bilindustrien

KIEV (Dagbladet):  Det vil ta lang tid før Julia (18) er helt rekonvalesert fra skuddet som traff henne i hodet og boret seg inn til hypofysen den 18. februar i år.

– Legene har sagt at det vil ta minst et år.  Jeg har mye vondt i hodet. Jeg må ta det rolig, og kan for eksempel ikke drikke alkohol på flere år. Men det betyr ingenting, jeg overlevde, sier Julia  til Dagbladet.

Akkurat det var ingen selvfølge da hun ble brakt inn på operasjonsstua på sykehuset. Selv husker ikke 18-åringen noe av det, men hun har blitt fortalt at legene ikke var sikre på om de ville klare å få kulen ut.

- De har sagt at jeg ville vært død innen to timer hvis de ikke fikk kula ut, forteller hun.

Maidans dødeligste dag

18. februar var dagen da sammenstøtene mellom politi og demonstranter på Maidan-plassen eskalerte og flere titalls mennesker ble drept. Julia var aktivt med i protestene mot myndigheten.

- Jeg delte Maidans ideer og ønsket myndigheten vekk, forteller hun.

Den 18. var det store  mengder politi i området rundt plassen som på norsk betyr «Uavhendighetsplassen».

 Tidligere på kvelden hadde de fått beskjed om å fjerne seg innen klokka 18. – Men selvsagt gjorde vi ikke det, sier den unge kvinnen.

På Maidan brant det hauger av dekk, og røyken hang tungt over plassen og gjorde det vanskelig å puste. Julia forteller at hun hadde forsøkt å ta opp brostein for å kaste på politiet, men de satt alt for fast og var for tunge så hun klarte det ikke.

Hun var på vei bort til noen av demonstrantene for å gi dem noe å drikke, da hun ble truffet av det som seinere skulle vise seg å være en kule fra et større luftgevær. Kulen traff henne i øyet og fant deretter veien inn i til hypofysen.

- Jeg måtte være der

Hun forsto først ikke hva som var skjedd.

- Det lynte i øyet og peip i ørene på meg, og hodet gjorde så vondt at jeg trodde jeg skulle dø eller slokne. Det var en mann som kom bort til meg. Han sa at jeg satt på bakken og spurte meg hva som var skjedd, men jeg klarte ikke å svare, sier hun.

Hun så ned på jakken og så at den var dekket med blod. Det samme var ansiktet hennes. Med hjelp fra mannen ble hun fraktet vekk og til sykehus.  Selv husker hun ikke mye av dette annet enn den forferdelige smerten i hodet.

Ifølge legene var hun trolig skutt fra rundt ti meters hold, forteller Julia.

- Men det var ikke et bevisst skudd mot meg, det var skyting over alt, sier hun.

På spørsmål om ikke det gjorde henne redd sier hun at det gjorde det egentlig ikke.

- Jeg følte at jeg måtte være der. Selv i dag ville jeg gått gjort det samme. Men jeg ville kanskje tatt på en hjelm, sier hun med svart humor.

Ikke fornøyd med situasjonen

I dag er det presidentvalg i Ukraina.  Julia vil stemme på den radikale kandidaten Oleh Lyashko. Hun begrunner det med at han selv var tilstede da det ble alvor på Maidan.

-  Jeg så ham flere ganger. Han stakk ikke av.  Nå er det slik i Ukraina at du ikke kan tro på noen, men jeg så selv at han deltok. Det er mulig han er for svak til å bli president, men jeg vil stemme på ham, sier hun.

Selv om presidenten hun protesterte mot er avsatt og det nå gjennomføres nyvalg, er den unge jenta ikke fornøyd med endringene protestene har ført fram.

- Vi har ikke nådd målet. Vi har ikke engang knyttet oss til EU, uten at det skjer vil det ikke bli noen bedring. Jeg hadde også forventet at det skulle komme nye folk i parlamentet, ikke bare de samme gamle, sier hun.