bilindustrien

(Dagbladet): Organisasjonen Human Rights Watch (HRW) har publisert en oversiktsrapport over angrep på humanitære helsearbeidere, deres fasiliteter og pasienter verden rundt.

Organisasjonen slår fast at antallet angrep på humantiære organisasjoner er økende og får støtte fra Leger uten grenser og Røde Kors. Helse- og menneskerettighets-direktør Joe Amon i HRW sier at problemet er globalt.

- Vi ser det i land som Afghanistan, Pakistan, Sør-Sudan og Den sentralafrikanske republikk, sier han til Voice of america.

Rapporten gir en oversikt over hvilke angrep og drap de har registrert de senere åra.

Pervers logikk

- Jeg har fulgt det humanitære arbeidet i 20 år og jeg opplever absolutt at de siste åra har angrepene blitt hyppigere og respekten for humanitær hjelp bare minker, sier lege Morten Rostrup i Leger uten grenser til Dagbladet.

Rostrup var med å starte den norske avdelingen i Leger uten grenser og var tidligere internasjonal president i organsiasjonen. Han trekker fram konflikten i Libya som et eksempel på den negative utviklingen.

- Der var den perverse logikken at «hvis du behandler min fiende, er du min fiende.» Det å hindre folk i å få hjelp brukes som et våpen i konflikten, sier Rostrup, som mener konfliktene generelt på sett og vis har blitt enda mer brutale.

Skutt i sykesenga

Dagbladet omtalte tidligere i uka rapporten til Physicians for Human Rights som påstår at den syriske regjeringen og styrker tilhørende opposisjonen skal systematisk ha angrepet helsepersonell og klinikker de siste tre årene, ifølge en rapport

«Det har resultert i at mer enn 460 helsearbeidere har blitt drept, og en rekke klinikker og sykehus har blitt ødelagt», står det å lese i rapporten.

- Man følger ikke internasjonale og humanitære lover og regler. Tidligere sa vi at et sykehus i et konfliktområde var det tryggeste stedet å være. Det var en enighet at det ikke skulle angripes. I Sør-Sudan har vi eksempler på at pasienter blitt skutt i sengene sine og leger må rømme fra sykehusene, sier Rostrup.

Ett av flere eksempler der er fra 22. februar i år da Leger uten grenser-personell fant 14 lik på et sykehus, noen drept i sengene sine. Deler av sykehuset var nedbrent.

HRWs rapport trekker fram et eksempel fra Bahrain i februar og mars 2011. Sikkerhetsstyrker angrep allerede skadde demonstranter på sykehusene der de banket, torturerte og avhørte de skadde menneskene, ifølge rapporten. Tankser ble plassert utenfor sykehusene og leger ble arrestert. 48 helsearbeider ble pågrepet, flere torturert, ifølge organisasjonen.

- Blir sett på som vestlige

Leger under grenser er i gang med et registreringsarbeid for å finne omfanget av helsepersonellangrep verden rundt. Det kalles «Medical care under fire» og arbeidet skal være ferdig neste år.

- Angrep på hjelpeorganisasjoner er et stort og økende problem. Det virker å være en generell tendens til at humanitære hjelpeorganisasjoner i mindre grad blir sett på som uavhengige og nøytrale. Flere ser på organisasjonene som en del av den vestlige koalisjonen og dermed et mål, sier han.

Han har selv merket at lege-statusen i konfliktområder er truet.

- Da jeg var i Syria i 2012 ble jeg rådet til at dersom jeg ble tatt til fange eller lignende, så skulle jeg si at jeg var journalist og ikke lege da det var veldig risikabelt å være det. Heldigvis ble det aldri en slik situasjon, sier Rostrup.

- Dette problemet er jo hovedsakelig et problem for pasientene i sivilbefolkningen vi hjelper. Når organisasjonene er under angrep får ikke de skadde hjelp, sier han.

Tyrkia

Også Røde Kors er bekymret for utviklingen.

- Selv om Røde Kors fremdeles har god tilgang i krig og konflikt, er også våre hjelpearbeiderne blitt mer utsatt for angrep de siste åra, sier leder for folkerettsseksjonen i Røde Kors, Mads Harlem til Dagbladet.
 
Han sier de også har satt i gang et større arbeid for å kartlegge årsakene til at stadige flere helsearbeidere blir angrepet i konfliktområder.
 
- Grunnene er komplekse og kommer nok an på blant annet hvor det skjer og hva slags konflikttype det er. Men det er ingen tvil at statenes kriminalisering av humanitær bistand til væpnede grupper er med på å undergrave den nøytrale rolle som helsepersonell er avhengig av for å få tilgang i konfliktområder, sier han til Dagbladet.

Han trekker fram Tyrkia som et av de landene som har gått lengst på dette området.
 
- De har nå gjort det straffbart å gi helsehjelp til folk som demonstrerer i gatene. Denne tendensen er uakseptabel og ødeleggende for det arbeidet som helsearbeidere gjør i konfliktområder, sier Harlem.

I rapporten til HRW fremheves akkurat dette. I april i år starta rettssaken mot to leger som ga medisinsk hjelp til to demonstranter i mai i fjor. Legene står tiltalt for å ha assistert mennesker som har begått kriminalitet og for å ha begått hærverk mot et hellig sted siden de behandlet demonstranter i en moské. Legene risikerer opp mot seks års fengsel for å ha hjulpet demonstrantene.

Kunnskap

- Denne undergravelsen av nøytraliteten til humanitære hjelpeorganisasjoner truer vår sikkerhet i konfliktområder. Alle partene i en konflikt skal respektere uavhengigheten og nøytraliteten til humanitære organisasjoner. Å angripe helsearbeidere er en krigsforbrytelse, understreker Harlem.

Han tror blant løsningene på problemet ligger i opplysning og kunnskap.

- Å lære opp og spre kunnskap om arbeidet vårt i konfliktområdet er avgjørende. Både statene og væpnede grupper har et ansvar for å spre kunnskap om den særskilte beskyttelsen som helsepersonell har i væpnede konflikt til både deres væpnede styrker og sivilbefolkningen, sier Harlem.

Direktør Amon i Human Rights Watch mener det internasjonale samfunnet må gjøre mer og maner helseministerene verden over om å ta grep. Mandag 19. mai møtes mange av dem i Geneve i Sveits.

- De må bli enige om å gjøre mer på dette området. Disse angrepene undergraver hele den grunnleggende tilgangen til helsehjelp folk trenger, sier han.