bilindustrien

(Dagbladet): – De fire borgerlige partiene fikk ved stortingsvalget en ledelsesmargin i forhold til de rødgrønne på 13 prosentpoeng. Etter ett år har regjeringen mistet mer i oppslutning enn det som er vanlig på fire år. Det er en dramatisk nedgang, sier kommunikasjonsrådgiver og partner i Zynk, Sigurd Grytten, til Dagbladet.

Sammen med professor i økonomisk historie, Einar Lie, og spesialrådgiver Anne Kari Lande Hasle har han vurdert bevegelsen av politisk makt i 2014 for Dagbladet.

Mindre gjennomføringskraft

Statsminister Erna Solberg (H) og finansminister Siv Jensen (Frp) er landets mektigste politikere, men ifølge maktpanelet er regjeringens makt sterkt svekket gjennom året. Regjeringen fikk gjennom sitt første selvlagede budsjett i november, men har så langt ikke lyktes i å forklare prosjektet. Regjeringen har tapt gjennomføringskraft og omdømme.

Samarbeidspartiene KrF og Venstre slaktet budsjettet som blått og usosialt, og brukte sin makt i Stortinget til å trekke budsjettet i sin retning.

- Venstre og KrF kjenner på makten de har fått, og bruker den. Det virker ikke som de reflekterer over hvor lite bærekraftig dette er for regjeringsprosjektet de støtter, sier Grytten.

Hvor mektig er Jonas?

I juni kom Jonas Gahr Støre på banen som ny Ap-leder og startet jakten på regjeringsmakt i 2017. Ifølge meningsmålingene ligger Ap nå på pluss minus 40 prosent, og er like store som Høyre og Frp tilsammen.

Maktpanelet har brukt mye tid på drøfting av Støres plass på maktlista: Skal han settes på 3. plass, eller er 5. plass en riktigere plassering?

- Argumentene for 3. plass er at han er den partilederen med størst og stigende oppslutning i 2014. Alle andre partiledere må forholde seg til hva han sier. Han er den sterkeste opposisjonslederen for nåværende mindretallsregjering og jeg har vanskelig for å se at Trine Skei Grande og Knut Arild Hareide med sine små partier som kjemper mot sperregrensen i perioder, er sterkere og mektigere enn Jonas. Argumentene for 5. plass er at han ikke kan bruke denne makten til å få vedtatt saker i Stortinget i 2014 uten å ha med andre partier, sier Lande Hasle.

- Jonas sin makt målt i kroner og øre på statsbudsjettet tilsier maks 5. plass. Men hans makt som opposisjonsleder med over 40 prosent på målingene og gjennom det, makt til å påvirke den politiske agendaen, er egentlig sterkere enn Siv Jensens agendamakt, sier Grytten.

- Jonas har en helt annen kraft til å påvirke synspunkter og agendasetting enn de to små, støttespillerne. Men Grande og Hareide har naturligvis mye å si i konkrete forhandlinger, særlig om budsjettet, sier Lie.

Tøffere klima

Grytten tror slitasjen mellom Høyre, Frp, KrF og Venstre vil bli synligere. Han tipper på et tøffere klima mellom regjeringspartiene og sentrumspartiene.

- Før regjeringsdannelsen var det en sterk tro i Høyre på at KrF og Venstre ville gå inn i regjeringen, om ett år eller to. Det var derfor viktig for regjeringen å vise sentrumspartiene at de var til å stole på. Kort tid etter valget var det klart at KrF og Venstre ikke ville gå inn, men denne erkjennelsen har seget inn hos Høyres ledelse først den seneste tiden, sier han.

- Nå er Venstre og KrF om mulig enda mer sikre på å ikke gå i regjering. Det underlige er at Venstre og KrF ikke ser ut til å tanke over at dette også kommer til å endre hvordan Høyre og Frp forholder seg til dem. Jeg tror vi kan vente en tøffere linje fra regjeringspartiene overfor sentrumspartiene. Høyre og FrP kan ikke leve med at Venstre og KrF skal ta all den politiske gevinsten av statsbudsjettet, og vil prøve å ta tilbake makt. Erna må kreve mer av KrF og Venstre som støttepartier, sier Grytten.

Svekket trepartssamarbeid

LO og NHOs rolle er samlet noe svakere ettersom regjeringen ikke gir de store arbeidslivsorganisasjonene den samme særstillingen som de er vant med. Spesielt LO sin posisjon er svekket igjennom den nye regjeringen.

Trepartssamarbeidet står svakere etter ett år med ny regjering.

- Det har vært et dårlig maktår for etablerte organisasjoner og institusjoner. Alle tradisjonelle maktsentra er svekket, noe som gjør at koordineringsevnen i norsk politikk er blitt mye dårligere, mener Lie. Om året har vært hyggelig for sentrumspartiene og for Ap, har det vært fryktelig for SV, mener han.

- En regjering som får sterk kritikk for usosiale kutt, og som beskyldes for å neglisjere klimapolitikken, burde gi SV en mulighet til profilering. Men SV har ikke greid å dra noe ut av det, sier Lie.