bilindustrien

(Dagbladet): Rådgivningsorganisasjonen Barnevakten ber foreldre snakke åpent med barna sine om nettfenomener som «Slender Man».

- Barn ser mye som kan være i grenseland mellom fiktivt og reelt, og trenger voksne som kan fortelle dem hva som er ekte og ikke, sier daglig leder Merethe Clausen Moe til Dagbladet.

Bare i juni har to drapsforsøk i USA angivelig vært inspirert av den dresskledde høye skikkelsen som «forfølger og tar» barn som er redde for ham.

«Kidnapper»

En 13 år gammel jente knivstakk i forrige uke sin egen mor i Ohio, iført en hvit maske og med en svær kjøkkenkniv i hånda. Tidligere samme uke knivstakk to 12 år gamle jenter venninna si 19 ganger etter at de tre hadde lekt gjemsel i skogen i Winsconsin.

Historien går ut på at «Slender Man» velger seg ut barn som han i lang tid forfølger, før han til slutt kidnapper barna og tar dem med seg til et ukjent sted. Men «Slender Man» er ikke annet enn en fantasi-skikkelse som ble funnet opp på en komi-skrekkside. Eric Knudsen laget «Slender Man» i 2009, og gjorde ham kjent gjennom nettsida Something Awful.

Det tok av på nettet, og tida etter har det kommet både haugevis av YouTube-videoer, dokumentarer og et dataspill om skikkelsen.

- Mer oppegående unger

Forfatter Arne Svingen har skrevet flere grøssere for norske barn, og er en kjent historieforteller. Han har sett flere barn reagere pÃ¥ grøssere, men har aldri opplevd at barn har blitt voldelige etter Ã¥ ha lest eller hørt skrekkhistorier.Â

- USA er nesten kjent for den typen hendelser. Jeg vet ikke hva de holder på med i USA, det er snakk om saker som aldri skjer i Norge, Skandinavia eller Europa. Det er vanskelig å si hvorfor det er slik, for det skjer jo aldri her. Kanskje ungene våre er mer oppegående, sier Svingen til Dagbladet.

Han mener barn har lett for å skille mellom fiksjon og realitet.

- Barn går inn og ut av spenningen og det skumle, og jeg har inntrykk av at de på lik linje som oss voksne klarer å skille mellom hva som er sant og ikke.

- Pedofil mann i app

Men Barnevakten er uenig, og mener mange barn enkelt lar seg skremme.

- Barn har i all tid funnet en viss spenning i fortellinger som kan høres troverdig ut, der de er usikre på og litt redd for om historien faktisk stemmer. Vi har sett det i kjedebrev, i SMS-er man «må» sende videre. Appen «Talking Angela» har skremt mange barn, fordi de har fått høre en vandrehistorie om at det sitter en pedofil mann inni appen, som kan se alt de gjør, sier Clausen Moe.

- Vi har måttet fortelle mange barn og deres foreldre at dette ikke stemmer. Fortsatt tror noen barn at det stemmer, så det tar tid fra et slikt fenomen oppstår, til alle vet at det de har fått høre eller lese, ikke er sant, sier hun. 

Barnevakten holder til stadighet foredrag for barn og voksne, blant annet om nettvett.

- Hendelsene i USA er svært alvorlige. Det er snakk om stadig yngre barn som kanskje trenger en påminnelse om at det de ser, ikke er virkelig. 

Clausen Moe ber foreldre høre pÃ¥ barna sine, og ikke bli skremt om de skulle fortelle at de har sett forferdelige ting – ekte eller ikke – pÃ¥ nett.

- Informasjonen er der, nettet er Ã¥pent og barn deler – men jeg tror det er viktig Ã¥ snakke med barna om det de ser pÃ¥ nett. Man mÃ¥ spørre dem om de har sett noe ekkelt – uten Ã¥ overreagere om de skulle svare at de har sett noe ekkelt. De har ofte behov for Ã¥ snakke om det de ser. 

- De fleste barn får etterhvert god dømmekraft, og lærer seg å vurdere hva som er virkelig og ikke. Deres naturlige nysgjerrighet får dem til å søke på nett etter det som er spennende og litt skummelt, og ikke en del av sin vanlige hverdag. Men, fra å lese og se, til gjennomføring av en lignende handling, er nok fjernt for de fleste, sier hun.

- Det skremmer nok barn i Norge, det at slikt som i USA skjer. Det er nok ingen god idé å spørre 11-, 12-åringen din «har du hørt om «Slender Man»? Spør heller om de har sett noe på nettet som de ønsker å prate med deg om.