bilindustrien

«Historisk» var ordet som gikk igjen etter Stortingets maratonbehandling av tidenes mest omfattende grunnlovsendringer tirsdag.

En rekke politiske og sivile rettigheter som blant annet likhet for loven, retten til rettferdig rettergang og forbud mot dødsstraff, tortur og umenneskelig behandling, ble enstemmig vedtatt.

Stortingsrepresentantene ble også enige om å skrive barns rettigheter inn i Grunnloven, samt retten til utdanning.

En rekke forslag knyttet til økonomiske og sosiale rettigheter som venstresiden og sentrumspartiene ønsket inn i Grunnloven, fikk derimot ikke flertall. Høyres og Fremskrittspartiets (Frp) representanter stemte nei til blant annet retten til helsehjelp, retten til asyl og anerkjennelsen av samer som urfolk.

- Halvt ansvar

- Det er en dag for blandende følelser, medgir Jette Christensen, saksordfører for menneskerettighetsforslagene og en av Arbeiderpartiets representanter i kontroll- og konstitusjonskomiteen.

– Vi ble invitert av Menneskerettighetsutvalget til å ta et stort ansvar for å gjøre Grunnloven til det den er ment å være, et fullverdig politisk og juridisk dokument. Men på grunn av Høyres og Fremskrittspartiets (Frp) holdning, fikk vi bare anledning til å ta halvparten av dette ansvaret, sier Christensen til NTB.

– Totalt er dette en gledens dag, vi har fått inn en rekke viktige bestemmelser, men vi gikk ikke de siste nødvendige meterne, sier Venstres representant i komiteen, Abid Raja.

– Vi hadde en gyllen mulighet til å stake ut kursen videre for Norge nå, men gjorde det dessverre ikke. Nå kan det gå 50 år eller mer før disse bestemmelsene på nytt kommer opp til vurdering, sier Raja.

– Vi beklager at mange av de gode menneskerettighetsbestemmelsene ikke ble med i dag, sier Kristelig Folkepartis (KrF) representant Hans Fredrik Grøvan.

- Gummibestemmelser

Regjeringspartiene er derimot svært tilfredse.

– Jeg er veldig fornøyd. Vi fikk på plass viktige sivile og politiske rettigheter, samtidig som vi hindret for mye utvanning, sier Høyres representant Michael Tetzschner.

Han kaller flere av opposisjonens forslag om sosiale og økonomiske rettigheter for gummiaktige, og mener de ville ført til at mer makt ville blitt flyttet over fra de folkevalgte til landets domstoler.

– Bestemmelsene er så åpne og vage at de kunne ha ført til domsavgjørelser om ytelser i praksis uten noen som helst budsjettbegrensninger, sier Tetzschner.

Ap avviser argumentet og mener det ikke finnes empirisk belegg for påstanden.

– Det er et vikarierende argument. Det som ligger bak, men som de ikke sier, er at høyresiden alltid har jobbet mot strukturer som sikrer fellessamfunnet. De vil ikke ha ordninger som kan hindre det markedsstyrte samfunn, sier Ap-representant og komitéleder Martin Kolberg (Ap).

Han mener grunnlovsdebatten tydelig viser de politiske skillelinjene mellom partiene.

Familie-nei

I Ap gleder de seg imidlertid over at det ikke ble flertall for KrFs forslag om å verne retten til liv fra unnfangelsen.

– Debatten i dag og stemmeavgivningen har nok en gang parkert KrFs forsøk på å flytte abortspørsmålet inn i Grunnloven, sier Jette Christensen.

Med én eneste stemme tapte KrF også kampen om å få skrive inn familien som en grunnleggende enhet i Grunnloven.

KrF trodde forrige uke de hadde sikret seg nødvendig flertall etter å ha inngått en hestehandel med Ap, SV, og, trodde de, Venstre. Venstre-representant Abid Raja stemte imidlertid imot forslaget og sier KrF må ha misforstått at han hadde gitt sin tilslutning til saken. (©NTB)