bilindustrien

(Dagbladet): I et lite drivhuslignende forskningsrom i Arizona blir tobakksplanter injisert med ebola. Planten begynner å danne antistoffer, som igjen blir høstet og laget til små, potensielt livreddende doser medisin.

Zmapp er medisinen som fram til tidenes verste ebolautbrudd begynte i våres, kun var testet på aper.

- 20 dager

- Fra en plante får viruset sprøytet i seg, tar det omlag 20 dager før man kan trekke proteinet ut av det og bruke det i medisinen, sier Charles Arntzen i BBC-dokumentaren «Ebola – ute av kontroll», som vises på NRK.

Han er mannen bak teknologien som brukes i ebolamedisinen.

I dag ble det klart at Oslo universitetssykehus har fått tillatelse til å importere medisinens forgjenger, Zmab, i håp om å behandle den ebolasyke, norske kvinnen som i dag landet på Gardermoen og ble fraktet til isolat på Ullevål sykehus.

*Se faktaboks for oversikt over alle typene medisiner i kampen mot ebola.

- Det blir det vanskelig å angi en tidsramme for hvor lang tid det vil ta å oppjustere antallet til 1 000 eller 5 000 doser. Det krever utstyr og personale, sier Arntzen i dokumentaren.

- Egentlig ikke et drivhus

Det var i 2002 – da det amerikanske forsvaret ga dem midler til å forske på ebola, at han begynte å injisere tobakksplanter med et protein som igjen har vært med på å framstille ebolamedisinen.

- Når man vil lage et proteinlegemiddel, en vaksine, må man ha et levende system for å framstille det. (…) Vi tar noen gener ut av viruset og setter inn genene vi vil ha inn. Vi sprøyter det inn i bladet, slik at det blir en virusinfeksjon i hver eneste celle. Når viruset reproduserer seg, lager det en kopi av det proteinet vi er interessert i, sier han.

- Disse proteinene er antistoffene i Zmapp.

Han står inne i det som ser ut som et lite drivhus fullt av små, grønne planter.

- Dette er egentlig ikke et drivhus for tobakksplanter. Det er et samlebånd for medisiner, sier Arntzen mens han står blant plantene.

- Planten begynner å bli gul, fordi den holder på å dø av viruset. Når man ser at planten begynner å bli gul, høstes plantene, ifølge Arntzen.

Når kroppen bekjemper ebola, dannes det antistoffer i blodet. Det er disse antistoffene som kan overføres til syke og hjelpe dem med å bekjempe sykdommen.

Man må derfor, i praksis, vente på at pasienter har blitt helt friske – og enda litt til – før man kan begynne å bruke tidligere pasienters antistoffer i behandlingen av en ny pasient.

- Kan gi dødelige komplikasjoner

- Når du får infeksjon av et virus, så vil kroppens forsvarssystem danne antistoffer mot infeksjonen. Disse vil være i kroppen også en tid etter pasienten har blitt frisk, og kan hjelpe andre pasienter, har fagdirektør i Legemiddelverket, Steinar Madsen, tidligere forklart Dagbladet.

Denne metoden er lagt fra ny. Tidligere har innsprøyting av antistoffer blitt brukt til å behandle blant annet hepatitt. Men forskerne er lagt fra sikre på om denne metoden vil kurere ebola-syke.

- Og du må være uhyre forsiktig. Hvis du gir blod med feil blodtype til en pasient, så kan det gi dødelige komplikasjoner, sa Madsen til Dagbladet.

«Zmapp blir beskrevet som «et hemmelig serum», og er fortsatt i et eksperimentalt stadie innen medisinutvikling. Ikke før nå har det vært finnes offentlige tall på hvor effektiv den er», skrev BBC 24. august i år.

- Men det er ZMab, altså med b, som det er gitt importtillatelse til, blant andre. Det er forgjengeren til ZMapp – et legemiddel med samme prinsipp, men med to forskjellige fabrikanter, forklarer Madsen til Dagbladet tirsdag kveld.

- Deretter er det opp til Oslo universitetssykehus å bestemme hvilken de bruker og hvordan de bruker den, sier han.

- Ikke sikkert korrekt

Sykehuset ønsker ikke å forklare hvordan de skal behandle henne, eller om det blir ZMab som skal brukes for å forsøke å gjøre kvinnen frisk.

Selv om kvinnen ifølge tidligere beskjeder skal ha fått den aller siste dosen i verden, betyr ikke det at de neste som smittes nå står helt uten overlevelsessjanse.

- Men det er små forsyninger og et legemiddel det tar lang tid å utvikle. Det er snakk om biologiske prosesser som i praksis gjør at man må vente lenge på at medisinen «er klar», sier Madsen.

- Det er heller ikke sikkert at det er korrekt at det er den aller siste dosen. Såvidt jeg vet er det ZMapp verden er helt tom for, understreker han.

Da den amerikanske legen Kent Brantly ble smittet med ebola, fikk han overført blod fra en friskmeldt pasient. Det er imidlertid uklart om det er antistoffene i blodoverføringene, eller det eksperimentelle medikamentet ZMapp, som har hjulpet legen.

Fem smittes hver time

Det er ventet at neste pulje medisiner vil kunne være nok til å behandle mellom 20 og 80 pasienter. Til sammenligning smittes omlag fem nye mennesker hver time i Sierra Leone, ifølge The Guardian.

Dosen vil være klar først i slutten av desember, ifølge BBC.

LES OGSÅ: Slik er den eksperimentelle ebola-behandlingen.