bilindustrien

SELVSAGT var OL-innsatsen en fiasko for Petter Northug. Selv  misliker jeg å bruke den merkelappen i de fleste sammenhenger; ordet gjør de største nederlagene litt for store i forhold til hva det er. For en skiløper som allerede har skapet fullt av OL -og VM-medaljer blir nødvendigvis ikke den neste medaljen det som definerer lykken i livet.

Kanskje er det nettopp derfor Petter liker å løfte fram sine egne nederlag; finne morsomme ord på dem og lage setninger som ville ha sikret ham et langt yrkesliv som førstesideredigerer i hvilken som nettavisredaksjon.

Om ikke det hadde vært fordi yrkeslivet hans ser ut til å bli ski noen år til.

DET er vel derfor han ikke hadde fått helt ut melkesyra av lårene etter 5-mila, før han hintet om at dette nederlaget var en dårlig nyhet for konkurrentene i forhold til ski-VM i Falun om ett år.

Jeg tror han har rett. Et OL han selv definerer som sportslig fiasko og sånn passe bråk om hvorvidt han skal trene på Samvirkelaget eller landslaget, er fin bakgrunnsmusikk nå som han etter eget sigende snarest mulig skal ut i de tyngste trønderske myrer for å gjøre kroppen seig nok igjen til å følge de mest selvplagende sliterne.

Sånne som Martin Johnsrud Sundby; altså. Som liker å trene året rundt, døgnet rundt og merker at all denne ekstra innsatsen sakte men sikkert drar dem forbi konkurrentene.

FOR i løpet av en en knapp vinter er rollene byttet om:

•• Nå er det Martin som er Norges beste langrennsløper.

Han var den eneste som hadde kapasitet til å prege teten på begge fellesstartene i OL. Det er ikke spesielt flaut å tape spurt mot Dario Cologna, Marcus Hellner og til slutt tre russere i deres livs viktigste renn. Derimot er det topp å slå Maxim Vylegzhanin på oppløpet slik Martin klarte i den første spurten.  Egentlig presterte han to glitrende løp på duatlon og 5-mila, og manglet bare 2,9 sekunder på to gull.

Det er en differanse som vil ergre ham lenge, men også en avstand som bør være kort nok til å avslutte debatten om den såkalte “krisa” i norsk herrelangrenn:

•• Martin Johnsrud Sundby har vært både drivkraften på landslaget og gått fort i OL.

Når det samme landslaget har flere løpere høyt oppe på sammenlagtlista i verdenscupen, er det ikke kapasitet det står på. Heller spissing av form og trening på å konkurrere i tynnluft, eller bare det å holde seg frisk.

DET er jo nettopp spissingen og den trygge formen inn mot mesterskap som har vært Petters spesialitet de sju siste sesongene, og gjort ham til den klart mestvinnende herreløperen. Han er også den mest attraktive når det gjelder oppmerksomhet.

Den kombinasjonen gjør at Skiforbundet ikke skal jage konfilkt for å dressere Northug inn på landslaget. Det er et håpløst prosjekt uten vinnere, og forøvrig ganske unødvendig i en VM-vinter der Petter må prestere for å få konkurrere på topp nivå:

•• Mens han nå som regjerende verdenscupvinner har friplass til de løpene, må han til høsten erobre de samme plassene i konkurranse med en bred, lovende norsk elite.

Skjønt akkurat det er neppe noen konkurranse som stresser ham.

FØRST i det daglige treningsarbeidet trenger Petter ifølge ham selv litt ekstra motivasjon. Han trente sannsynligvis for lite i løpet av sist sommer før det langvarige sykdomsavbrekket i september ødela muligheten til å reparere det. Det er jo nettopp de gode treningsperiodene på høsttid som de siste par sesongene har sikret suksessen:

•• Nå er det derimot en fiasko som skal gjøre det.

Da er det bare å trille alle de dårlige terningkastene på OL-innsatsen. Dess større fiasko, dess bedre.

Når sportens mange norske eksperter begynner å diskutere hvorvidt han i det hele tatt kan finne tilbake til sitt gamle nivå, begynner det å bli dimensjoner over elendigheten.

Det lover godt for Petter Northug i hans eget verdensmesterskap hjemme i Sverige.