bilindustrien

Klokka var over 1 da enigheten ble kunngjort av EU-president Herman Van Rompuy på toppmøtet i Brussel. Utslippene av klimagasser skal ned med minst 40 prosent sammenlignet med nivået i 1990.

Samtidig vil EU-lederne at energiforbruket skal dekkes av minst 27 prosent fornybare energikilder. Det målet blir bindende på EU-nivå, men ikke for de enkelte landene.

En energieffektivisering på minst 27 prosent blir en mykere og mindre forpliktende målsetting.

Lokomotiv

EU vil gjerne fremstå som et klimalokomotiv i verden, men forhandlingene om målene fram til 2030 har vært vanskelige.

De 28 medlemslandene har hatt mange ulike syn på hvordan målene skal settes, hvordan de skal oppnås, og hvordan kostnadene skal fordeles og kompenseres. Kullavhengige Polen og industritunge land i øst har holdt igjen.

Det mer uforpliktende målet om energieffektivisering har vært kontroversielt for britene, og tallet ble satt ned fra 30 prosent til 27 i løpet av forhandlingene.

Paris

Nå tar EU med seg sine nye mål til forhandlingene på det internasjonale klimatoppmøtet i Paris neste år. Der håper EU-toppene å være pådrivere for en ambisiøs avtale slik at verden kan nå togradersmålet.

– Verden ser nå til Europa, sa Estlands statsminister Taavi Roivas før toppmøtet.

– Om vi får en ambisiøs avtale, vil det legge press på de andre store utslippslandene som USA og Kina, sa danske Helle Thorning-Schmidt.

Norsk mål

EUs mål om utslippskutt på 40 prosent legger også press på Norge før regjeringen skal kunngjøre sine klimaplaner første kvartal neste år.

Statsminister Erna Solberg (H) var torsdag i Brussel og diskuterte EU-politikk som blir avgjørende for energinasjonen Norge. Men før den norske prosessen er sluttført, vil hun ikke love noe.

– Men selvfølgelig, vi er et land som skal være ambisiøse i internasjonale klimaforhandlinger, og derfor bør melde et ambisiøst mål, sa hun til NTB.

(NTB)