De ganske så mange kommentatorene som har spådd at nederlagene for Brasil og Argentina i verdensmesterskapet i fotball kommer til å få følger for presidentene Dilma Rousseff og Cristina Fernández, tar trolig feil. Både brasilianere og argentinere er brennende opptatte av fotball. Men de fleste av dem har evne til å skille det fra politikk.
- Fotball blander seg ikke med politikk, sa Dilma Rousseff, presidenten i Brasil, fredag kveld etter knusende nederlaget mot Tyskland.
Den nyere historien ser ut til å gi henne rett. I 1998, da Brasil hadde tapt finalen i verdensmesterskapet i fotball mot Frankrike, ble president Fernando Henrique Cardoso gjenvalgt. I 2002, da Brasil vant finalen i fotball mot Tyskland, tapte regjeringspartiets José Serra presidentvalget mot Luiz Inácio «Lula» da Silva, forgjengeren til Dilma.
- Jeg led meg gjennom kampen som alle andre brasilianere gjorde, sa Dilma, og la til:
- Vi kommet til å diskutere dette nederlaget i lang tid.
Hun vil forsøke å bli gjenvalgt som statssjef nå til våren. Første valgomgang er 31. oktober. Før tapet mot Tyskland viste ei meningsmåling økende oppslutning om henne blant velgerne. Hun økte fra 34 til 38 prosent. Dilma kommer fra Arbeidernes Parti (PT), akkurat som forgjengeren Lula. Mot henne stiller sosialdemokraten Aloysio Nunes. Valgkampen kommer i gang nå straks man har ryddet opp etter fotballen.
Da president Dilma, under et møte med utenlandske journalister i hovedstaden Brasilia, ble spurt om hvordan Brasil kan lære av nederlaget, svarte hun, temmelig overraskende til henne å være, med å synge sambaen «Volta por cima» av zoologen og komponisten Paulo Vanzolini, som døde i fjor.
«Reis deg, børst av deg støvet, kom deg på beina», sang presidenten.
Verdensmesterskapet har fra myndighetenes side gått temmelig bra og høstet mange lovord.
- Det ville ha vært mer alvorlig dersom vi hadde tapt utenfor stadion enn inni, uttalte presidenten.
Men kostnadene ved å bygge anleggene har gått langt over budsjettet. Budsjettoverskridelser er også en brasiliansk nasjonalsport, som en politisk analytiker uttrykte det. Og en del prosjekter når det gjelder infrastruktur, som skulle ha vært på plass, gjenstår ennå å se, og de da noen gang blir bygd. Dette er politisk alvorlig, og dette kan brukes mot presidenten og hennes statsråder.
Før mesterskapet var det en del protester og opptøyer i gatene. Enkelte grupper truet med å forstyrre mesterskapet. Men dette stilnet før kampene kom i gang. Kritikken rettet seg mot å bruke så mange penger på dyre idrettsanlegg når folk flest må ta til takke med dårlig offentlig transport og store mangler når det gjelder helse og skole. Nå spørs det om mesterskapet og all omtalen av Brasil i utlandet kan gi landet varige inntekter i form av flere besøkende fra utlandet, feriegjester såvel som forretningsfolk.
Brasil lider for fjerde året på rad av svak økonomisk vekst, etter mange år med sterk vekst, som skapte svært høye forventninger til framtida. Dette må Dilma stå til ansvar for i valgkampen. Men samtidig kan hun vise til historisk lav arbeidsledighet.
Når Dilma viste seg på tribunen under noen av kampene kunne man høre en del buing og piping fra noen av tilskuerne. Hun lot seg ikke merke av dette, uansett om det var ufint, og hun overså det med god grunn. De som har råd til en billett på Maracanã stemmer uansett neppe på Dilma Rosseff fra Arbeidernes Parti (PT).