bilindustrien

I forrige uke fikk Dagbladet tilgang til nærmere fem hundre sider med etterforskningsmateriale fra PST som gjelder diplomaten, og en rekke andre diplomater som var i overvåkingspolitiets søkelys. I flere avhør med overvåkingspolitiet fortalte diplomaten om hvordan han ble presset av KGB. I 1971 innrømmet han å ha gitt UD-dokumenter til KGB, men han påsto at det var snakk om ugraderte dokumenter.

I et intervju med dokumentar-regissøren og forfatteren Ola Flyum i mai 1993, fortalte den nå avdøde Nikolaj Krymov om sin rolle i «Oscar»-saken. Krymov var sjef for skandinavisk avdeling i andre hoveddirektorat. Før han ble leder, hadde han eneansvaret for å overvåke den norske ambassaden.

Haaviks arvtaker

Krymov hadde lenge hatt god kontroll med ambassaden ettersom deres norske storspion Gunvor Galtung Haavik rapporterte jevnlig om hva som foregikk. Da hun dro fra Moskva i 1956, ønsket han en ny kilde i den norske ambassaden.

To personer pekte seg ut: Den nye ambassadesekretæren Ingeborg Lygren – som overtok etter Haavik – og den nye ambassaderåden «Oscar». De ankom Moskva henholdsvis i 1956 og 1957.

I 1957 våknet KGBs interesse for den norske ambassaden for alvor. Ettersom alle amerikanske statsborgere var under tung overvåking, trengte CIA hjelp fra samarbeidende tjenester. Den norske etterretningssjefen Vilhelm Evang sa ja til et slikt samarbeid. «Oscar» var ikke en del av dette, men to av hans kolleger ble CIA-kurerer – deriblant ambassadesekretæren Ingeborg Lygren.

Kartla diplomaten

Krymov innledet en omfattende kartlegging av «Oscar». Han var beleven og selskapelig, spilte klaver og var svært språkmektig. Han snakket flere europeiske språk – deriblant russisk. Det som imidlertid gjorde han interessant for KGB, var hans interesse for russiske menn. På 50-tallet fantes det spesielle klubber i Moskva hvor disse frekventerte. «Oscar» var uforsiktig og fikk et nært forhold til en homofil russer.

Nikolaj Krymov fikk hentet russeren til avhør og tvang han til å bli lokkedue for KGB. Dagen etter dro den sterkt pressede diplomaten til ambassaden.

Ifølge Krymov la diplomaten alle kortene på bordet til ambassadøren og ble umiddelbart sendt tilbake til Norge. Nikolaj Krymov la «Oscar» på is.

I 1967 sluttet Krymov som leder for KGBs skandinaviske avdeling i kontraspionasjen. Han fikk aldri vite om «Oscar-saken» ble reaktivert:

- Finnes bildene av «Oscar» fortsatt i KGBs arkiver?, spurte Flyum i 1993.

- De vi aldri bli ødelagt. Ingen vil heller se dem. Bare når noen høyt der oppe vil se dem, kan de bli tatt fram, svarte Nikolaj Krymov og smilte.

- Skal ha gitt tusen dokumenter

KGB residenturaen i Oslo fortsatte å studere diplomaten i Norge. Han arbeidet en periode som 2.-sekretær i Utenriksdepartementet (UD). Seinere fikk han jobb som charge d’affaires i Aten. I 1967 ble kontakten gjenopprettet på det som kalles for «noncommittal» basis, altså i uforpliktende former. Den norske diplomaten var ekstremt kritisk til det militære diktaturet i Hellas og dette ble brukt av KGB til å etablere en konfidensiell kontakt med ham.

I Mitrokhin-arkivet står det: «NN (diplomaten) samtykket i å ha konfidensiell kontakt og som et resultat av dette overleverte han et antall hemmelige dokumenter som angikk greske forhold. Som gjenytelse mottok han verdifulle gaver, spesielt to ikoner.»

I 1971 ble diplomaten inkludert i KGB-nettet som «dokumentagent», står det i PST-dokumentet. Han hadde ofte møter med den russiske ambassaderåden Vasilij Andreevitsj Vorobiev, den samme mannen som var føringsoffiser for Douglas Britten, en sjeftekniker ved RAF (det britiske luftforsvaret) som ble dømt til 21 år i fengsel for spionasje til fordel for Sovjet i 1968.