bilindustrien

(Dagbladet): Flere kilder i Frp sier til Dagbladet at økningen på 250 millionene kroner til bøndene utover landbruksminister Sylvi Listhaugs (Frp) opprinnelige tilbud, var en liten pris å betale for å beholde innretningen på jordbruksoppgjøret.

I forhandlingene på Stortinget med regjeringspartner Høyre og støttepartiene Venstre og KrF, hadde Frp særlig én sak for øyet: Å beholde strukturen på oppgjøret og retningen Listhaug har pekt ut for norsk landbruk.

Målet er større endringer på sikt.

- Når vi har begynt å snu landsbrukspolitikken vår vei, blir det vanskelig å snu den tilbake, sier en sentral Frp-kilde.

Les avtalen mellom Høyre, Frp, Venstre og KrF her.

Skulle hindre store endringer

Landbrukspolitisk talsmann i Frp, Morten Ørsal Johansen, sier til Dagbladet at store endringer i strukturen i det opprinnelige tilbudet hadde vært uakseptabelt for Frp.

- Penger var viktig, men struktur var det viktigste. Del av mitt mandat var å ikke akseptere for store endringer, sier han til Dagbladet.

Han gjentar Frp’s hovedpoeng fra gårsdagens pressekonferanse: Regjeringspartiene har fått gjennomslag for 26 av 29 forenklings- og strukturgrep.

- Pengene satt langt inne, jeg må innrømme det. Det var tøffe forhandlinger. Men jordbruksoppgjøret bygger på den største endringen av norsk landbruk noensinne. For å holde på det, var det nok viktig å gi litt mer penger, sier Johansen.

Kritikk

Forhandlingene mellom regjeringen og støttepartiene ut i de små timer torsdag i forrige uke, førte ikke fram. Dermed ble jordbruksoppgjøret sendt til Stortinget fredag uten et flertall bak.

Les statens opprinnelige tilbud til bøndene her.

Samarbeidspartiene har siden mandag forhandlet seg imellom, og Dagbladet får opplyst at enighet om en avtale satt langt inne og ble klar først seint i går.

Alle fire partier, Frp, Høyre, Venstre, KrF, fremstiller likefullt avtalen som en seier. Reaksjonene, fra bønder og andre, har imidlertid vært negative – og kritikken retter seg mot Venstre og KrF.

Strukturendringene som regjeringen opprinnelig foreslo, ligger i stor grad fast, ifølge Norsk Bonde- og småbrukarlag.

- Etter vår oppfatning er ikke den avtalen Venstre og KrF har kommet fram til med regjeringen i samsvar med de målsettingene som Venstre og KrF selv har uttalt at de har for norsk landbruk, sier organisasjonens leder Merete Furuberg til NTB.

- Jeg beklager at KrF og Venstre ikke følger opp løftene som er gitt om å redusere inntektsforskjellene mellom landbruket og andre grupper. Det er særlig synd i en situasjon der de visste at de kunne innfridd sine valgløfter sammen med Senterpartiet, Arbeiderpartiet og SV, sa stortingsrepresentant og leder i næringskomiteen Geir Pollestad (Sp) til NTB i går.

Ap: – Det går for langt

Landbrukspolitisk talsperson i Arbeiderpartiet, Knut Storberget, gjør det klart at Ap ikke kommer til å støtte jordbruksoppgjøret de fire borgerlige partiene har samlet seg om.

Strukturforslagene og økonomien er for dårlig, mener han, samtidig som han kaller de 250 ekstra millionene for «et skritt i riktig retning».

- Det er for få endringer i de alvorlige strukturgrepene. Det åpnes for betydelig større bruk når det gjelder melkeproduksjon. De skal se på fylkesgrensene for melkekvoter – da mener Ap at vi kan risikere å flytte deler av jordbruket til deler av landet der det er areal nok, mens andre deler av landet blir liggende brakk, sier Storberget til Dagbladet.

Han legger til:

- Vi i Ap har også åpnet for å se på struktur, men jeg er overrasket over at man har forhandlet fram en avtale som tar så store sprang når det gjelder struktur. Vi synes dette går for langt.

Storberget synes han ser konturene av en strategi der regjeringen gjøre store strukturelle grep nå, men lar det ligge nok penger i budsjettet til at økonomien forblir ok for de fleste. Deretter vil bruksrasjonalisering gi flere store og mellomstore aktører, mens de små begynner å falle fra, resonnerer Storberget

- Da blir det også lettere å kutte overføringene til de små. De kan si: Dere får penger som dere ikke trenger lenger. Eller som Listhaug kommenterte i går: Bøndene får mer penger enn de burde ha fått, sier han.

- Det har vært vanlig at de store linjene i landbrukspolitikken fattes av et bredt flertall med tyngdepunkt i sentrum av Stortinget. Det er ikke tilfelle nå. I avtalen skriver de at fremtidige oppgjør bør følge vanlig praksis og ikke forhandles om på Stortinget. Jeg undrer meg på om Listhaug i framtida kommer til å ha respekt for stortingsflertallet, sier Storberget.