bilindustrien

Rett etter kl. 05 lokal tid kom nyheten om valgresultaet fra Glasgow fram til George-plassen, uoffisielt døpt uavhengighetsplassen, midt i byen. 

Glasgow sa ja til skotsk uavhengighet. Den største byen var vunnet med 53 mot 47 prosent. Hundrevis av ja-tilhengere jublet, tutet og danset jenka.

- Kan vi fortsatte vinne? spør Leo Henderson en kamerat.

- Kanskje, svarte kameraten.

Nei dro fra

Svaret skulle komme ganske få minutter senere: Det var for lite, for sent. Resten av landet sa nei.

- Jeg frykter vi kommer til å være styrt fra London for alltid, sier Fiona Gurley.

Hun fulgte BBCs valgsending fra mobilen. Andre hadde allerede sluttet å følge med, og heller fortsatt festen. 

- Dette vil bare tjene rike, som nå vil bli enda rikere, sier hun.

- Flau

Fra midten av plassen ljomet «We love you Scotland, we do», og mindre hyggelige sanger om statsminister David Cameron. Samtidig tikket nye resultater inn. Nei dro videre fra. Uavhengighetshåpet forsvant. Rett før kl. 06 kom resultatet fra Edinburgh: 61-39 i favør nei.

- Jeg er skuffet. Fryktelig skuffet, sier David McKenzie.

Han tørker tårer.

 Jeg drømte om om at barna mine skulle få vokse opp i et fritt Skottland. Vi tas ikke på alvor i Storbritannia. Storbritannia er England. Storbritannia er London, sier han.

- Flaut

I sekstida var ogsÃ¥ det matematiske hÃ¥pet for ja-tilhengerne pÃ¥ den uoffiselle uavhengighetsplassen ute.Â

- Dette er flaut, sier Kirsty Brown.

- Skottland har stemt nei fordi vi er for redde redde, sier venninnen Rachel Fraser.

Det endelige resultatet ble 55-45 i favør nei-sida. 

Kl. 06.15 lokal tid gikk Skottlands førsteminister Alex Salmond på scenen i Edinburgh. Han sa han aksepterte nederlaget, og ba folket gjøre det også. Men han sa han forventet økt selvstendighet uansett.

- Det kom noen løfter seint i valgkampen om økt selvstyre. Vi forventer at de holdes, og at det skjer raskt, sier han.

Også Better Together-leder Alistar Darling sier han nå ville kjempe for å få gjennomført selvstyreløftene som er gitt.

• NB: Karen som er kalt «kamerat» i starten av teksten lot seg først intervjue av Dagbladet under fullt navn. Han fortalte hvor skuffet han var over utfallet. Noen minutter etter intervjuet kom han bort og sa: «Du, beklager. Men jeg stemte nei. Jeg bare lata som jeg stemte ja fordi jenta jeg satt ved siden av var så ivrig ja-tilhenger. Skjønner? Ok. Takk!»