bilindustrien

(Dagbladet): РLamaene p̴ g̴rden skal brukes til vakthold, og det skal bli spennende ̴ se om det fungerer, sier bonde Camilla Aandal til Dagbladet.

Romsdals Budstikke omtaler på sine nettsider historien om familien Aandal på Skaret gård i Aureosen som for to uker siden fikk fire lamaer til gards. To mødre, og to unger.

Mistet mange sauer

Aandal forteller til Dagbladet at hun og ektemannen Leif Arve har sauer av typen «gammelnorsk sau». Villsauene er ute hele året, og i år har familien dessverre mistet mange lam.

De mistenker det er rovdyr som står bak.

- Vi ser at naboen vår som har sauene inngjerdet på et mye mindre beiteområde ikke har hatt problemer med tap av lam. Våre sauer beiter fritt på et stort område, og vi har mistet 30 lam i år. Derfor tror vi det skyldes angrep fra rovdyr, sier Aandal.

Selv har hun lenge ønsket seg lama til gards, og i sommer fikk hun endelig overtalt ektemannen. Bøndene brukte internett for å søke etter løsninger på problemet med rovdyr, og kom da over informasjon om at lama opererer som et vaktdyr og skal holde rovdyrene unna.

- Vi kjøpte lamaene fra en selger i Bjugn, som anbefalte dem. Det er for tidlig å si om det blir å hjelpe oss med problemet, men foreløpig ser det lovende ut, sier Aandal.

Hun forteller at lamaene virker oppvakt. De ligger ved gjerdet og følger med på sauene til enhver tid, og avgir lyder dersom de oppfatter at det er fare på ferde.

Lama spyttet på sau

Lamaene har ogsÃ¥ satt seg i respekt – overfor sauene. For ikke lenge siden ble det faktisk lamadrama pÃ¥ Skaret gÃ¥rd, da en sau fikk erfare hva det vil si Ã¥ legge seg ut mot en lama.Â

- Da en sau her om dagen rappet mat fra en av lamaene fikk den seg først et spark. Da den fortsatt ikke skjønte at den måtte flytte på seg, fikk den en stor spyttklyse med vond lukt av magesyre, servert. Det kan ikke være så behagelig, ler Aandal.

Lamaer er som kjent både berømte og beryktede for sine spyttklyser.

Aardal forteller at Leif Arve, i likhet med henne selv, er jeger.

- Leif Arve har lisens til å skyte gaupe. Men vi synes det er best å se etter andre løsninger enn å ta livet av gaupa. Gaupa er tross alt en del av økosystemet vårt, og bør få leve, så vi prøver heller å unngå rovdyrproblemene med vaktlama. Da kan gaupa heller finne seg noe annet å spise, sier hun.

- Spennende tiltak

Aardal sier at lamaene kan komme til god nytte. Først som «vaktbikkjer», deretter kan de spises.

- Det vil nok likevel ta to til tre år før vi får ført noen statistikk som viser om de faktisk hjelper oss med å holde rovdyrene unna, sier hun.

Landbruksdirektør Anne Berit Løset ved Fylkesmannen i Møre og Romsdal sier til Romsdals Budstikke at metoden med å bruke lama som gjeterdyr er spennende. Og håpar det kan hjelpe.

- Vi har ingen samlet erfaringsgrunnlag og kan ikke bekrefte at dette fungerer. Men vi synes det er svært spennende at folk prøver nye løsninger for å håndtere det som er en så stor problemstilling som dette med rovvilt er, sier hun.