bilindustrien

KONSERT: Som Blood Orange ga Devonté Hynes ut en av fjorårets aller beste album.

Et popsoulsk silkelaken av en plate, med underlig lavmælte og vare, men samtidig også hyperdansbare spor.

Et strålende utgangspunkt for en Øya-fest, med andre ord.

Men den gang ei, skulle det vise seg.

De var åtte på scenen og selv om de så helt fantastiske ut, som en slags 2014-versjon av The Village People, slingret det i valsen.

Medvokalist Samantha Urbani traff ikke alltid de lyseste tonene – og de er det dessverre mange av.

Og med krykker og noe som så ut som et skadet kne, kunne ikke Devonte gjennomføre sin karakteristiske dans med noe annet enn overkroppen.

Joda, Hynes’ patenterte synthperler skal være seige.

Bare ikke på denne måten.

Lyden tok liksom rennafart fra scenen og forsvant bortover sletta.

Hadde det vært bedre i teltet, på kvelden?

Gudene veit.

Men det er i hvert fall bedre på plate.