bilindustrien

(Dagbladet): – Foreldre bør ta utgangspunkt i at deres barn kan delta i mobbing.Â

Det sier høyrepolitikeren Henrik Asheim (31) som sitter i utdanningskomiteen på Stortinget.

Han viser til Utdanningsdirektortoratets Elevundersøkelse som komiteen hvert år får tilsendt.

- Elevundersøkelsen viser at det er mobbing på alles skoler. For hvert barn som mobbes, er det ganske mange barn som er med på denne mobbingen. Foreldre bør nesten ta utgangspunkt i at det kan hende ditt barn er med på den mobbingen, sier Asheim til Dagbladet.

Han tror det er veldig vanskelig for lærere og rektorer å ta opp dette med foreldrene.

– En av grunnene til at lærerne sliter med Ã¥ ta tak i dette er at det ikke bare er snakk om Ã¥ fortelle at ditt barn holdes utenfor, men ogsÃ¥ at ditt barn er med pÃ¥ Ã¥ utestenge andre. Jeg tror mange lærere og rektorer kvier seg for Ã¥ ta tak i dette fordi det er en ganske grov beskylding Ã¥ komme med, sier han.

Tror det beste om sine barn

- Foreldre tror alltid det beste om sine barn, men jeg mener alle foreldre bør snakke med sine barn om dette.  De bør også være veldig bevisste på hvordan de snakker om andre mennesker. Måten du snakker hjemme kan være med på å oppdra til å mobbe, sier Asheim.

Han påpeker at mobbesakene som har vært framme i media de siste ukene har vært svært hjerteskjærende saker, der mobbingen har gått veldig langt.

– Det begynner gjerne med at noen holdes utenfor eller oppleves som litt annerledes. Det trenger ikke være ondskapsfullt ment. Barna kan selv være ignorantert til at de er med pÃ¥ Ã¥ holde noen utenfor. Det er summen av disse tingene som etter hvert skaper de store vanskene. Vi som politikere kan lage handlingsplaner og styre pÃ¥, men det som skjer hjemme er noe av det aller viktigste for Ã¥ hindre at det utarter seg til disse grusomme historiene vi har hørt nÃ¥, sier han.

Skal gå i fakkeltog

Asheim avviser ikke at også politikerne har et ansvar i mobbearbeidet.

– En viktig ting er at vi nÃ¥ fÃ¥r et utvalg som skal fortelle oss hva som faktisk fungerer. En feil som har blitt gjort er Ã¥ sette i gang tiltak i panikk, som senere har vist seg Ã¥ ikke fungere eller til og med gjøre ting verre, sier han.

– Elevundersøkelsen viser at 10 prosent av elever i norsk ungdomskoler opplyser at de ikke har noen venner. De blir ikke nødvendigvis mobbet, men holdes utenfor og er ensomme. Jeg mener vi mÃ¥ sørge for at skolene tar tak i dette. Vi pÃ¥ Stortinget kan ikke gÃ¥ inn i disse sakene, men det mÃ¥ lærere og rektorer ta tak i, sier Aaasheim.

Søndag vil han gå i fakkeltoget mot mobbing i Oslo, som er startet av 14 år gamle Villemo Hatland og moren hennes.

РNoen ganger samler vi oss i det norske samfunnet mot rasisme eller andre ting som vi som samfunn ikke vil ha. Dette ble til og med satt i gang av ei jente som selv hadde blitt mobbet. Det er veldig flott. Det er viktig ̴ vise at vi ikke aksepterer mobbing, sier han.

Søttes av psykolog

Psykolog og stipendiat Erling W. Rognli gir Asheim rett i at foreldre bør ta utgangspunkt i at det kan hende at deres barn deltar i mobbing.

«Å erkjenne at ens egne barn har mobbet andre gjør at man som forelder kan gi et avgjørende bidrag til endring av situasjonen. Når vi snakker om mobbere som en slags spesiell og avskyelig gruppe gjør vi det veldig vanskelig for foreldre å åpne opp for denne erkjennelsen», skriver han i en kommentar hos NRK Ytring i dag.

– Noe av det jeg prøver Ã¥ si, er at nÃ¥r den offentlige debatten blir preget av at mobbing er noe annerledes og avvikende, sÃ¥ blir det vanskeligere Ã¥ gjøre noe med det. Fra forskningen vet vi at det er forebygging som hjelper, det er før det skjer at vi virkelig kan gjøre noe. Vi vet at foreldreinvolvering er veldig viktig. Vi mÃ¥ nettopp godta at vanlige barn med høy selvfølelse ogsÃ¥ kan mobbe ander barn, sier han til Dagbladet, og legger til:

– Men kanskje vi ikke skulle omtale dem som mobbere. Da høres det som en spesiell klasse. Vi vet at mobbing er noe som veldig mange under gale omstendigheter kan komme til Ã¥ gjøre og under gale omstendigheter kan bli utsatt for.