Mer fra Dagbladet Meninger:
Helter og soldater fyller parlamentet
Søndagens valg løser få – hvis noen – problemer i Ukraina.
OL bare for diktatorer
Ikke bli overrasket om tvang, fengsel og tortur blir benyttet for å få lekene på beina.
Jeg har kommet i «uløkka»
Fordi jeg hørte etter og gjorde det Erna sa.
Slagordet gjør meg irritert, disse kampanjene har irritert meg i årevis.
Sexy sykdom.
Jeg har snyltet på offentlige trygdeordninger, uten skam
Brev fra en latsabb
Send oss en kronikk eller et debattinnlegg!
En overordnet grunn til at det ikke blir noe OL i Oslo i 2022 er at OL skulle ha en demokratisk og folkelig forankring. OL skulle være et nasjonalt anliggende som skulle tåle skiftende regjeringer fram til 2022.
I tillegg skulle OL ha folkelig forankring, ikkeno OL uten at folket er entusiastiske, hevdet både statsminister, kulturminister og opposisjonspolitikere.
En demokratisk og folkelig forankring av OL vil vi finne i de fleste demokratiske land. Polen, Slovakia, Sverige og Tyskland har sagt nei etter demokratiske prosesser. Nettopp fordi OL- beslutningen blir demokratisert, parallelt med at kostnaden stiger, så risikerer vi at færre demokratiske land ønsker seg OL.
I framtiden risikerer vi derfor mer og mer diktatorenes OL. I 2022 går OL til Kina eller Kasakhstan hvor ingen av de demokratiske premissene er interessante. Disse landene har søkt om OL selvsagt uten å spørre folket. Snarere tvert imot, å ytre seg mot OL vil være forbundet med stor fare.
Motivene for eliten i Kina er at OL skal åpne nye økonomiske muligheter, samtidig skal et storslagent OL nok engang vise kinesisk storhet, styrke og effektivitet. En ekstra bonus vil det være å vinne medaljer, men det er ikke viktig.
Kasakhstans diktatoriske ledere er ikke i samme liga som kineserne, men er flinke de også i korrupsjon, mangel på demokrati og grove brudd på menneskerettighetene. I forbindelse med at Kina planla og gjennomførte Beijing OL i 2008, ydmyket de IOC ved fullstendig å neglisjere forventninger om styrkede menneskerettigheter.
Ytringsfriheten ble innskjerpet, hele tettsteder med folk ble tvangsflyttet, og det ble avdekket slavelignede arbeidsforhold i forbindelse med anleggsarbeidet. Ja, til og med et nytt henrettelseskammer ble bygd samtidig med OL.
Hva kan vi forvente av diktaturet Kasakhstan? Mye av det samme, de vil feie over folket med hard hånd, slik de har for vane.
Her hos oss har OL-debatten vært graving i egen sandkasse som om OL kun handler om Norge. De som var mot OL i Oslo 2022, bør nå vise at OL-engasjementet er internasjonalt, og at de står bak et demokratisk, rettferdig og pampefritt OL uansett hvor i verden OL arrangeres. Taushet nå er usolidarisk og egoistisk. Det er nå det viktigste OL engasjement burde begynne.
Hvis Kina blir tildelt lekene, må Norge gjøre alt vi kan for å bidra til et demokratisk og rettighetsbasert OL. Dette bør også IOC kunne støtte. Et OL i Beijing 2022 som blir like krenkende for tusenvis av mennesker som Beijing 2008, vil være ødeleggende for IOC, og oppslutningen om OL.
Vil norsk idrettsbevegelse og norske politikere ta med seg høstens norske OL-engasjement og investere i menneskerettigheter for befolkningen i Kina eller Kasakhstan? I det Olympiske charter slår IOC fast at et av målene med den olympiske bevegelse er å bygge opp økt forståelse mellom mennesker og dermed bidra til å skape en bedre og mer fredelig verden.
Dette ignorerte Kina i 2008.
Dette risikerer vi at de eventuelt også ignorerer i 2022, og på den måten fortsette å latterliggjøre OL-bevegelsen.
Men kanskje er det slik at OL-charteret kun er mulig å oppnå i reelle demokratier? Dette er en utfordring, men samtidig en gigantisk mulighet. Norge må ta initiativ til noen betingelser for tildeling, og vår egen deltagelse. Sammen med IOC kan vi faktisk bruke OL til å presse fram demokratiske reformer.
Vi fikk kaffen i vrangen da vi leste at IOC forlangte gratis drinker av kongen. Vi ville ikke ha noe sånt i Norge. Men i Beijing eller Almaty vil det garantert bli enda verre. Kasakhstans president Nazarbajev ønsker seg et pompøst, gigantisk og elitedyrkende OL også for å hylle seg selv.
Et billig-OL, uten luksuriøse privilegier til statsledere og IOC-topper, vil ikke gi samme politisk uttelling. Men skal vi akseptere pamperi og grådighet i Almaty eller Beijing? Bør ikke vårt anti-IOC argument også gjelde der. Det vil være en viss logisk konsekvens å si at det vi er imot i Oslo, er vi også imot i Almaty eller Beijing.
Med andre ord, Norge må si nei til OL uansett - hvis ikke IOC skjerper seg.
Et OL i framtiden overlatt til diktatorer vil ødelegge mange mennesker, men også IOC og framtidens lyst og engasjement til deltagelse. Norsk idrett, sammen med norske myndigheter har ikke noe valg. De må la vær å delta i OL hvis ikke IOC skjerper seg, eller vertslandet arrangerer et OL i kjølvannet av ufrihet, tvang og tortur.
Kanskje var det mer fart i prinsippene før i tiden. I protest mot Hitler og nazi-Tysklands OL i 1936 ble det planlagt en alternativ folke-olympiade til Barcelona. Ideen var god selv om arrangementet aldri ble noe av. Derimot i 1980 ble OL i Moskva boikottet av rundt 60 land på grunn av Sovjets nylige invasjon i Afghanistan. Skal vi ta like modige debatter nå?