bilindustrien

DEN norske OL-debatten er i ferd med å bli avgjørende for fornyelsen av den olympiske bevegelsen. Nyvalgte IOC-president Thomas Bach har forlengst innsett at lekene er avhengig av en radikal forandring for å kunne fortsette og søker allierte for å få det til.

Da passer det dårlig at diktatoren Nursultan Nazarbayev i Kasakhstan  står klar til å overta vinter-OL 2022, om Norge sier nei. Nettopp slike valg av arrangørland kommer til å bestemme om Bach klarer å reformere selve driften av lekene.

DET er derfor det svært anerkjente amerikanske nettstedet 3Wire Sports nå gjør Oslo-OLs politiske skjebne til liv og død for hele den olympiske bevegelsen. Slik internasjonal oppmerksomhet er til vanlig sjeleføde for oss mer enn selvbevisste nordmenn, men denne gangen altså noe helt annet. Det er ikke fordi vi er så fantastiske i vintersport, at Norge og lekenes framtid blir satt opp i siste, avgjørende par av internasjonale OL-eksperter:

•• Årsaken er at nordmenns mistro mot den olympiske bevegelsen, følger den negative stemningen i flere europeiske land.

Og da har den internasjonale olympiske komite (IOC) et grunnleggende problem.

DEN olympiske bevegelsen er i sitt utspring europeisk, og har gjennomgående blitt ledet ut fra perspektivet til den vestlige kulturen. Når dette miljøet nå vender seg mot OL, oppleves det ekstra alvorlig. Særlig fordi  Thomas Bach selv sist høst lanserte det moderniseringsprosjekt som tyskeren håper skal gjenopprette nettopp denne tilliten.

Det er derfor det olympiske fagnettstedet 3Wire Sports i omtalen av Frp landsmøtet sitt nei til Oslo-OL, forklarer inngående hvorfor en tilfeldig politisk konflikt i et lite, perifert land egentlig kan bestemme framtida for hele bevegelsen:

- Alle må bry seg om dette, skriver redaktør Alan Abrahamsson, før han utdyper kravet

- Hvis du bare har den minste interesse av utviklingen i den olympiske bevegelsen må du følge med på hva som skjer. Her har IOC fått et ekstremt stort problem.

BAKGRUNNEN er at økt skepsis til driften av IOC og  stadig dyrere leker, presser vekk mulige sterke arrangører. Bare i løpet av de siste årene har politikerne og velgerne i Tyskland, Østerrike, Italia, Sveits og Sverige sagt nei. De er alle sterke idrettsnasjoner med gode olympiske tradisjoner. Når Norge er i ferd med å trekke seg, er grensen nådd:

•• Den olympiske bevegelsen må endevendes for å få tilbake den nødvendige tilliten.

Nettopp dette var ironisk nok Thomas Bach sitt program før han ble valgt som president. Nå er den idrettspolitikeren som mer enn de fleste IOC-toppene ønsker fornyelse, den som samtidig blir rammet av gammel mistillit.

Dette åpner helt nye muligheter for de norske OL-tilhengerne.

FOR tre uker siden sendte Norges Idrettsforbund et notat til IOC med en serie radikale krav om fornyelse. I beste fall kunne utfallet av denne moderniseringsprosessen preget den hjemlige debatten om Oslo-OL, men her stemmer ikke tidsskjemaet. Før IOC rett før jul skal ta en plagsom selvkritikk og finne de virkemidlene som kan vinne Europa tilbake, har Regjeringen eller Stortinget allerede avgjort om Norge skal søke.

Det betyr at Thomas Bach sitt Norgesbesøk om halvannen uke egentlig er siste mulighet. Her er det  han som i samtaler med Erna Solberg og sentrale politikere må vise hvor avgjørende den norske søknaden er for utviklingen av selv den olympiske bevegelsen.

Slik er spillet snudd:

•• Der IOC før kunne presse gjennom sine krav ved å sette ulike arrangørbyer opp mot hverandre, er det nå bevegelsen selv som må gi noe for å få reformvennlige nasjoner med videre.

Det kan være avgjørende for utfallet av den hjemlige debatten.

FOR det å overbevise Norge på overtid, kommer til å koste. Uten at Bach gir opp et par av IOC sine omstridte privilegier og åpner for et langt billigere arrangement, kommer det ingen norsk søknad.

Da står IOC fort igjen med bare to alternativer for vinterlekene 2022:

** Enda et stormakts-prosjekt knyttet til Beijing og den nye vintersportsbyen Zhangjiakou.
** Private prestisjeleker for diktatoren Nursultan Nazarbayev i Almaty i Kazaksthan.

Ukrainske Lviv er også blant søkerne, men blir stoppet av urolighetene i landet. Mulighetene for kombinasjonen polske Krakow og slovenske Jana er truet av et nei fra innbyggerne i avstemningen om et par uker. Dermed forsvinner hele den europeiske interessen.

Det gjør Stortingets mulige OL-avstemning til høsten plutselig til noe litt mer enn et nasjonalt anliggende. For vinterlekenes framtid teller også valget melllom Nursultan og Erna.