bilindustrien

(Dagbladet): Hva gjør at unge, vestlige studenter, rørleggere, lagerarbeidere og skoleelever gir avkall på det livet – og slutter seg til verdens kanskje mest brutale terrorbevegelse?

Og hvordan har Den islamske staten (IS), tidligere ISIL, klart å bli så sterke i Irak og Syria, i løpet av noen få måneders kaos?

Dette greier anerkjente Ian Robertson, professor i nevropsykologi ved Trinity College i Dublin, ut om i en nylig kronikk i Daily Telegraph.

Fem punkter

Robertson trekker fram fem punkter:

• Ofre for ekstrem brutalitet kan selv bli brutaliserte. Det er kjent at mennesker som har vært ofre for seksuelle overgrep som barn, i en rekke tilfeller selv er blitt overgripere som voksne. Oversatt til situasjonen med IS i Irak kan terrorgruppa rekruttere nye soldater i områdene de erobrer, nettopp ved å demonstrere hvilken ekstrem brutalitet de står for.

• Gruppetilhørighet: Det har i lengre tid hersket tilnærmet politisk kaos i Irak, der makthaverne i Bagdad har vært vel så opptatt av å krangle med hverandre som å stå opp mot IS. Når statsapparatet rakner blir behovet sterkt for å høre til en gruppe – og i Irak har den tryggeste gruppen å høre til vært IS.

• Samtidig blir behovet for å definere vekk andre – for å føle sterkere tilknytning til sin egen gruppe – enda sterkere. Og, påpeker Robertson, når denne bortdefineringen skjer av religiøse årsaker kan det dessverre få svært brutale resultater.

• Hevn: Et hevnmotiv kan også forklare noe av barbariet. Dagbladet har tidligere omtalt hvordan tidligere ledere hos Saddam Husseins Baath-parti nå er sentrale i IS’ frammarsj. Dette er menn som ikke har noe religiøst motiv, men som vil ta tilbake områder de mener er sine, og vil hevne USAs invasjon i Irak.

• Sterke ledere: Under folkemordet i Rwanda i 1994 ble vanlige mennesker massemordere fordi de mottok ledernes instrukser på radio. I Irak har den selverklærte kalifen Abu Bakr al-Baghdadi og militære ledere som Omar al-Shishani ekstrem innflytelse.

Spenning

Psykologspesialist Pål Grøndahl, har mange års erfaring blant annet fra jobbing med norske kriminelle som sakkyndig. Han kjenner ikke til forskning på feltet, men peker på flere faktorer fra generell utviklingspsykologien som kan forklare
hvorfor ungdom bosatt i det norske velferdssamfunnet ofrer alt de har for å slutte seg til en terrorbevegelse i Midtøsten.

- Det kan være et veldig stort behov for identitetsdannelse, at man som ung er impulsiv og ukritisk, og det finnes også et element av spenning. Noen kan også ha blitt veldig engasjert av disse ideene, og sett det forføreriske i videosnutter og propagandamateriale de kommer over på nettet, sier Grøndahl til Dagbladet.

- Videosnuttene med masker og våpen kan tenne en sterk interesse for interesse for denne saken. Jeg vil nesten heller snu det: Hva er det som gjør at folk er motstandsdyktige? Hva er det som gjør at vi mange unge kan se dette materialet, men ikke reise – og heller stille kritiske spørsmål ved hva dette er for noe? Noe kan ligge i tett og god kontakt med foresatte og kontakt med miljøer som kan bidra med alternativer til forføriske og enkle ideer.