bilindustrien

Likevel hadde det vært ok om dette verdensmesterskapet ender med at litt flere skjønner litt mer om hvilken fotballspiller vi for tida har midt i blant oss.

Så stor er faktisk Messi.

DET er fortsatt ingen grunn til å sette ham opp mot Maradona. For legenden var der og da; mens Messi spiller videre. Bare i korte blink minner de om hverandre. Som da Messi seint i første omgang endte med en gjeng belgiere rundt seg; på samme vis som Maradona i det ikoniske sportsbildet fra 1982 tilsynelatende hadde seks belgiere som bare forsøkte å passe på ham.

Forskjellen er bare at mens dette historiske bildet lyver som dokumentasjon på Maradonas overjordiske fotballevner, så er gårsdagens foto av Messi ekte.

Tidvis ble han passet på akkurat sånn.

FORLEDEN publiserte kollega Lars Kvam den sanne historien om dette bildet på Dagbladet.no. Det er slik den aller beste sportsjournalistikken fungerer; den som både underholder og informerer.

Min historie om Maradona og dette bildet er bare et fjernt minne fra den første VM-kampen jeg dekket som utsendt journalist. Jeg hadde plass helt nede ved grasmatta og så den allerede kraftig opphausete  Maradona fra noen meters avstand spille sitt første verdensmesterskap. Han var 21 år, ganske bra, men med et rykte for å være adskillig bedre. For under sitt aller første VM bodde Maradona med kjæreste og 50 familiemedemmer og venner i eget hus unna lagkameratene, og var allerede vant til å få det som han ville både på og utenfor banen.

Det opplegget funket bare sånn nogenlunde for ham og Argentina i 1982

MARADONA var altså langt fra så suveren at han dengang trengte seks oppassere. Det skjedde først fire år seinere i Mexico da 82-bildet ble plukket fram igjen og velsignet av en nyomvendt fotodesk som ett av historiens aller helligste fotballbilder. Sånn var bare stemningen for oss i Mexico den gangen. Jeg syntes for eksempel at Maradonas hands noen dager seinere, var grei nok. Der ute på fotballbanen skjedde det så mye stort rundt den lille argentineren at det like gjerne kunne ha vært Guds hånd.

Men 82-bildet var definitivt en feil dokumentert historie. Det var et tilfeldig fotoutsnitt etter et argentinsk frispark der den belgiske muren helt naturlig snudde seg mot neste argentiner som fikk ballen.

Det var tilfeldigvis Maradona.

DE GANGENE Messi fikk ballen i går, var det ikke tilfeldig.

For et par dager siden forklarte han selv hvorfor:

- Det finnes ingen lette motstandere lenger i et fotball-VM. Du må avgjøre kampene på de aller minste detaljene, sa Messi. Altså akkurat som nederlenderne måtte bruke straffesparkkonkurransen mot Costa Rica i natt for å få lov til å møte Argentina og Messi i semifinalen onsdag.

Det er der i detaljene han selv passer inn. Ingen andre mestrer disse bitte små delene av fotballen som ham. Derfor kretser det meste Argentina gjør i angrepsfasen rundt lagets nummer 10; eller mer korrekt:

•• Det er Messi som helst er angrepet; som på noen tiendedeler titter rundt seg og avslører hvor motstanderen har sitt svake punkt, og så fører eller slår ballen direkte dit.

Som for eksempel i forspillet til Higuains vakre volleymål som avgjorde denne kvartfinalen, da Messi vendte og bendte vekk belgierne rundt seg på midten, fant Angel Di  Maria og satte i gang det angrepet som ble til 1 – 0. Eller som i det mesterverket av en pasning på innsiden av stabbesteinen Vincent Kompany, som litt seinere ga Di Maria en fin målsjanse.

DEN sjansen endte i stedet med en strekk, og blir problematisk for Argentina om ikke Angel Di Maria kommer seg tilbake på banen til oppgjøret mot Nederland. Det er jo ham Messi helst vil sentre til. Så lenge de to var sammen på banen mot Belgia, gikk halvparten av Messis pasninger til Angel.

Men mer kompis er selv ikke Messi i en ganske avslappet, vennlig VM-utgave enn at han klarer å fortsette alene. Bare minutter etter at Di Maria var båret ut på sidelinja, kom situasjonen du kan se konsekvensen av på det ekte bildet.

For denne gangen hadde belgierne grunn til å frykte Argentinas nummer 10.

ETTER VM-debuten i 1982, fikk jeg følge Maradona på nært hold i mange år. Jeg mener fortsatt at ingen fotballspillere har regjert kamper på samme vis som ham, men jeg så aldri Maradona i slike sekunder som Messi skapte rett i forkant av dette ekte bildet:

•• De tiendedelene han trenger på å få ballen under full kontroll, måten han drar med seg den lange pasningen rett inn i en malstrøm av belgiske knokler, støvler og skruknotter.

Det endte i et frispark; og ja, denne kampen hadde selvsagt vært perfekt om Messi hadde slått det frisparket tjue centimeter lavere over muren av tolv, tretten spillere og avgjort kampen der og da.

Men det perfekte får vente til neste søndag på Maracana.

Heldigvis har vi fortsatt sjansen til å få nye ekte, bilder av Lionel Messi der.