bilindustrien

Dinside Det er ikke alltid fornuften eller lommeboka som styrer klokkevalget. Trender, Hollywood-stjerner og favorittartister kan like gjerne være utslagsgivende. Eller rett og slett et ønske om å skille seg ut. Likevel er det forskjeller du bør vite om. Her er de viktigste.

Armbåndsur kan grovt sett deles inn i fire kategorier: Mekaniske ur (ofte kalt automatiske), batteriklokker (ofte kalt quartz), digitale ur og smartklokker.

LES OGSÅ: - Frykter ikke smartklokkene, sier klokkeentusiasten

Fra dyrt til eksklusivt

De mekaniske klokkene er dyrest, men varierer sterkt i pris. De håndbygde og kompliserte modellene kan koste flere hundre tusen og i enkelte tilfeller (gjerne med mye diamanter og gull involvert) millionbeløp.

Mekaniske ur er ikke så nøyaktige som batteriklokker (kvarts). De må derfor stilles oftere.

Du får slike ur helt ned i 5000 kroner (gjerne med asiatiske produsert urverk), men skal du ha en mer eksklusiv merkevare, kryper fort minsteprisen opp i 20.000 eller mer. Det finnes et stort bruktmarked, men vær oppmerksom på at mekaniske ur holder seg godt i pris.

Og vær obs, her er det mange banditter som prøver seg med uekte saker.

Håndtrukket eller automatisk?

Det finnes fortsatt rene mekaniske ur som må trekkes opp for hånd, akkurat som i riktig gamle dager. Det vanligste er likevel ur som trekkes opp automatisk ved hjelp av armens naturlige bevegelser. Om du ikke bruker uret på en stund, har den gjerne et energireservoar (kraftseserve) på mellom ett og to døgn. Klokkeentusiaster bruker imidlertid opptrekksmaskiner, slik at de kan skifte mellom flere mekaniske ur, uten at noen av dem stopper – slik at de må stilles inn for hver gang.

De fleste mekaniske urverk ble i mange år laget av den sveitsiske produsenten ETA, som idag eies av den mektige Swatch-gruppen. Men etter at Swatch bestemte at de ikke vil selge urverk til andre merker enn de de eier selv, har stadig flere klokkeprodusenter begynt å lage sine egne urverk.

ETA, også på billig-markedet

Samtidig har patentene på de mest brukte urverkstypene gått ut på dato, slik at det er fritt fram for uavhengige produsenter å lage ETA-kopier.

Ikke overraskende har det utviklet seg en industri for slikt også i asiatiske lavkostland, noe som gjør at det i dag finnes en mengde helt greie mekaniske ur uten snobbe-faktor og dertil hørende prislapp der ute. Men eiergleden blir kanskje ikke den samme. Og definitivt ikke bruktverdien.

Fordelene ved mekaniske ur er at du ikke trenger å bytte batteri. Til gjengjeld krever slike ur jevnlig service om de skal vare lenge og gå optimalt.

Hvert 5. år er anbefalt, og en slik service koster ofte mellom 3000 og 5000 kroner, avhengig av type.

Vekt og størrelse

En annen ulempe med den «gammeldagse» typen er vekt og størrelse.

Med et mekanisk ur må du regne med en viss tyngde på venstrearmen, og det er ikke sikkert du klarer å trekke skjorteermet over klumpen på armen. Det siste varierer likevel med type. Et dykkerur som skal være vanntett ned til 500 meter må nødvendigvis veie litt, mens en dressklokke vil ha flatere kasse og være langt mer diskret.

Tendensen de siste årene har gått i retning av klokker med stadig større diameter.

Klokker med en diameter på mellom 41 og 44 mm er typiske i dag. Samtidig ser det ut til at stadig flere kvinner velger herremodeller framfor de mindre damemodellene.

Billig og bra med batteri

Batteriklokkene ser for et utrent øye ut som mekaniske ur, med tradisjonelle urvisere og datovindu. Forskjellen er at det sitter et batteridrevet urverk på innsiden.

Disse er billigere å lage enn mekaniske typer, og klokkene koster sjelden mer enn 6-7000 kroner. De billigste ligger gjerne på rundt tusenlappen.

Om du er i tvil, kan du gjerne se hva slags ur det er på hvordan sekundviseren beveger seg. På batteriklokker går visere i «hakk», mens den på en mekanisk klokke går helt jevnt.

Den største ulempen med kvartsklokker er at du må skifte batteri etter noen år. De nyeste urene kan vare opptil 7-10 år får batteriet må skiftes. Vanligvis koster ikke batteriskifte mer enn noen hundrelapper, gjerne kombinert med trykktesting for å sjekke om uret fortsatt er vanntett.

Du finnes også ur som går på solenergi (for eksempel Citizen eco-drive) og hybrid-ur, der batteriet lades opp av håndbevegelser (for eksempel Seiko Kinetic).

Disse urene er «evighetsmaskiner» som normalt ikke trenger batteribytte.

Smart eller bare digital?

Ur som viser tiden med tall i stedet for urvisere kalles gjerne digitale. Slike ur har vært med oss siden slutten av 1970-tallet. Godt voksne lesere husker kanskje Star Wars- modellen), som bare kunne vise tiden i små glimt før batteriet gikk tomt. Men siden har det vært en rivende utvikling.

I dag varer batteriene i mange år, om lag like lenge som med analoge, batteridrevne ur.

Mange foretrekker tiden vist på denne måten, og føler kanskje at dette er mer i tråd med en moderne verden. Slike klokker (eksempler er Casio og Suunto) har ofte tilleggsfunksjoner som gjør at de minner om smartklokker (se under). Mens mekaniske ur og batteridrevne, analoge ur som oftest må justeres i måneder med mindre enn 31 dager, har digitalklokkene tilnærmet evighetskalender. Også adresseliste, alarmer og visning av tiden i flere land er vanlig.

Kommer for fullt

Smartklokkene tar digitalklokka videre. Samsung, LG, Pebble og Motorola er blant de som allerede har modeller ute, men mange venter på at Apple skal komme md sin Apple Watch like over nyttår.

Felles for alle disse klokkene er at de fungerer som en forlengelse av mobilen din. Informasjon som kommer via nettet dukker også opp på klokka. Det handler altså ikke primært om å sjekke tida, men om å slippe å drasse på stadig større mobiler. Men det er ennå et stykke igjen til et armbåndsur kan erstatte en mobil. Du må ha forbindelse til mobilen via trådløs teknologi som Bluetooth eller WiFi/3G/4G.

En av hovedsvakhetene med smartklokkene er at de må lades og at de må lades ofte. Noen varer i flere dager, mens Apple har sagt at det er en fordel å lade deres klokke én gang i døgnet.

LES OGSÅ: Problemet med smartklokker