bilindustrien

Det er slikt som får musikkinteresserte tolvåringer til å starte band, spille inn låter på dataen og legge dem ut på internett.

Til å drømme at de også, en gang, kan bli popstjerner.

Forankrer albumet

Uansett: Med sin unike fusjon mellom Afrika og Norge, pop og r&b, har Nicolay Sereba og Vincent Dery laget en slags moderne kommerspopversjon av Paul Simons «Graceland».

Låtoppskriften er hovedsakelig den vi kjenner fra «Am I wrong», den klimprende gitaren, følsomt vokalsamspill og rytmene som bygger seg opp til et livsbejaende og jublende refreng.

Samtidig er ikke alt bare pop og gammen.

Raymond og Kouame Sereba, som jeg etter litt Facebook-snoking har landet på må være Nicos far og onkel, har fått hele syv mellomspill på plata.

Små vise- og snakkesnutter som sniker seg mellom poplåtene og forankrer albumet i afrikansk musikk- og fortellertradisjon.

Som gir albumet en uforutsett dybde.

Men, joda.

Av og til kan bli litt mye oppskrift, litt mye positivitet, litt mye «Lion King».

Litt kitch a la Manu Chao.

Litt monotont, rett og slett.

Men hva så? Amerikanerne kommer til å elske dette.

Og det gjør jaggu meg jeg også.