bilindustrien

(Dagbladet): I en ny studie som nettopp er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Nature, viser en internasjonal forskningsgruppe at regulering av kroppens gallesyremengde ser ut til å kunne lede til varig vekttap og samtidig senke risikoen for type 2-diabetes, skriver Videnskab.dk.

Forskningsresultatene antyder at en stigning i gallesyremengden i kroppen også er årsaken til at fedmeoperasjoner virker så effektivt på vekttap som de gjør.

- Vi har endelig funnet et biologisk system som er helt sentralt i det vekttapet vi ser etter fedmeoperasjoner. Det er et meget stort resultat. Kan vi finne ut av hvordan vi medisinsk kan aktivere dette systemet, synes det mulig at vi i framtida kan bytte ut fedmeoperasjoner med et legemiddel, sier postdoc ved Institute for Diabetes and Obesity, Helmholz Center, og Technical University, München, Christoffer Clemmensen, ifølge det danske forskningsmagasinet.

- Spennende

Forskningen er utført i forbindelse med Clemmensens doktorgradsavhandling ved Københavns Universitet og University of Cincinnati.

Ifølge professor og forskningsdirektør for genomforskning ved Novo Nordisk Foundation Center for Basic Metabolic Research, Københavns Universitet, Oluf Borbye Pedersen, er den nye studien svært spennende og bringer oss nærmere en forståelse av hvordan vi i framtida kanskje kan erstatte kirurgi med medisiner i behandlingen av fedme.

Borbye Pedersen har ikke selv deltatt i forskningsarbeidet.

- Det er absolutt spennende, og en god studie. Den er solid og original og bidrar med en helt ny mekanisme bak de gunstige effektene av en magesekkminimerende operasjon. Det er et skritt nærmere en forståelse av hvordan vi kan komme videre fra kirurgi til medisinsk behandling av fedme, sier han.

Ny forklaring

Studien kommer med en helt ny forklaring på hvorfor fedmeoperasjoner virker. Det skyldes overraskende nok ikke innsnevringen av magesekken, som man hittil har trodd har spilt en sentral rolle for et mindre matinntak og påfølgende vektreduksjon.

- Det er stoffskiftets tilpasning til magesekkens nye størrelse som medfører vekttapet, ikke magesekkens reduserte størrelse i seg selv, sier Christoffer Clemmensen.

Forskningsresultatene viser at det trolig er endret regulering av gallesyre som fører til vekttap etter fedmeoperasjoner. Forskere har visst lenge at det etter fedmeoperasjoner forekommer en stigning av gallesyreinnholdet i blodet, men ingen har tidligere sett på den molekylære koblingen av gallesyrenivåer til vekttap.

- Våre resultater viser at gallesyre spiller en meget sentral rolle i kroppens energibalanse og blodsukkerregulering. Gallesyra aktiverer proteinet FXR i tarmen, og aktiveringen av FXR er ansvarlig for vekttapet i forbindelse med fedmeoperasjoner.

Musebevis

Forskerne har funnet bevis for dette i forsøk på mus. De utførte fedmeoperasjoner på tjukke mus og fjernet 80 prosent av magesekken. Mus som hadde FXR-reseptorer i tarmen, gikk ned 30 til 40 prosent av kroppsvekten.

Manipulerte mus, som manglet FXR-reseptorer i tarmen, gikk ikke ned i vekt i det hele tatt.

- Det er gode muligheter for at man kan oppnå vekttaps- og antidiabeteseffekt ved å stimulere disse reseptorene med medisin. Det krever at vi, i tett samarbeid med eksperter innen legemiddelkjemi, arbeider med å designe stoffer som imiterer operasjonene, sier Christoffer Clemmensen.

Han understreker at det trolig vil være snakk om flere år før en slik medisin vil kunne testes på mennesker.

- Mange år med forskning

Professor og senterleder ved Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, Sykehuset i Vestfold, Jøran Hjelmesæth, mener det er altfor tidlig å kalle dette en revolusjon.

- Dette dreier seg om mus. De spiser annerledes enn mennesker og har annerledes kropper enn mennesker. Det må nok mange år med forskning til før man kan se om dette vil ha betydning for mennesker, sier Hjelmesæth og utdyper:

- Mekanismen forskerne belyser i denne studien er likevel kjempeintressant. Jeg svelger det altså ikke rått, men håper det vil få betydning, sier Jøran Hjelmesæth til Dagbladet.

Professor Oluf Borbye Pedersen hadde ønsket seg at forskerne, i dyreforsøk, også hadde undersøkt bidraget fra økt dannelse og virkningen av tarmhormoner og gallesyrenes virkning gjennom andre reseptorer enn FXR.

Han trekker spesielt fram tarmhormonene GLP1 og PYY som blir dannet i større mengder etter magesekkirurgi. Borbye Pedersen påpeker at disse hormonene fører til nedsatt følelse av sult og økt metthetsfølelse.