bilindustrien

KØBENHAVN (Dagbladet): – Jeg merket at jeg landet feil på høyrefoten, og jeg fikk ist det ned i pausen. Da tenkte jeg «dette gjør litt vondt, men det går bra». Men da jeg reiste meg klarte jeg nesten ikke å stå på foten, sier Cecilia Brækhus til pressen etter at hun i kveld skadet seg i kampen mot Jennifer Retzke.

Pressen får møte henne i garderoben, hvor hun sitter med is på beinet, i påvente på at hun i natt skal til sykehuset for å ta røntgen.

- Sånn jeg husker det var det midt i en kombinasjon som jeg bommet litt på, så landet jeg med alle tyngden på beinet. Det var vel i tredje runden, forklarer Brækhus om hva som skjedde da hun skadet seg.

Etter ti runder i ringen kom avgjørelsen til dommerne, som ga Brækhus seieren med poengene 98-92, 100-90 og 100-90.

Skjulte skaden

- Det var veldig viktig for meg at jeg skulle klare å skjule skaden, og jeg tror aldri Retzke faktisk skjønte hvor skadet jeg var, fortsetter hun.

Hun bestemte seg for å trosse smertene, og fortsette kampen.

- Jeg klarte ikke å stå på foten, det var ikke noe gøy.  Men jeg hadde to alternativer, det ene var å si til dommeren at jeg ga opp, eller å stå ut løpet. Det var aldri et alternativt å si fra til dommeren.

Det gjorde likevel at hun ble hemmet i kampens siste seks runder.

- Jeg mistet veldig mye slagkraft når jeg ikke kunne stå på beinet. Jeg var aldri redd for å tape, men jeg tenkte at jeg skal ikke gi meg i hvert fall. Jeg skulle beholde beltene mine.

Mye smerter

Hun prøvde også å muntre seg selv opp underveis.

- Jeg muntret meg selv opp ved å tenkte at klarer jeg dette har jeg slått Retzke med bare én fot. Jeg var litt fornøyd da, selv om det gjør jævlig vondt, sier hun og ler.

- Det er første gangen jeg har hatt så mye smerte i en kamp. Da vet jeg at jeg kan takle det oss. Den verste smerten kommer nå.

Håper på brudd

Nå vil røntgen på sykehuset gi mer svar på hvor lenge hun må holde seg vekke fra treningen.

- Jeg ber om at det er en skade som ikke holder meg vekke altfor lenge. Så alt fra to til seks uker, sier hun.

- Legen har sett på foten, og sier at jeg er heldig er er den brukket, er jeg uheldig er det en sene som har gått. Så nå krysser jeg fingrene for at foten er brukket. Det er et spesielt juleønsket.

Etter et år med fire tøffe kamper hadde Brækhus uansett planlagt en lenger juleferie.

- Jeg skulle uansett ha en treningsstopp, det var planlagt, for det har vært et langt år med tøffe kamper. Jeg må innse at jeg også har mine begrensninger.