bilindustrien

SANDE I VESTFOLD (Dagbladet): Norges Bondelag synes det er unødvendig, men melkebonden Arnstein Grill Fasting støtter Listhaugs initiativ fordi han mener dagens regler skaper komiske situasjoner.

- Naboen spurte meg om jeg ville leie melkekvota hans på 70 tonn.

Vi søkte Landbruksdepartementet, men fikk nei fordi hans gård ligger i Buskerud og min i Vestfold.

Det hjalp ikke at vi grenser inntil hverandre. Enden på visa var at naboen måtte slutte med ku, sier gårdbrukeren.

Beskyttelse

Han hevder at hensikten med grensene har utspilt sin rolle.

- Opprinnelig var det for å beskytte gårdene lenger opp i landet, at ikke vi på flatbygdene skulle stikke av med melkekvotene.

Men mange av småbrukerne la ned driften like herlig. Dermed trakk staten inn melkekvotene framfor å gi oss mulighet til å utvide virksomheten, sier Fasting.

Må gjøre noe

- Vi har 250 storfe, fordelt på 50 melkekuer og kviger for neste påsett i det nye fjøset, samt okser og ammekuer i det gamle fjøset, opplyser Sande-bonden på Trolsrud gård.

- Når nå melkekvotene ble utvidet, så håper vi å nytte oss av kvigene i framtida. Men da må det gjøres noe med grensene.

For i Vestfold får vi ikke noe høyere kvote, for det er ikke melkekvoter å få kjøpt. Men rett over haugen her, på den andre siden av fylkesgrensa, kan vi få kjøpt det vi vil, sier Sande-bonden.

Satset på økning

Arnstein Grill Fasting forteller at han har satset drøyt 10 millioner kroner på å bygge et nytt og moderne fjøs.

- Jeg kunne drevet gården med det gamle fjøset, bygd i 1980, i min tid. Men for neste generasjon ville det vært uholdbart.

Sønnen min, Claus Fredrik, vil neppe være interessert i å stå opp klokka fem om morran for å mjølke og så mjølke på nytt klokka fem om ettermiddagen.

Han ville ikke maktet å holde på i fjøset til ni-ti på kvelden hver eneste dag, år inn og år ut.
Vi bestemte oss for å satse og håpe på at regjeringen fikk til en økning av kvotene og kanskje får gjort noe med grensene, sier Fasting.

Ferie hvert 7. år

Claus Fredrik går på videregående og er klar for å bli bonde på heltid i løpet av få år.

- Jeg tiltales av friheten til å drive vår egen virksomhet med kombinasjonen av dyr og maskiner, sier 17-åringen.

Pappa Arnstein var dobbelt så gammel da han overtok etter sine foreldre i 1993. Det er blitt mange år med mye jobbing.

- 3000 timer årlig og tredagers ferie hvert sjuende år, sånn omtrent, sier senior.

- Jeg har sagt til Claus Fredrik at jeg håper å få være frisk og bli med ham en tiårsperiode. Da kommer han lavere ned på gjelda og får det greiere, sier Arnstein Grill Fasting.

Molbosituasjoner

Landbruksminister Sylvi Listhaug opplyser til Dagbladet at det skal foretas en gjennomgang av grensene.

- Vi trenger smidigere ordninger for å unngå slike molbosituasjoner, som jeg vil si dette er. Jeg kjenner til flere liknende eksempler på ulogiske grenser som hindrer fornuftig og effektiv drift, sier landbruksministeren.

- På Trolsrud gård har bonden investert mange millioner kroner, som han ikke får utnyttet maksimalt uten at vi får gjort noe med grensene.

Nå skal vi sette ned ei gruppe som skal se på problemstillingen. Vi tar sikte på at vi skal komme fram til mer fleksible ordninger til neste års jordbruksoppgjør, og vil ha tett kontakt med KrF og Venstre i den prosessen, sier Sylvi Listhaug.

Best styring

Lars Petter Bartnes, nyvalgt leder i Norges Bondelag, ser ikke behovet for å gjøre endringer.

- Vi jobber for å utnytte ressursene for Norge som matnasjon og mener fylkesvis kvoteinndeling gir best styring for optimal geografisk melkeproduksjon, sier Bartnes.

Helhetlig politikk

Bondelagslederen opplyser at det er en relativt liten gruppe melkebønder som stanger i produksjonstaket.

- Hver enkelt har fått utviklingsmuligheter ved at kvotene ble økt i årets jordbruksoppgjør. Geografiske grenser må ta utgangspunkt i en helhetlig landbrukspolitikk, ikke situasjonen for enkeltbruk, sier Lars Petter Bartnes.