bilindustrien

MOSS (Dagbladet): – Det er nesten som å komme ut av skapet. Jeg har aldri bedt om dette, og jeg har heller ingen interesse for det. Men jo eldre jeg har blitt jo mer har jeg funnet ut at jeg bare må akseptere det, sier Hilde Ostad (43) til Dagbladet.

Da hun satt og skrev søknaden til å delta i «Farmen», hadde hun ikke tenkt å nevne at hun mener hun har evner ikke alle andre har. Hun hadde ikke tenkt å skrive at hun mener hun kan se og snakke med døde mennesker, at hun av og til gjennomfører det hun kaller «hus-renselser», eller at hun tror hun vet både når og hvordan hun skal dø.

Da ektemannen hennes Jon leste gjennom søknaden, mente han likevel at det måtte med.

- Jeg skrev «klarsynt» i pittesmå bokstaver helt nederst på arket, sier Ostad.

- Hatt evnene hele livet

Litt seinere satt hun på Li gård like ved Hamar, og skulle leve som i 1914, sammen med 13 andre mennesker. De var 14 til sammen, men Ostad mener likevel at de ikke var aleine der.

- Jeg fikk mye kontakt spesielt med ei ung jente, og en gårdsgutt. Jeg tror at gården var en slags husmannsplass, der folk kom og gikk, sier hun.

Ostad sitter i en pinnestol på kjøkkenet hjemme i Moss. Sønnen Gabriel (17) står og lager en brødskive ved kjøkkendisken.

- Jeg har nok hatt disse evnene hele livet, men da jeg virkelig begynte å tenke på det var da vi bodde i et hus for noen år siden. Der spøkte det virkelig. Husker du det, Gabriel? sier Ostad til sønnen.

Sønnen smiler, og rister på hodet.

- Hva syns du om at moren din hevder hun kan se ting?

- Det er jo spesielt, men mamma er mamma for meg. Når man først er med i et sånt program så må man kanskje hente fram det som er ekstraordinert ved deg. Jeg syns det er kult at hun har noe hun kan vise fram. Jeg er litt stolt, sier han.

- Gode hjelpere

Til vanlig jobber Ostad som jordmor. Hun har en halv stilling på en avdeling for ventede kompliserte fødsler, og jobber med hjemmefødsler resten av tida.

- Det er ikke vanlig at det skjer uventa komplikasjoner på mine fødsler. Jeg velger å tro at både jeg og de fødende har gode hjelpere, sier hun.

- Forstår du at mange tenker at dette er noe du finner på?

- Ja, det forstår jeg veldig godt. Jeg skjønner at folk tenker at jeg har googla og søkt og funnet den informasjonen jeg har. Men Gabriel kan bekrefte at jeg ikke klarer å google noe som helst, sier hun og fortsetter:

- Jeg ønsker ikke framstå som ei åndelig skrulle. Det er så mye humbug rundt dette. Noen sitter med lyspærer under bordet for å få varme hender, for eksempel. Da gjør man det for å tjene penger, og det syns jeg er fryktelig feil, fortsetter hun.

- Så du vil ikke overbevise noen om at du har rett?

- Nei, jeg har ingen interesse av å drive misjon. Hvis folk spør meg om jeg kan sjekke om jeg føler noe, så gjør jeg det, og så får folk tror hva de vil. Det er helt lov å ikke oppleve noen verdens ting. Og hvis det bare er placebo, men fungerer for noen, ja, så hjelper det jo. Da får noen det bedre etterpå uansett. Hva vet jeg? Kanskje det bare er den gode vilje? spør hun.

Beundrer Märthas mot

I hagen utenfor går hanen Geir og 13 høner og klukker. De fleste er oppkalt etter familiemedlemmer, men to av dem heter Märtha Louise og Ari.

- Märtha Louise har gått i bresjen. Hun har nok fått mange til å tenke annerledes om dette. Det å være kongelig, og komme ut av det skapet der og stå i det slik hun har gjort, det beundrer jeg henne for. Men jeg er i mot å kommersialisere det, og å tjene penger på det. Det er folks usikkerhet man tjener penger på. Det ville ikke falt meg inn i koma å ta betalt for å hjelpe noen. Dette er en gave, og gaver skal gis, sier hun.