bilindustrien

Tidlig grålysning. Den britiske statsministeren, ennå i slåbrok. På en skjerm: Det tårevåte ansiktet til landets høyt elskede tidligere prinsesse.

Hun er kidnappet.

- Hvis du ikke gjør akkurat som instruert… 

Hun sliter med å få ordene ut.

- ..vil jeg bli henrettet. Det finnes bare ett krav. Før klokka fire må statsministeren, kringkastet på alle britiske tv-kanaler, ha sex med…
nei!

Det er for fælt.

- ..med en gris!

Dyster antologiserie

Første episode av antologiserien «Black Mirror» starter like bekmørkt som tittelen tilsier.

Siden premieren i 2011 har kritikeryndlingen overrasket, forferdet og fascinert seere med én ny tekno-paranoid fremtids-fortelling i hver episode – litt som en moderne og veldig kynisk «Twilight Zone».

Her finnes alt fra animerte maskoter som skaper en fasciststat til en kvinne som forfølges av en taus mobb med mobilkameraer.

Mens de første to sesongene er gitt ut på DVD slapp seriens moderkanal Channel 4 nettopp nyheten om at det snart dukker opp en halvannen times paranoid julespesial med selveste Jon Hamm fra «Mad Men» og Oona Chaplin fra «Game of Thrones» i hovedrollene.

- Teknologisk usikkerhet

- Det føltes som om teknologisk usikkerhet ikke ble adressert i andre dramaserier, og at det fantes en massiv utappet kilde til ekle, mørke fortellinger, fortalte serieskaper Charlie Brooker til Wired da forrige sesong gikk på lufta.

Den tidligere spillanmelderen og Guardian-spaltisten, kjent for besk humor og treffende satire, ønsker å vise oss konsekvensene av hvordan vi bruker, eller misbruker, teknologien som omgir oss.

Det er mye dystopi her, men også mer subtile problemstillinger. I en av episodene mister en gravid kvinne kjæresten sin. Hun ender med å bestille en tjeneste som gjenskaper ham ved å gå gjennom alle de digitale sporene hans, slik at hun kan snakke med ham igjen.

Inspirasjonen for episoden kom i to stadier. Først da Brooker skulle slette ubrukte telefonnumre fra telefonen for mange år siden:

- Opp spratt navnet til noen som var død, og det føltes respektløst å slette det, fortalte han publikum etter en «Black Mirror»-visning ved BFI i London i fjor.

Eksistensiell krise

Mange år senere satt Brooker oppe sent om natta på Twitter da tanken slo ham:

- Hva om alle disse folkene var døde og bare ble etterlignet av et stykke programvare. Ville jeg klart å merke noen forskjell?

Etter å ha skrevet episoden oppdaget han at det faktisk finnes programvare som kan kopiere skrivestilen til ekte mennesker.

- Jeg så at journalisten Jon Ronson kom i krangel med en virtuell utgave av seg selv som en eller annen jævel hadde skapt.

Han humrer.

- Jeg tror det muligens påførte Ronson en massiv eksistensiell krise.