bilindustrien

BYLARM: Den ser kanskje litt tilfeldig sammenrasket ut, denne bergenskvintetten:

En vokalist med både stil og moves hentet fra Ian Brown via Sturle Kvilekval, en sologitarist som ter seg som en tenåringsutgave av Knut Schreiner, en rytmegitarist som ser ut som han ville banket deg opp om du bråkte med lillebroren hans, og et tromme- og basskomp som kunne vært de andre guttas eldre fettere.

Men det er svært lite ved Hjerteslag som høres sammenrasket ut. Litt overraskende, faktisk, for i innspilt form har bandet en rufsete uvøren sjarm over de småmelankolske punkelåtene sine.

På konsert, derimot, er dette reinspikka, supertight riffbasert punkrock. Kor-refrengene peker til Ramones og gitarlyden til tidlig britisk punk, men soloene levner liten tvil om innflytelsen fra et visst norsk death punk-band med sin egen jugend.

Det sitter som et skudd, bekreftet av et publikum som ikke nøler med å kaste seg med og klappe takten før siste utblåsning.

Fram til nå har Hjerteslag vært en hjertesak stort sett forbeholdt vestlendingene. Det kommer veldig snart til å forandre seg.