bilindustrien

BERGEN (Dagbladet):  De helt unike kaldtvannskorallene langs norskekysten kan forsvinne helt mot slutten av dette århundrede, men surt hav påvirker også andre arter. Arter med kalkskall som blåskjell, østers og kamskjell er først truet. Deretter kommer hummer, krabber, reker og andre skalldyr som ikke har reine kalkskall, men hvor kalk kan ha en viss betydning for skallkvaliteten.

Problemet med økt karbondioksid er at ett av byggestoffene for kalk i havet – de verdifulle karbonatene – reduseres. Fra 60 grader nord vil vi ha undermetning av kalk i overflaten allerede om 35 år dersom vi ikke får til reduksjoner i CO2-utslippene. Skjell er bygd opp av kalk, mens skallet på skalldyr er avhengig av kalk for å bli herdet. I tillegg kan bittesmå planktonorganismer bli rammet. De er mat for fisken.

De mest utsatte havområdene for dette ligger utenfor Norge og nordover. I første omgang vil varmere vann gi større produksjon av fisk i våre områder. Samtidig vil det bli mindre produksjon av fisk i tropiske farvann.

40 prosent høyere

Dagens konsentrasjon av karbondioksid i havet er 40 prosent høyere enn de høyeste nivåene vi har hatt i løpet av de siste 600 000 år.

Seniorforsker Svein Sundby ved Havforskningsinstituttet i Bergen er en av hovedforfatterne av et kapittel om havet i del to av den femte hovedrapporten om klimaendringer. For første gang er verdenshavene blitt behandlet av FNs klimapanel. Sundby legger fram sine funn sammen med de andre norske hovedforfatterne av Det internasjonale klimapanelets rapport for virkningene på natur og samfunn. Det skjer på en pressekonferanse i Miljødirektoratet i Oslo i dag.

Felles for alle planter, enten de er i havet eller på land er at de trenger lys, næringssalter, vann og karbon for å vokse og produsere plantemateriale. I tillegg virker temperaturen inn på hvor raskt produksjonen skjer.

- Disse fem grunnleggende faktorene for planteveksten varierer fra ekvator til polene, fra hav til land og fra lavland til høyfjell. Som følge av værets og klimaets naturlige vekslinger varierer også disse faktorene gjennom døgnet, fra dag til dag, fra årstid til årstid og fra år til år, sier seniorforsker Svein Sundby til Dagbladet.

Faste og klare tiltak

Han understreker at det økte opptaket av karbondioksid i havet ikke er noen enkel affære, men studiene viser at problemene er så alvorlige at det ikke er mulig lenger å drive «business as usual». Dramatiske tiltak må iverksettes nå.

- Karbonet i havet finnes i flere former enn gassen CO2, og de ulike formene er knyttet sammen i en kjemisk likevekt. Mer CO2 rokker ved denne likevekten, noe som blant annet fører til forsuring av havet. Konsekvensene er at skallet til blåskjell, koraller og noen arter plante- dyreplankton blir satt under press når miljøet rundt dem blir surt nok, forklarer Svein Sundby.

Gjennom stadig økende eksosmengder fra forbrenning av kull og olje er mengden karbondioksid i atmosfæren økt med over 40 prosent de siste 150 årene. Økningen av karbondioksid i atmosfæren har en dominoeffekt. Gassen virker isolerende på jordas varmetap til verdensrommet med det resultat at den globale temperaturen øker. Det blir som å etterisolere huset. Med ekstra lag med Glava i vegger og tak blir det garantert varmere i huset dersom du fyrer like mye som før.

Dominoeffekt

Økningen i karbondioksid endrer temperaturen og således én av de fem faktorene for planteproduksjon. Men dominoeffekten stanser ikke der. I tillegg endrer temperaturen også vind, skyforhold, nedbør og fordampning. Dermed endres også resten av faktorene som bestemmer planteproduksjonen: lys, vann og tilførsel av næringssalter.

- Det egentlige problemet med økt karbondioksid er at ett av byggestoffene for kalk i havet, de verdifulle karbonatene, reduseres. Vi kan si at CO2-en spiser dem opp. Det fører til stress hos dyr som danner skall, og direkte opptæring av skallet fra døde organismer. Så rart det enn høres ut, vil tilførselen av CO2 fra havoverflaten føre til tæring for de kalkdannede dyrene på store havdyp først, sier Svein Sundby.

Årsaken er at kalkskall lettere går i oppløsning ved lav temperatur og høyt trykk, slik situasjonen er nedover i dypet. Etter hvert som tilførselen av karbondioksid fra atmosfæren øker, kryper kalktæringen stadig oppover mot overflaten. I Norskehavet har nivået for kalktæring allerede hevet seg fra 2400 til 2200 meter, og mot slutten av århundret vil det ligge over kontinentalsokkelen på rundt 300 meter. All kalk under dette nivået vil gå i oppløsning.

- Nytter å gjøre noe

- Dette er framtidsutsikter som ikke må få skje, men hvis vi starter med solide tiltak nå vil vi klare å stanse den farlige utviklingen. All den forskningen som nå kommer fram i de nye rapportene fra Klimapanelet viser at vi må kutte nå. Forsuring av havet er et veldig godt eksempel på at det nytter å gjøre noe.

- Alle våre anstrengelser vil hjelpe. Vi kan ikke vente. Studiene av virkningen av forurensning av marine organismer er helt i sin begynnelse. Vi snakker om en helt ny vitenskap. Endelige svar får vi ikke før om 15 til 20 år. Da er det altfor seint å starte med kutt i den omfattende forbrenningen av kull, olje og gass, sier seniorforsker Svein Sundby.

Selv om det foreløpig er vanskelig å trekke bastante konklusjoner om hvordan havforsuringen påvirker alle organismer i havet, er det ingen tvil hos forskerne om at det vil redusere antall arter i alvorlig grad.