– Julen i fjor var forferdelig og jeg følte meg som verdens verste mor, forteller Marie (27). Hun ønsker ikke å stå frem med fullt navn av hensyn til datteren.
– Jeg hadde hverken penger til adventskalender, juletre, julemat eller gaver til min egen datter.
Alenemoren er en av mange norske foreldre som sliter økonomisk og som av den grunn ikke gleder seg til jul.
Fikk aldri fullført skolegang
Marie forteller at de økonomiske problemene hennes startet for flere år siden.
– Jeg har hatt en tøff barndom på grunn av mobbing på skolen. Dette førte til at jeg ikke fikk fullført skolen, samt at jeg fikk angst og depresjon som et resultat av mobbingen. I tillegg har jeg et gammelt lån og noen inkassosaker. Det er grunnen til at jeg er fattig nå, sier hun.
Kun 2500 å leve på ARVER KLÆR: – Datteren min har aldri fått nye klær, forteller alenemoren. Privat
I dag jobber Marie i en seksti prosent stilling som renholder på sykehuset.
Hun skulle gjerne jobbet mer, men hun bor på et lite sted hvor det er hard kamp om jobbene.
Til høsten skal hun begynne på voksenopplæring, noe hun håper kan gi henne bedre jobbmuligheter etter hvert.
Med lønn og barnetrygd har hun cirka 17 000 kroner utbetalt i måneden. Av dette sitter hun igjen med kun 2500 kroner når inkassoselskapene har fått sitt og de viktigste utgiftene som husleie, strøm og barnepass er betalt.
– De resterende 2500 skal dekke mat, utgifter til medisiner, klær, mobilregning og så videre, forteller Marie.
Føler seg mislykket
I fjor ble julen i siste liten reddet av Frelsesarmeen. Den 23. desember troppet de opp med fire bæreposer fulle av mat, gaver til datteren og et juletre.
– Det var snille mennesker som ga oss hjelp, men jeg gråt og gråt fordi jeg føler meg mislykket som måtte spørre om hjelp, sier Marie.
Hun forteller at hun også søkte om hjelp hos sosialkontoret, hvor hun fikk innvilget 500 kroner til julegaver. Disse ble imidlertid brukt til å kjøpe mat.
– Jeg føler litt misunnelse når jeg ser at andre barn får dyre og fine adventskalendere og julegaver, men unner dem også det.
– Datteren min har aldri fått nye klær og har kun arvet. Men hun er bare fire år gammel, så hun skjønner foreløpig ikke at vi er fattige, sier hun.
Marie er langt ifra alene med å slite økonomisk, men er hun per definisjon egentlig fattig?
Anne Skevik Grødem er forsker hos Institutt for samfunnsforskning. Hun forteller at vi i Norge bruker EUs definisjon på fattigdom. Fattigdomsgrensen tar utgangspunkt i gjennomsnittet av hva folk tjener, nærmere bestemt «medianinntekten». Denne justeres litt fra år til år.
– «Medianinntekten» er den inntekten som ligger midt i inntektsfordelingen, slik at halvparten av befolkningen har mer og halvparten har mindre. I 2011 var medianinntekten etter skatt 311 000 kroner.
– De som hadde mindre enn 60 prosent av dette, regnes som fattige, forklarer Grødem.
Mange sliter NORSK FATTIGDOM: – I følge EUs definisjon på fattigdom er det cirka 78 200 fattige barn i Norge, sier forsker Anne Skevik Grødem.
Fattigdom defineres altså ut i fra hva man har å rutte med totalt og ikke hva man sitter igjen med etter nødvendige utgifter.
Ifølge de siste tallene fra Statistisk Sentralbyrå er det i dag cirka 78 200 fattige barn i Norge.
– Da har man brukt EU-definisjonen, men beregnet inntekter for 3-årsperioder, som er et mer stabilt mål. Det er altså 78 200 barn som lever i familier med vedvarende lavinntekt i Norge, sier Grødem.
I realiteten betyr det at langt flere barn kan leve i familier som sliter tungt økonomisk.
For å kunne se nærmere på dette viser Grødem til SIFOs standardbudsjett, som angir hvor mye en normal familie bruker til forskjellige utgifter.
– Standardbudsjettet er et normalbudsjett og ikke et minimumsbudsjett, så man er ikke nødvendigvis «forbruksfattig» om man har mindre enn dette, understreker hun.
Ved hjelp av SIFOs kalkulator ser vi at et normalforbruk for en enslig mor med et barn på fire år vil være kr 10 345 utenom de faste utgiftene. Med sine 2500 kroner i måneden, er det altså ingen tvil om at Marie og datteren har langt mindre penger til forbruk enn det som er vanlig.
Hjelper fattige gjennom Facebook
Det finnes mange måter man kan hjelpe andre mennesker på i julen. En av de mer direkte måtene er via den frivillige organisasjonen «Hjelp oss å hjelpe».
Gjennom Facebook har de siden november 2011 gitt ut mat, klær og annet til trengende familier over hele landet.
– Det hele startet med at jeg la ut en Facebookstatus hvor jeg ba om en jakke til en hjemløs mann som bor i gata mi. Det jeg ikke tenkte på var at slike statuser kan deles, og plutselig hadde jeg stua full av varme klær. Det hele balla på seg da flere og flere rundt om i Norge ville bidra, forteller organisasjonens grunnlegger Cecilie Christin Hansen fra Moss.
OVERFYLT STUE: Det begynte med en forespørsel om en varm jakke til en hjemløs mann. Privat
Stor pågang før jul
Siden da har hun alene hjulpet over 2000 mennesker og i dag har organisasjonen avdelinger over hele landet. Cecilie forteller at pågangen er ekstra stor når det nærmer seg desember, og at de for øyeblikket jobber så å si døgnet rundt.
Svært mange av henvendelsene kommer fra småbarnsforeldre og alenemødre. STOR PÅGANG FØR JUL: – Vi får svært mange henvendelser fra barnefamilier, forteller Cecilie Christin Hansen i «Hjelp oss å hjelpe». Privat
– Bare i Moss får vi daglig to til tre henvendelser fra foreldre. Jula er en helt spesiell tid på året hvor foreldre gjerne vil gi barna en god juleopplevelse slik man selv hadde som barn. Dette er vanskelig når man sitter uten særlig midler til å gi barna lekene de ønsker seg, en god julemiddag eller en julestrømpe, svarer Cecilie.
– Hender det også at dere får useriøse forespørsler?
– Ja relativt ofte. Vi har opplevd mennesker som har fått mye og som har solgt det videre. Vi bruker Facebook veldig aktivt og ser vi at noen har vært på shoppingferie, så blir vi litt skeptiske. Dersom vi er usikre, ber vi om å få dokumentasjon på inntekt, svarer Cecilie.
– Men vi sjekker ikke alle. Når noen kryper til korset og spør om hjelp til mat, da tenker vi at hjelpen trengs.
Mye skjult fattigdom
Etter å ha drevet med dette i noen år, forteller Cecilie at hun har latt seg overraske over hvor mange som faktisk trenger hjelp.
– Fattigdom i Norge er veldig skjult. Det er en skam å si at du er fattig i Norge. Selv lever min familie under fattigdomsgrensen og for noen år siden hadde vi en stor krise. Vi fikk heldigvis hjelp av svigermor, men det er dessverre ikke alle som har denne hjelpen, sier hun.
