Jeg skriver til deg fordi du rørte meg med brevet ditt til kongen i fredagens avis. Du har ingenting å skamme deg over. Du har valgt å jobbe med barn, og det skal du være stolt av. Jeg har selv barn, og vet hvor viktig barnehageassistentene er for at datteren min trives. Derfor vet jeg også at dere tjener mindre enn dere fortjener. De eneste som bør skamme seg, er politikereliten som har latt forskjellen mellom folk i dette landet bli så altfor, altfor stor.
I finansnæringen tjener folk mer på én dag enn du tjener i måneden. Som du skriver er kongefamilien også blant dem som troner på toppen. I år får de nesten 20 millioner kroner i apanasje.
Jeg forstår at du er bekymret for at du gir barna dine en fattigere oppvekst enn familier med bedre råd. Ut ifra hva du skriver tror jeg ikke du skal være så bekymret. Du har kanskje ikke råd til dyre ferier og merkeklær til barna dine. Men du har noe mye viktigere: Tid til å være sammen med dem (det er det ikke alle direktører som har). Kjærlighet er ikke til salgs, der stiller alle foreldre likt.
Så er jo problemet at kjærlighet ikke betaler SFO-regninger eller bilreparasjoner.
Du skriver at man ikke er dum selv om man har en dårlig betalt jobb. Ikke alle toppledere har skjønt det. Mange av dem mener de har fortjent millionlønningene sine fordi de er så mye bedre enn oss. At de jobber mer eller har mer ansvar. Forskning viser det motsatte. Direktørene jobber ikke noe mer enn resten, og mange opplever mindre stress enn vanlige ansatte. Ledernes stress får bare mye mer oppmerksomhet. Og når det gjelder ansvar: Finnes det noe større ansvar enn å ha ansvaret for at barn får en god start på livet?
Å være lavtlønt i verdens rikeste land er ikke lett. Den politiske eliten har glemt dere. Det er ikke dere som inviteres til Skavlan eller blogger om design og rådyre barneklær. Dere usynliggjøres, fordi dere ikke passer inn i myten om at Forskjells-Norge ikke finnes. Derfor er det modig at du gir en stemme til folk som er i din situasjon.
Før brydde også de største partiene seg om dem som satt nederst ved bordet. Så kom økonomene, direktørene og PR-byråene og tok over. Derfor bare blåser de av oss når Rødt foreslår å gjøre noe med forskjellene, for eksempel med en millionærskatt eller at inntekter under 160 000 kroner ikke beskattes. Det trengs ikke, sier de. Dere er bare misunnelige, sier de. De tar feil. Det er på høy tid at hardtarbeidende mennesker får verdigheten tilbake. At dere blir satt pris på – så det merkes på lønnsslippen.