bilindustrien

DENNE langrennsesongen ble første vinteren siden 2 007 at norsk herrelangrenn ble en suksess uten Petter Northug. Da kan det være fristende for enkelte skiledere å si et takk for sist til privatløperen Petter ved å sette flest mulige sperrer for VM-deltakelsen hans i Falun neste år. Men det er ikke klokt.

For en sport i framgang er det viktigere med raushet enn hevn.

SELVSAGT har Northugs Coop-avtale vært problematisk for Norges Skiforbund. Den har tappet svært mye arbeidstid, gitt dårlig-PR og kan over tid bety tapte sponsorinntekter. I så måte er det naturlig for de sentrale skilederne å svekke både denne avtalen og mulige kopier.

Samtidig er ikke langrennsmiljøet større enn at sporten på alle måter er tjent på å ta menneskelige hensyn. Der det denne vinteren var viktig å hjelpe en sykdomsrammet Petter fram til et best mulig OL-resultat, blir det framover naturlig å støtte ham tilbake til det vante nivået. Så mye har han; uansett den siste diskusjonen om oppblåste private inntekter, tilført hele sporten.

Dessuten er norsk langrenn uten omtanke, i seg selv en fattigere sport.

SLIK er ikke dette tida til å snakke om hvordan Petter må ribbes for særfordeler. Poenget er ikke å stenge Falun-VM for ham og andre privatløpere, men å sikre at Skiforbundets sponsorer til enhver tid vet hva de får igjen for investeringene sine. Det betyr et varig regelsett som gjelder for alle uansett markedsposisjon. Dette avtaleverket skal behandles på skitinget i juni.

Det viktigste er imidlertid at landslaget oppleves som det mest attraktive stedet for den som vil bli god i langrenn. Også her har vinteren vært fin for de sentrale langrennlederne. Først og fremst gjennom det unike treningsmiljøet til jentene, men også gjennom framgangen til Martin Johnsrud Sundby.

NÅ er Martins framgang det sterkeste argumentet for å trene sammen med ham. Han har allerede bedt både Chris Andre Jørgensen og Simen Østensen å bli med på landslaget. Selv om begge har hatt flotte sesonger som privatløpere, gir en slik overgang mening:

•• Få trener riktigere enn Martin for tida.

Det å være mest mulig sammen med ham øker sjansene for VM-suksess.

DE KLOKESTE lederne skjønner denne sammenhengen. Det er derfor Remi Goulignac, Chris sin sjef i privatlaget Team United Bakeries, er den som presser hardest på for at Jespersen flyttes over til landslaget:

- Vi oppfordrer Chris til å komme seg videre. Vi har for eksempel ikke kjernekompetanse på det medisinske og vi har ikke et stort apparat på smøring, sier Goulignac til langrenn.com, og tilføyer:

- På landslaget kan Chris få ut hele sitt potensiale og det med større trygghet i ryggen. Han trenger ikke å toppe formen hele tiden og må ikke prestere maksimalt i hvert eneste renn. På denne måten får Chris større arbeidsro.

NETTOPP begrepet “arbeidsro” er sentralt i hele denne konflikten. Det trenger ikke å være noe problem å ha Norges tjue, tredve beste herreløpere spredd på flere lag så lenge miljøet ønsker å dele all mulig kunnskap. Først når personlig prestisje stopper samarbeidet, blir denne oppsplittingen et minus for sporten.

Det er dette landslagstrener Trond Nystad har forstått når han nå tar hensyn til at Chris Jespersen ennå ikke helt har bestemt seg:

- Mitt råd er at han velger landslaget, sier Nystad, før han kommer med den utstrakte hånda som er nødvendig i denne situasjonen:

- Samtidig må jeg spørre hva landslaget mangler.

Med mer slik ydmykhet slutter splittelsen i norsk langrenn før den egentlig har begynt.