke USA kvaliteter nok til å følge belgierne som løp nesten like mye og spilte en enda smartere fotball.

Belgia mot Argentina i kvartfinalen blir egentlig Belgia mot Messi.

Det gjør at det er lov å håpe på en vinner som ikke løper lengst eller lyktes mest, men som likevel driver en annen idrett enn de andre.