Mer fra Dagbladet Meninger:
Politisk influensa
Når både LO-leder Gerd Kristiansen og Ap-leder Jonas Gahr Støre melder forfall til arbeiderbevegelsens store samling, den årlige kartellkonferansen på Gol, er det et alvorlig tegn på politisk helsesvikt.
Vil samarbeide om kulturpolitikken
Kommentar
Berserk-Massie: «Folkehøgskolen reddet meg»
Trine Skei Grande og Knut Arild Hareide: Folkehøgskolen er en alternativ vei for dem som trenger en pustepause fra enhetsskolen. Så vær så snill. Istedenfor å kutte i støtten til folkehøyskolene, hvorfor ikke øke den?
Derfor er det ikke flere kvinner på tv
Er Kari pen nok til å ligge med noen av spillerne?
Betaler 1,5 til 2 milliarder for mye – årlig
Drosjenæringen presser prisene opp
Send oss en kronikk eller et debattinnlegg!
Hvorfor er det så få kvinner i debattprogrammene på tv? Tør de ikke uttale seg eller blir de ikke spurt? Hvorfor uttaler minoriteter seg mest om minoritetsspørsmål, og hvorfor kvier de seg sånn for å kritisere sine egne?
Mange har synset mye om ytringsfrihetens kår i Norge. I dag får vi for første gang en grundig empirisk gjennomgang å vise til, når Fritt Ord presenterer sluttrapporten fra sitt monitorprosjekt Status for ytringsfriheten i Norge. Den skisserer en urovekkende utvikling for offentlig ansattes ytringsfrihet og konsekvenser av myndighetenes adgang til overvåking, men også en offentlig debatt med pressefrihet, stadig større mangfold og økt demokratisk deltakelse. Rapporten gir også viktige svar på spørsmålene over.
Minoriteter og kvinner er sterkere representert i den offentlige debatten enn før. Dybdeintervjuer med minoritetsstemmer viser at rommet for å uttale seg om kontroversielle saker er utvidet, også innad i en del religiøse miljøer. De siste fem til ti åra har antall nye stemmer økt betydelig, det er lettere å komme til orde og menigmann har større muligheter til å ytre seg offentlig enn noen gang før.
Mediene leter aktivt etter nye kilder for å sikre at den offentlige samtalen reflekterer mangfoldet i samfunnet med en bredest mulig representasjon. Rapporten forteller imidlertid også mye om hvorfor både kvinnene og minoritetsstemmene i sterkere grad må letes fram, enn de hvite mennene som ennå dominerer debatten. De behandles nemlig systematisk ulikt av publikum.
Hvite nordmenn som uttaler seg i offentligheten, får ubehagelige tilbakemeldinger knyttet til innholdet i sine uttalelser og politisk ståsted. Når Ola Nordmann skriver leserbrev om sitt lokale fotballag, får han gjerne negative og nedlatende kommentarer – om nettopp fotball.
Samfunnsdebattanter med minoritetsbakgrunn opplever langt oftere negative kommentarer som ikke går på innholdet i det de har uttalt seg om, men om deres personlige religion, etniske bakgrunn, nasjonalitet og hudfarge. Minoritetsstatus har nesten alltid betydning, med få unntak opplever informantene i undersøkelsen negative opplevelser som kan knyttes til deres etniske eller religiøse bakgrunn. De negative tilbakemeldingene kommer både fra minoritetsmiljøer og fra majoritetsbefolkningen.
På samme måte mottar kvinner oftere nedlatende og ubehagelige kommentarer rettet mot kjønn og utseende enn det menn gjør. Om Muhammed og Kari Nordmann skriver om det samme fotballaget som Ola, handler altså reaksjonene gjerne om muslimers inntog i lokalsamfunnet og om Kari er pen nok til å ligge med noen av spillerne. Om Fatima skriver leserbrev, møter hun begge deler.
Konsekvensene er alvorlige. Både Muhammed, Kari og Fatima vegrer seg nemlig neste gang de vurderer å uttale seg. Både kvinner og minoriteter forteller i rapporten at negative erfaringer har gjort dem mer forsiktige med å ytre seg, de tar større hensyn til hvordan ulike grupper vil oppfatte det de uttaler. Informantene forteller om en strategisk unngåelse av bestemte tema. De driver altså en utstrakt selvsensur i offentligheten, fordi de opplever at deres kjønn/etnisitet/religion blir brukt mot dem i debatten.
Forskerne mener dette kan lede til en «stillhetsspiral», slik den tyske statsviteren Elisabeth Noelle-Neumann beskrev i 1974. Teorien tar utgangspunkt i at personer kontinuerlig tilpasser sine egne meninger til flertallets, av frykt for isolasjon og risiko for å bli ekskludert fra ulike fellesskap. Slik oppstår en stillhetsspiral der individene ikke tør ytre avvikende holdninger og upopulære meninger. Mindretallets representanter blir slik enda mindre innstilt på å ytre seg i offentligheten. Resultatet er at minoritetsperspektivene, enten de dreier seg om avvikende politiske syn eller verdier, blir enda mer marginaliserte enn de var i utgangspunktet.
Løsningen på problemet er både enkel og vanskelig: Dannelse. En bedre debatt, der responsen handler om hva du sier heller enn hvem du er. Forskning om stillhetsspiraler viser at debattklimaet spiller inn på borgernes vilje til å ytre seg – og denne rapporten viser altså at utviklingen tross alt går i riktig retning.
Olas innlegg om fotballklubben Lokkal kan være både viktig og velskrevet. Debatten om breddefotballklubben ville likevel blitt best om Muhammed, Kari og Fatima også turte å fortelle om hvordan det er å være muslim og kvinne i den samme klubben.