Mer fra Dagbladet Meninger:
Ekstremistenes nyttige idiot
Handke bruker sitt litterære omdømme til å legitimere folk som sto for de verste massakrer etter andre verdenskrig.
- I Norge kan vi håndtere ebola
Et moderne helsevesen har helt andre forutsetninger
Hvorfor skal vi gjøre barnas hverdag mer ensfarget?
En lei barneboktrend.
Siv med skreddersøm
Når Siv Jensen legger frem sitt første statsbudsjett imorgen, vil hun skuffe mange velgere. Sine egne.
Vi vet allerede at de lider
Det er ikke kontroversiellt at pelsdyrhold ikke er forsvarlig
Send oss en kronikk eller et debattinnlegg!
Regjeringen har lagt lista høyt. I ett år har de sagt, døm oss på vårt første budsjett. Da skal vi virkelig vise hva vi står for. Det har noe for seg, selv om det ville være trist for landet om hver ny regjering brukte et år på å komme i arbeid med egen politikk.
Selvsagt er det ikke sånn. Hvis folk hadde visst hvor mye regjeringen kan gjøre uten å spørre Stortinget, hadde de skjønt hvorfor statsråder har en tendens til å bli arrogante. Men først i morgen vil vi se hva Høyre kan få til med Frp på laget og Venstre og KrF som støttespillere. At de må spise i seg feite valgløfter og kjepphøy opposisjon, må de kyniske av oss ta for gitt. Det skjer ved ethvert regjeringsskifte, selv om det aldri er vakkert. Men de har fortsatt å være kjepphøye i regjering og sagt, bare vent!
Så det blir spennende å se hvilke prioriteringer Solberg-regjeringen gjør for å forandre Norge i sin retning. Velgere som tror partiprogrammer og utspill i opposisjon vil innfris i første budsjett, vil bli forbanna — som Siv Jensen selv har sagt for å forberede seg på stormen. Men det vi andre kan og bør forvente er et klart veivalg og noen grep som bryter med forrige regjering, annet enn skattelette og tillatelse for bergensere til å banke motstandere på hjemmebane.
Det er ikke enkelt i et budsjett som i all hovedsak er bundet opp i faste poster, og som uavhengig av regjering synes uforanderlig i det store og hele. Så spørsmålet er hvor stor innflytelse har Frp på budsjettet? Fremskrittspartiet har i 40 år ventet på dette øyeblikket. I nesten like mange år har partiet lagt frem alternative statsbudsjett som er blitt slaktet, latterliggjort og forkastet.
Frp har fnyst av kritikken, foraktfullt kalt Finansdepartementets tallknusere for skredderøkonomer og blånektet for at de har prøvd å oppheve økonomiske tyngdelover når de ville bruke mer penger enn alle andre. Det har gitt både velgere og tillitsvalgte håp om at Frp kan snu opp ned på tradisjonelle budsjetter bare de får makt. Nå har de fått den. Og da er det plutselig ikke så enkelt.
Bruk oljepenger så det monner, svarte Frp?s tillitsvalgte i en rundspørring Dagbladet foretok i høst. Godt over halvparten tok til orde for drastisk økt oljepengebruk. Over halvparten av de nesten 700 som svarte mente finansministeren burde utnytte handlingsregelen maksimalt eller sprenge den.
Dessverre, vil flere si, går Norge glipp av et slikt eksperiment. Det virker unektelig fristende å kunne bruke oljepenger på alt vi mangler, og nå kunne alle som ikke stemte på Frp, være med på den ville ferden. Hva om de hadde rett? Jeg har ikke prinsesse Märthas synske evner, men jeg tipper flere enn Frp?s velgere håpet partiet skulle riste litt i norsk konsensus når det først kom i regjering.
Men i regjering er ikke Frp så raus og gøyal. Det har ikke lenger penger til alt og er langt i fra systemkritisk. Det er like før Siv Jensen begynner å snakke hedmarking, deklamere dikt om skogen som metafor for velferdsstaten og tar på seg morsomme hatter.
I morgen klokken ti er Siv Jensen nede på jorda. Tyngdekraften var ikke opphevet likevel. Hun kommer til å være like ansvarlig som Kristin Halvorsen. Jensens budsjett er trygt innenfor handlingsregelen og prosentvis brukes det mindre av oljefondets avkastning enn noen gang. 2,8 prosent ble det lekket tidligere i høst, trolig et lavt anslag for å dempe forventningene, men uansett atskillig mer nøkternt enn Frp har vært uten regjeringsansvar og hva de tillitsvalgte håpet på. De får trøste seg med at finansminister Jensen likevel har mer penger å rutte med enn noen før henne.
Forventningene ser ikke ut til å la seg dempe. Nestleder Per Sandberg stilte harde krav i Dagbladet for noen uker sida. Vei, vei og atter vei. Dessuten avgiftskutt og lavere skatter. Dette statsbudsjettet er selveste lakmustesten om Frp er til å stole på, mener Jensens partifeller på Stortinget. Det bør ikke minst synes gjennom avgiftskutt.
Vei vil de få, men det er ingen eksklusiv Frp-sak. Allerede ligger det tunge og ambisiøse føringer i Nasjonal Transportplan som det er bred politisk enighet om, også når det gjelder jernbane og annen kollektivtransport. Denne regjeringen satser på ny finansiering, mer utbygging og raskere gjennomføring. Det er ikke Høyre imot, selv om det skjer etter Ketil Solvik-Olsens modell.
De høylytte forventningene om veisatsing, tyder på at Frp-ere med all grunn tar den for gitt, har dempet forventningene til resten og vil ta veiutbygging til inntekt for sin innflytelse. Men tross en forkjærlighet for fart og brede veier, er samferdsel ikke en sak Frp er tuftet på. Det måtte være bompenger, hvor partiet er parkert.
Avgifter derimot er Frp?s brød og smør. Vil for eksempel partiet få gjennomslag for å kutte i alkoholavgifter? I første statsbudsjett steg de tvert imot mer enn under de rødgrønne. Da hjelper det ikke med en ekstra taxfreekvote. Og skatter? Skal Frp fortsette å gi skattelette til de aller rikeste og ikke til folk flest?
Innvandring- og asylpolitikk er en annen nøtt. Venstre og KrF murrer allerede over at regjeringen i sin iver etter å sende ut asylsøkere bryter avtalen om å gi asylbarn egen behandling. De vil være på vakt.
Mange i Frp har vært sure over at pressen skriver om segway og poker, men lekkasjer tyder på at det kommer flere symbolsaker i budsjettet. Mindre moms på netthandel er ikke akkurat det som kommer til å ryste Norge. Frp-velgere kan derimot ta det helt med ro. Om de må leve med bompenger og høye alkoholavgifter, er Frp med å endre Norge. Kanskje ikke akkurat i den retning alle deres velgere håper på. En ting er kutt i kulturbudsjettet og NRK-lisensen, noe helt annet er kutt i trygder og skattelette til rikinger.
Men så lenge folk uten bil vil ha firefeltsmotorvei, er det bare å kjøre på.