bilindustrien

Les alt om Mitrokhin-avsløringen her!

(Dagbladet): Spionbestemora som ga atomhemmeligheter til Stalin. Politimannen som forførte kvinner verden over på oppdrag av KGB. Sovjetunionens hemmelige og livsfarlige leiemorder.

Det er bare noen av KGB-agentene som ble avslørt etter at britisk etterretning fikk Mitrokhin-papirene.

Ingen visste at papirene som Vasilij Mitrokhin smuglet ut i skoa og gjemte i sine egne klær seinere ville bli kalt for «den mest komplette og omfattende etterretning som noensinne er mottatt fra en kilde».

 

Gravde hemmeligheter ned i hagen

Det var i 1972 Mitrokhin fikk ansvaret for å flytte 300 000 mapper med KGB-hemmeligheter til et nytt arkiv utenfor Moskva. Hver dag i tolv år, til han pensjonerte seg i 1984, noterte han ned hemmeligheter på papirlapper. Deretter gravde han det ned i melkespann under hytta.

I 1992 ga han britisk etterretning 25 000 sider med topphemmelig materiale.

«Hvis noe av notatene hadde blitt funnet mens Mitrokhin smuglet det ut av KGB-hovedkvarteret ville han mest sannsynligvis blitt dømt i en hemmelig domstol før han ville endt opp med en kule i bakhodet», skriver historiker Christopher Andrew i boka «The KGB and the World».

Selv sa Mitrokhin at han smuglet ut papirene for at «sannheten aldri ville bli glemt».

Spion-bombe

I dag er Mitrokhin-arkivet verdens eneste kjente oversikt over KGBs hemmelige operasjoner i vesten under den kalde krigen.
Originalarkivet i Russland skal ifølge historikere ha blitt destruert.

Dagbladet har siden i sommer skrevet om Mitrokhin-arkivet, som navngir en rekke norske toppdiplomater, samfunnstopper og politikere som KGB-agenter. Notatene er ikke originaldokumenter, men Mitrokhins egen avskrift fra arkivet.

Da Mitrokhin-arkivet ble kjent i 1999 slo det ned som ei bombe i Storbritannia.

«Vasilij Mitrokhin sitter som edderkoppen i midten av et gigantisk nett, og lurer på hvem som skal bli hans neste bytte. Nettet består av titusenvis av KGB-dokumenter, som han samlet opp gjennom ti år før han smuglet dem ut av Moskva i 1992», skrev NTB september 1999.

Tusener i fengsel?

«Tusener i fengsel etter britisk spionskandale?», spurte NTB i samme artikkel, og viste til at Andrew hevdet han hadde identifisert tusenvis av agenter.

«Ingen, absolutt ingen, som spionerte for Sovjetunionen på et eller annet tidspunkt fra Oktoberrevolusjonen i 1917 til midten av 1980-tallet, kan være sikker på at hans eller hennes hemmeligheter er sikre», svarte historiker Christopher Andrew. Han hadde akkurat gitt ut boka «The Mitrokhin Archive», sammen med Vasilij Mitrokhin.

Men ingen ble dømt for spionasje, og i de fem mest kjente spionsakene resulterte det hele med henleggelse. «Den politisk-moralske indignasjonen fantes ikke lenger», skrev daværende Dagbladet-redaktør Harald Stanghelle.

Spion-bestemora

Den mest kjente spionen som ble avslørt var oldemoren Melita Norwood. Hun hadde kodenavnet «Hola». Hun hadde jobbet ved British Non-Ferrous Metals Research Association fra hun var 20 år og gjennom hele sin yrkeskarriere. I kraft av sin stilling som sekretær hadde hun tilgang til alt materialet om atomforskning ved institusjonen.

Da den 87 år gamle kvinnene ble avslørt ble hun av britisk media kalt for «spionen som kom inn fra Samvirkelaget».

Det var datteren Anita Ferguson som ringte moren og advarte henne om at The Times ville kjøre førstesideoppslag om spionasje-avsløringen.

«Inntil da var Melita Norwood mest kjent for sitt gode syltetøy i nabolaget i bydelen Bexleheath i Sørøst-London», skrev NTB da avsløringen ble kjent.

Ga Stalin atom-hemmeligheter

Det aller viktigste Norwood ga til KGB var informasjon om det hemmelige programmet «Tube Alloys», som ble satt i gang av den britiske regjeringen i 1945 for å utvikle en egen atombombe.

Materialet var av så sensitiv karakter at statsminister Clement Attlee ikke engang informerte alle i regjeringen.

Opplysningene kom imidlertid med «Hola»s hjelp fram til Sovjetunionens fryktede leder Josef Stalin.

«Jeg angrer ikke det jeg gjorde. Det var riktig å gjøre det på den tida», var 87-åringens første reaksjon etter avsløringen. Etterpå sa Norwood at hun ville lære sine medfanger om Karl Marx hvis hun ble dømt. Men hun ble i stedet benådet.

Da 2000 sider med transkriberte sider av Mitrokhin-arkivet ble offentlig tilgjengelig juni i år kom det fram at KGB hadde gitt Norwood en måndelig  pensjon på 20 pund som takk for hjelpen. I 2005 døde hun.

Spion-forføreren

En annen spion som ble verdenskjent i 1999 var John Alexander Symonds, som var tilknyttet sedelighetsavdelingen i den britiske Kriminalpolitisentralen Scotland Yard.

Da han ble siktet for korrupsjon 1969 flyktet han til Marokko. Der ble han rekruttert av KGB og fikk kodenavnet «Skot». Først fortalte han KGB alt han visste om britisk politi. Deretter klart å forføre en vesttysk kvinne som ga han en del hemmelig etterretningsinformasjon.

Dette gjorde at KGB ga ham en helt ny rolle.

«To vakre kvinner lærte meg opp i elskovens kunst. Slik ble jeg «Romeo»-agent for KGB», fortalte han senere BBC.

Fra 1973 og fram til 1980 ble Symonds sendt verden rundt for å lure ambassadeansatte og etterretningsagenter i en såkalt «honningfelle».

For eksempel forførte han datteren til en businessmann fra Taiwan i Singapore. KGB tok bilder mens de hadde sex, og bildene ble seinere brukt til å presse businessmannen til å gi etterretningsinformasjon.

Ble ikke trodd

Da Symonds kom tilbake til Storbritannia på begynnelsen av 80-tallet forsøkte han to ganger å overbevise britiske myndigheter om at han var en spion. Men Symonds ble avvist som fantast.

Saken mot Symonds ble henlagt etter at han ble avslørt.

I dag er KGB-agenten 79 år gammel, og selv om han benekter at han noensinne var korrupt, innrømmer Symonds at han jobbet for KGB.

Filmselskapet Prodigy Pictures har lenge jobbet for å lage en film av historien, og en ferdig dreiebok er laget. Daniel Craig og Jude Law har begge vært kandidater for hovedrollen, men det ser ikke ut som filmen lengre er i produksjon.

KGB-drapsmann

En annen stor avsløring i Mitrokhin-arkivet er den illegale KGB-agenten Iosif Grigulevich. På 30- og 40-tallet hadde han en ledende rolle i å drepe troskister, blant annet under Den spanske borgerkrigen. Under borgerkrigen ledet han så kalte «mobile grupper» som drepte mistenkte og ekte troskister.

Troskistene var tilhengere av Lev Trotskij, som ble Josef Stalins erkefiende etter at Trotskij tapte maktkampen mot den fryktede diktatoren.

I 1940 ble Grigulevich sendt til Mexico for å drepe Trotski, men drapsforsøket lyktes ikke. 20. august seinere samme år ble Trotskij slått i hjel med en isøks av en annen KGB-agent, Ramón Mercader.

Siden sa Mercader i rettssaken: «Jeg la regnfrakken min på bordet slik at jeg skulle kunne ta ut isøksen som lå i lommen. Jeg bestemte meg for ikke å gå glipp av den fantastiske sjansen jeg fikk. Idet Trotskij begynte å lese artikkelen så jeg mitt snitt, tok ut isøksen og, med lukkede øyne, slo jeg til det jeg kunne».

Ble ambassadør

Seinere ble Grigulevich sendt til Argentina hvor han ledet en gruppe som drev sabotasje mot tyske skip under andre verdenskrig. Seinere fikk han seg en ny falsk identitet. Grigulevich brukte et pass hvor det sto at han het «Teodoro B. Castro». Han ga seg ut for å være en illegitim sønn av en rike kaffeprodusent fra Costa Rica.

KGB-agenten starten et vellykket eksportfirma i Roma, og ble godt kjent med italienske forretningsledere og geistlige i Vatikanstaten.

Grigulevich ble også en nær venn av den tidligere presidenten i Costa Rica, Jose Figueres, og i 1951 ble han utnevnt til Chargé d’affaires ved Costra Ricas ambassade i Roma. Seinere ble han også Costa Ricas ambassadør til både Italia og Jugoslavia.

I 1952 ga Josef Stalin Grigulevich i oppdrag å drepe Jugoslavias president, Josip Broz Tito. Tito hadde brutt med Stalin i 1948 fordi han ønsket at Jugoslavia skulle være uavhengig og ikke kontrollert av Sovjetunionen.

Grigulevich møtte Tito en rekke ganger, men etter at Stalin døde i 1953 ble planene avlyst. Deretter reiste han fra Italia, og forsvinningen til Costa Ricas ambassadør skapte oppsikt. Mange trodde han var drept av italiensk mafia. I realiteten reiste han til Moskva, hvor han resten av livet jobbet som historiker.

Illegale agenter

Grigulevich er den mest kjente av de beryktede «illegale agentene» som Sovjetunionen brukte under Den kalde krigen. Som Dagbladet tidligere har skrevet, så var det også illegale agenter i Norge under Den kalde krigen.

I 1959 vedtok KGB en plan for å drive illegalt etterretningsarbeid i Norge, ifølge Mitrokhin-arkivet. KGBs kontor i Oslo fikk i oppdrag å etablere en illegal base i hovedstaden. Om dette ble gjennomført eller ikke, kommer ikke fram i dokumentene.

Under den kalde krigen var «de illegale agentene» Sovjetunionens mest myteomspunne agenter. KGB-agentene etablerte seg i land under falsk identitet og etablerte seg som vanlig innbyggere i vestlige land under dekke av å være fra andre land. Ifølge avhopperen Oleg Ljalin fantes det et eget sabotasjeapparat i flere land, inkludert Norge.

Dette apparatet skulle aktiveres i en krise- eller krigssituasjon. Ljalin pekte ut landingssteder og våpendepoter, men på tross av iherdig innsats fra Overvåkningspolitiet klarte de aldri å finne noen. I sommer skrev Dagbladet om den russiske KGB-agenten som hadde kodenavnet «Gratsjov». KGB-agenten var spesialist på sabotasjeaksjoner og minelegging.

Kidnapping, drap og sabotasje

I Mitrokhin-arkivet blir «Gratsjov»s oppdrag i Norge beskrevet. Først og fremst skulle han finne steder i Norge hvor Sovjetunionen kunne utføre fallskjermdropp for etterretnings- og sabotasjeaksjoner. I tillegg skulle han etablere depoter og verve norske agenter. «Gratsjov» fikk ordre fra 13. avdeling i KGB. Ifølge CIA hadde 13. avdeling ansvar for å utføre spesielle operasjoner, «som kidnapping, drap og sabotasje».

I 1999 fant sveitsiske myndigheter en gammel KGB-koffert gravd ned i skogen utenfor Bern, som var rigget til å eksplodere hvis noen åpnet den på en feil måte. Kofferten inneholdt blant annet en spionradio. Professor Christopher Andrew sa nylig at det fortsatt finnes hemmelige deponer i vesten. Andrews er MI6 sin offisielle historiker, og har blant annet skrevet flere bøker sammen med Vasilij Mitrokhin.

«Lagrene ble strategisk plassert i de fleste Nato-land under den kalde krigen. De er selvfølgelig ikke lett å finne, og det er usannsynlig at våpnene kan brukes», sa Andrew til den britiske avisa The Telegraph juli i år.

Langt flere enn de spionene som nå blir nevnt ble avslørt i arkivet. Blant annet står det i arkivet at KGB hadde rundt 200 agenter i Storbritannia.

I Frankrike kom det anklager mot 35 topp-politikere som skal ha arbeidet for KGB. Det sovjetiske hysj-organet var dypt inne i tyske partier, domstolen og politiet, ifølge arkivet. Også i Italia og Portugal ble spionvirksomhet avslørt. Det ble avslørt sovjetiske våpenlagre i Belgia, Sveits og Canada.

Det viste seg også at KGB hadde spioner i vestlige våpenfabrikker som Boeing, Fairchild, General dynamics, IBM og Lockheed, ifølge arkivet.