bilindustrien

(Dagbladet): Ulveman vet hva han snakker om, for han har selv vært med på overgangen fra å lede en nordisk regjering til å styre Nato. Ulveman var Fogh Rasmussens fremste såkalte «spindoktor» i fire år som statsminister i København. Så ble han med til Brussel for å fortsette som Fogh Rasmussens nære hjelper der, denne gang med tittelen spesialrådgiver for strategisk kommunikasjon.

Han varsler et brutalt møte med Nato for den tidligere norske statsministeren.

- Stoltenberg vi se tilbake på tiden som statsminister som en deltidsjobb, sier han.

- Men det er jo en stor jobb å være statsminister i Danmark eller Norge også. Døgnet har ikke mer enn 24 timer. Er det ikke vanskelig å tenke seg at en jobb kan bli mer omfattende?

- Jeg tror ikke det er så stor forskjell på å være statsminister i Danmark eller Norge når det kommer til arbeidspress. Den parlamentariske kulturen i de to landene er ganske lik. Stoltenberg kommer til å skjønne hva jeg mener når han har vært i Brussel en stund, sier han og ler.

Som Nato-topp må du hele tiden forholde deg til 28 regjeringer i medlemslandene, i tillegg til 41 andre land som har løsere formalisert tilknytning til alliansen.

- Man skal holde utrolig mange møter hver eneste dag. Langt flere enn det man har som statsminister. Det er møter med ambassadører og alle mulige lands statsministre,  forsvarsministre og utenriksministre. Alle vil ha møte med Natos generalsekretær, sier Ulveman.

Samtidig skal han reise rundt å besøke alle medlemsland og partnerland, og han må ikke minst besøke de aktive Nato-operasjonene, som i Afghanistan og Kosovo. Reisene skjer med et fly som det belgiske forsvaret stiller til disposisjon.

- Det er ikke noe luksusfly, akkurat, sier han.

Får jobben

Selv om han sluttet i Nato-toppen i 2011 har han fortsatt god kontakt med tidligere kollegaer i Brussel. Han er helt sikker på at jobben som Natos øverste leder nå venter på en nordmann.

- Stoltenberg får posten. Det sier alle mine kilder i Brussel, sier han.

I går gikk også Storbritannias statsminister David Camron ut og støttet Stoltenberg offentlig.

- Jeg mener Jens Stoltenberg vil være en utmerket kandidat. Jeg har jobbet tett med ham og mener det vil være svært bra å ha en slik kandidat som har hatt et høyt verv i hjemlandet, sier Cameron ifølge Reuters.

Gode råd til Stoltenberg

Når Stoltenberg ankommer Brussel har Ulveman følgende råd å gi:

- Det vanskeligste er å sette sin egen dagsorden som generalsekretær. Han må selv klare å bestemme hva han selv prioriterer. Hvor det er han vil bruke sine ressurser. Han kan ikke klare å rekke over alt som kreves av ham.

- Han kan bli slukt av «møtehelvete»?

- Ja, absolutt. Det er en fare for å bli slukt fullstendig av systemet. Gjør han det vil han bli sittende i timelange møter og diskutere militærtekniske detaljer som ikke interesserer han.

Han anbefaler også Stoltenberg å passe godt på de kontaktene han allerede har i verdens regjeringer.

- Det er også viktig at han beholder sitt politiske nettverk i medlemslandene. Han må ikke bare forholde seg til Nato-ambassadørene, men må fortsette å ha kontakt direkte med hovedstedene. Det er ikke alltid overenstemmelse med det en regjeringssjef mener og det en diplomat i Brussel mener. Han må passe på å holde på sitt eget nettverk så han selv kan danne seg en mening om hva som er holdningen i hovedstedene, sier han.

Men Ulveman har god tro på at Stoltenberg vil klare dette, og tror ikke det vil bli et problem at Ap-lederen tidligere ikke har vært så synlig opptatt av sikkerhetspolitikk. 

- Det er først og fremst politisk lederskap som er viktig, og ikke en fagpolitisk leder. Stoltenberg har alle forutsetninger for å bli en god generalsekretær. Som regjeringssjef har han jo uansett holdt på mye med utenriks- og sikkerhetspolitikk. Selvsagt ikke så mye som hvis Norge hadde vært med i EU, men likevel.

Fogh Rasmussen fikk et mandat til å reformere Nato. Det gjorde de blant annet ved å bli mer synlige i sosiale medier og være mer aktive for å påvirke meningsdannelsen i medlemslandene.

- Jeg tror at med en norsk, tidligere statsminister vil en slik kommunikasjon fortsatt være prioritert. Det er utrolig viktig at det er en tidligere regjeringssjef som får jobben, og ikke en diplomat eller en utenriksminister som kanskje har en mer defensiv kommunikasjon.

Problemland

Dagbladet spør om det finnes noen problemland Stoltenberg må være på vakt overfor.

- Det er klart at Frankrike er spesielt. Det skjedde et skifte der med Hollande. Han ønsker at EU skal være det sikkerhetspolitiske organet og så skal Nato stort sett bare være en militær organisasjon som ikke blander seg inn i politikken.

Det er også en utfordring med Tyrkia.

- Tyrkia er stort og viktig på mange måter. Geostrategisk er det veldig viktig at Tyrkia vender seg mot Europa og ikke mot Asia. Derfor strekker man seg langt for å imøtekomme Tyrkia, sier han.

Supertanker

Han forteller at Stoltenberg vil få ta med seg noen nøkkelmedhjelpere, på samme måte som han selv fikk bli med Fogh Rasmussen.

- Det er tradisjon for at sjefen for generalsekretærens kontor blir en nordmann — en fra hjemlandet som generalsekretæren er fortrolig med og har jobbet med i mange år. Men det vil ikke være god tone om han kommer inn og besetter mange nøkkelposisjoner med nordmenn. Nato er en internasjonal organisasjon.

I tillegg til den nærmeste staben består generalsekretærens kontor av visegeneralsekretærer Sandy Vershbow fra USA, et pressekontor og en egen liten tankesmie.

- De er tre-fire personer som tenker strategisk framover. Hele toppsjiktet i Nato er veldig profesjonelle folk – de beste fra medlemslandene, sier han.

Om sin egen overgang fra Borgen i København til Brussel sier han.

- Å gå fra et statsministeriet til en stor internasjonal organisasjon er et kjempesprang. I Danmark tar man telefonen og forteller folk noenlunde hvordan ting er når de ringer. I Nato er alt en mye større prosess. Det er en supertanker som skal styres.