bilindustrien

(Dagbladet): 23. til 26. september skal Høyesterett behandle prøveløslatelsessakene til de to Nokas-ranerne Kjell A. Schumann (48) og Metkel Betew (35).

Utfallet vil kunne få konsekvenser for alle andre som soner forvaringsdommer i Norge, inkludert terrordømte Anders Behring Breivik.

Hovedspørsmålet landets øverste dommere må ta stilling til, er om de to ranerne kan holdes i forvaring og ikke prøveløslates, selv om sakkyndige og retten mener det ikke lenger er nærliggende gjentakelsesfare.

Ulikt utfall

Påtalemyndigheten mener spørsmålet aldri har kommet på spissen for Høyesterett. Avgjørelsen i de to sakene vil kunne få stor påvirkning på behandlingen av framtidige saker.

Gulating lagmannsrett mente Schumann kunne holdes i forvaring. Borgarting lagmannsrett mente Betew måtte prøveløslates. Sistnevnte lagrett har hatt de fleste ankesankene av denne typen, fordi de fleste forvaringsdømte soner på Ila, og sakene først kommer opp for Asker og Bærum tingrett.

- Vi mener praksisen som har utviklet seg hos tingretten i Asker og Bærum og i Borgarting lagmannsrett, der de mener det er et krav om nærliggende gjentakelsesfare for at det ikke skal gis prøveløslatelse, er feil. Vi mener det må gjøres en bredere vurdering av om det er forsvarlig å løslate dem, og ikke skal være et krav om nærliggende gjentakelsesfare, noe vi også fikk medhold i av Eidsivating lagmannsrett i Schumann-saken, sier statsadvokat Tormod Haugnes til Dagbladet.

- Like saker

- Vi mener de to sakene er like. Og loven er lik. Men domstolene tolker den forskjellig. Derfor ønsker vi en avklaring i Høyesterett, sier Haugnes.

Ting- og lagrettene må i sine saker ta hensyn til Høyestretts løsning og tolkning av ulike rettsspørsmål. Hvis Betew og Schumann løslates, vil det derfor bli enklere for forvaringsdømte å bli prøveløslatt i framtiden, enn hvis de blir holdt i forvaring.

- Da må underliggende domstoler bøye seg for det som Høyesterett har kommet fram til, sier Haugnes.

- Samme krav

Betews forsvarer Marius Dietrichson mener det er en sak med prinsipielle spørsmål.

- Vi mener kravet må være det samme som ved ileggelse og forlengelse av forvaring: At påtalemyndigheten må kunne godtgjøre at det er en nærliggende gjentakelsesfare, sier Dietrichson til Dagbladet.

Han er uenig med statsadvokatens lovtolkning.

- Noen blir vurdert som så farlige at de får forvaring. Den kan forlenges evig så lenge farligheten er der. Men når den opphører, må vedkommende slippes ut så lenge minstetiden er over, sier Dietrichson.

Siste ord

Jo Martin Stigen, strafferettsekspert og jusprofessor ved Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo, sier Høyesterett har siste ord i hvordan loven skal tolkes og hva loven egentlig krever.

Underliggende domstoler må derfor følge Høyesteretts praksis i saker som vurderes som like.

- For å endre praksisen må det da en lovendring til, sier Stigen til Dagbladet.

Vurdere nøkternt

Som forvaringsdømt vil Anders Behring Breivik i prinsippet kunne holdes i forvaring livet ut. Men han vil også kunne søke om prøveløslatelser. Stigen sier Breivik vil måtte behandles som alle andre forvaringsdømte når spørsmålet om fortsatt forvaring en gang i fremtiden skal vurderes.

- Når den dagen kommer at han søker om løslatelse, må retten nøkternt vurdere om han fortsatt er farlig. Det er nok slik at jo mer alvorlig en forbrytelse man har begått, jo lavere vil terskelen være for videre forvaring i praksis. Men lovens vilkår er uansett at det må være en nærliggende fare for at vedkommende skal begå en ny alvorlig forbrytelse, sier Stigen.

- Hvis retten på et tidspunkt virkelig mener at han ikke er noen fare lenger, vil han måtte løslates, selv om det vil kunne støte mannen i gata eller være farlig for ham selv. Det er bare fare som skal vurderes i spørsmålet om forvaring, sier Stigen.

Breivik kan søke om 8 år

Breivik ble dømt til 21 års forvaring. Men minstetiden kan etter loven aldri settes til mindre enn 10 år, og Breivik vil derfor kunne søke om prøveløslatelse om 8 år.

- I dommen mot Breivik ligger det også noen usedvanlig sterke føringer, hvor tingretten går langt i å antyde at han ikke må slippes ut ved neste korsvei. I hans tilfelle kan man kanskje si at handlingene taler for seg selv, sier jusprofessor Stigen.

I 22. juli-dommen heter det at Breivik «også etter soning av 21 års fengselsstraff vil være en svært farlig mann». «Selv om 21 år er en svært lang straff, finner retten det usannsynlig at tidsaspektet i seg selv vil redusere gjentakelsesfaren. På løslatelsestidspunktet vil demokratiet som tiltalte ønsker å avskaffe, fortsatt bestå. Norge vil fortsatt ha innbyggere med forskjellig etnisk bakgrunn, forskjellig kultur og forskjellig religion. Tiltalte ga i retten uttrykk for at han vil fortsette sin politiske kamp bak murene. Etter endt soning vil tiltalte etter all sannsynlighet fortsatt ha vilje og evne til å utføre mange og svært brutale drap» heter det i dommen.