bilindustrien

DET har nok vært villere fylleturer i idretten enn den Emil Hegle Svendsen og brødrene Tarjei og Johannes Bø forvillet seg ut på den torsdagskvelden under verdenscupkonkurransen i slovenske Pokljuka, men det er sjelden særlig mye trøst å finne i slike sammenligninger:

•• For dette var en bomtur.

Det er grunnen til at skiskytterlederne nå varsler en grundig gjennomgang av sportens etiske retningslinjer. Der et hardt arbeidende Skiskytterforbund i fortjent framgang trodde de hadde sikret seg mot det meste gjennom detaljerte etiske krav til ledere, trenere og utøvere, fant Norges beste herreløpere likevel en åpning for surr.

Det er til å tilgi. For hvem hadde trodd at det skulle være nødvendig å heve aldersgrensen for mislykte guttestreker på landslaget til godt voksne 29 år?

SLETT ikke tinget til Skiskytterforbundet som i beste mening har satt sammen etiske retningslinjer for å sikre at en av norsk idrett sine mest framgangsrike aktiviteter fortsatt skal ha gode dager. I løpet av de siste ti, femten årene har skiskyting blitt allemannseie med TV-tall og bredt gjennomslag for stjernene sine som alle andre idretter enn langrenn, fotball og håndball kan misunne dem.

En slik posisjon forplikter. De tre gutta som ifølge forbundet hygget seg med å slippe luft ut av bildekkene til konkurrentene utenfor hotellet den torsdagskvelden, er de samme som forhåpentligvis skal underholde nasjonen fra standplass i år framover.

Da holder det ikke å følge vanlige aldersgrenser for ølkjøp over disk som vel er bakgrunnen for følgende formulering i de etiske retningslinjene:

“Det er nulltoleranse for nytelse av alkohol for trenere, ledere, TD og utøvere i felles setting, der utøverne er under 18 år.”

Selv lillebror Bø har forlengst passert den grensen.

ALKOHOL har historisk sett vært et utfordrende tema for idrettsbevegelsen, men på landslagsnivå er dette de siste tjue årene blitt enklere. Med det bærende norske idealet om “24 timers utøveren” har alkoholforbruket blitt satt inn i en klar idrettslig sammenheng:

•• Det er ikke lenger akseptabelt med eliteutøvere som ødelegger mulighetene sine med å drikke for mye.

En slik tenkning gjør at forholdet til alkohol ikke først og fremst reguleres ut fra ulike sosiale normer eller forestillingen om idrettshelten som forbilde. Dette gjelder hensynet til den enkeltes egen form og de individuelle sportslige forpliktelsene som følger av det å være uttatt på et landslag.

Da går det pr. definisjon ikke an å skeie ut midt i en verdenscupkonkurranse uansett graden av festlighet.

SÅ trengte da heller ikke Skiskytterforbundet noen finlesning av reglementet for å reagere mot denne angivelige fylleturen. Den skriftlige advarselen og størrelsen på den økonomiske straffen forteller tydelig at dette er noe annet enn teit fyllerør:

•• I denne sammenheng er en kveld med mislykket moro illojal oppførsel mot landslaget.

Det har sannsynligvis også Emil, Tarjei og Johannes innsett for lengst. Der de to eldste opp gjennom årene under samlinger og konkurranser har dratt igang mye felles moro greit innenfor grensen for det som løfter et landslag, er dette ifølge Skiskytterforbundets reaksjon klart utenfor.

Det er en forskjell det er mulig å forstå.

Også for gutter under 29 år.

Esten O. Sæther er landslagsjef i futsal (innendørsfotball) og kommentator i Dagbladet.