bilindustrien

Pensjonistene utenfor Ekebergrestauranten ser forvirra ut.

Her skulle de bare ha en rolig lunsj med venner og familie, men rett foran inngangen står halve Presse-Norge og en bunch med blonde bloggere samlet rundt en skitten og veldig kort rød løper.

Vi er mellom femti og hundre stykker, og vi venter på at Britney Spears skal vise seg på norsk jord for første gang på ti år.

Forrige gang hun var her var det for å holde konsert for 8000 fans i Oslo Spektrum.

Denne gangen skal hun selge undertøyskolleksjonen sin, Intimate Britney Spears, gjennom undertøyskleskjeden Change.

Og for å være helt ærlig lurer vi på hva som kommer til å skje.

En svart Range Rover sklir opp mot den puslete røde middagsduken.

Ut ramler et knippe stylister, frisører og gudene vet hva.

Ingen Britney. Hvor ER Britney?

Hun har sneket seg inn bakveien, selvfølgelig. Akkurat som i gamle dager.

Revitalisert karrieren

Historien om Britney Spears er ren og skjær Shakespeare: Liksomjomfruelig tenåring slår igennom med overseksualisert video og ikoniske poplåter.

Håver inn milliarder på musikk og franchise — før alt går galt med det som medfølger av narkotikamisbruk, skurkaktige rådgivere, Elias Rukla-aktige paraplyangrep på paparazzi-biler, innlegginger og til slutt umyndiggjøring.

Britney Spears, som hadde vært verdens største popstjerne, ble satt under farens omsorg i 2008 og har vært der siden.

Seks år og tre album seinere er Britney på beina igjen.

Hun har revitalisert karrieren i Las Vegas med en suksessrik showrekke som skal vare fram til 2016.

Tre ganger i uka tjener hun i underkant av to millioner kroner på å mime i en og en halv time.

Men det er i USA.

Her i Norge ligger karrieren mer eller mindre brakk.

Fjorårets album «Britney Jean» lå bare én uke på VG-lista.

Og da på sekstende plass.

Men hun er fortsatt et ikon.

Fansen lever på minnene, selv om de kanskje ikke er så innmari interesserte lenger.

Så da er egentlig spørsmålet: Hva er verdien av en fallert popstjerne?

Barnebursdag

Cupcakes, makroner og eplemost på champagneglass!

Chillversjoner av Coldplay-låter og lyserosa ballonger!

Presse-Norge og bloggerne venter fortsatt på Britney, men vi virrer nå rundt inne i Ekebergrestauranten og blir servert mat fra en gjennomsnittlig norsk barnebursdag.

Det er litt stusslig. Det skal bli verre.

Showet begynner med undertøysdans, noe som egentlig er ganske fint.

For hvilke jenter har ikke danset alene rundt i undertøyet?

Så kommer sjefen for Change, Beate Higley, og snakker litt om kjeden før modellene kommer ut på den lille scenen.

De er unge.

Stive.

Den ene ser ut til å være så nervøs at hun skjelver i rumpeballene.

Endelig kommer Britney.

Hun snakker i ett minutt og åtte sekunder.

Og forsvinner så backstage, der hun klemmer et par bloggere og VG, før hun fordufter.

Spørsmål 1: Var det alt?

Spørsmål 2: Herregud, hvor mye tjener hun på dette?

Spørsmål 3: Men er dette bra pr, da?

En parodi

Og det er her vi sneier borti noe interessant ved den moderne pr-bransjen.

Britney Spears-eventet føltes sparsommelig og lite eksklusivt, nesten som en parodi på et pr-stunt.

Vi som var der var bare vanlige folk.

Britney så riktignok fantastisk ut, og selv om det kanskje var litt restylan i overleppa og filler rundt øynene, framsto hun som ganske vanlig hun også. 

Men det er det ingen som kommer til å se.

For når mediene dekker Britney-besøket blir det dekket som hvilket som helst annet popstjernebesøk.

Og når bloggerne blogger har de ingenting å vinne på å fortelle leserne sine at det kanskje var litt kleint.

For vil de da bli invitert på fest igjen?

Veien ut av Ekebergrestauranten ble akkompagnert av lyden av knitrende goodiebags.

Samtidig: Britney Spears selv har ingenting å tape på å vise seg ett minutt og åtte sekunder i Norge.

For, som hun selv sa på singelen «Gimme moore» i 2008, og stadig har repetert siden:

«It’s Britney, bitch».