bilindustrien

Vi opplevde Ninebot som veldig responsiv: Den agerer raskt på dine befalinger. Du lener deg litt fram for at den skal gå framover, og drar styret til sidene for at den skal svinge. Som på alle disse selvbalanserende kjøretøyene.

Følsom respons

Du bremser ved å sette akterspeilet litt ut, bakover. Du kan også rygge med den, men da begynner den å pipe om du overskrider 2-3 kilometer i timen, fordi dette ikke er anbefalt. Da bør du heller snu.

Det gjelder imidlertid å forholde seg rolig og balansert når du skal kjøre Ninebot, og ikke foreta brå bevegelser. Da oppfører den seg best. For noen vil den følsomme responsen være litt for mye, og den kan nok oppfattes som litt nervøs.

Toppfart

Ninebot-en skal ifølge papirene ha en toppfart på 20 kilometer i timen. Vi gjorde en fartstest på den på flat mark, og kom opp i 22 kilometer i timen.

Det er imidlertid ikke en veldig behagelig hastighet.

Vi synes den mest komfortable marsjfarten lå på mellom 16 og 18 kilometer i timen.

I lavere hastigheter, og spesielt opp til rundt 10 kilometer i timen, vil den veldig langt frampå med styret. Og dette er lenger frampå enn vi egentlig synes er veldig behagelig.

Endret seg etter oppdatering

Som du kan lese lenger nede i saken, måtte vi oppdatere kjøretøyet via en app, to ganger i løpet av den tida vi hadde den til test. Og den endret kjøreegenskaper ganske mye mellom hver oppdatering – det var først etter den siste oppdateringen at den absolutt ville ha oss så langt frampå.

Det positive var at vi etter den siste oppdateringen fint kan holde en marsjfart på 16-18 kilometer i timen – uten at den hele tida vil presse styret bakover. Før denne oppdateringen ville den hele tida presse styret bakover – og da var det umulig å holde jevn marsjfart.

En annen ting er at vi blir ganske numne i beina ved lengre kjøreturer. Dette er sånt som skjer når du står rett opp og ned og ikke rører på beina i lang tid.

Kommer seg fram på mange underlag

Vi har også tatt ståhjulingen ut på grus og gress, og selv om den selvsagt rister en del ved forsering av ujevne underlag, kommer den seg bra fram også på mer ujevne underlag.

Her skal du imidlertid være oppmerksom på at det i regelverksforslaget fra veimyndighetene ligger en begrensning i forhold til bruk av selvbalanserende kjøretøy i utmark.

Pass på kantene

Ninebot-en går også bra i oppoverbakker og nedoverbakker, og det går fint å holde hastighetene både oppover og nedover – om ikke bakken blir altfor bratt, vel og merke.

Den er imidlertid litt stutt over kanter – som eksempelvis over små fortauskanter. Men bare for å understreke det: Eventuelle fortauskanter må forseres der kantene er senket – altså ved fotgjengeroverganger. Ethvert forsøk på å forsere fortauskanten andre steder, vil ende i fordervelse.

Batterikapasitet

Hvor langt kan vi så komme med en toppladet Ninebot? Vi koblet på oss Endomondo og kjørte av gårde. Med blandet kjøring, som altså innebærer kjøring på både flatmark og oppover- og nedoverbakker, kom vi nøyaktig 18,7 kilometer før Ninebot-en døde hen.

Det var fremdeles to-tre streker igjen på batterikapasiteten ifølge displayet, men midt i en bakke var det plutselig stopp – vi ble avvist med en feilkode og høy piping dersom vi forsøkte å få liv i den igjen.

Ifølge produsenten, skal den ha en rekkevidde på 20 kilometer på flat mark … men hvem bor dessuten på flat mark i Norge?

Irriterende

Dette opplevde vi flere ganger i løpet av den tida vi hadde Ninebot-en til test. Det er selvsagt irriterende når du er på vei fra butikken med varer i sekken, og må ringe hjem for å bli hentet fordi Ninebot-en plutselig har stanset midt i en bakke flere kilometer hjemmefra.

Den er også såpass tung å dra etter seg at det egentlig ikke er noe godt alternativ, i alle fall ikke om du må dra den langt.

Dersom det er strøm på den, har den imidlertid en smart «gå-funksjon»: Et tråkk på den ene ståplaten, og du kan leie den ved siden av deg som en selvgående sykkel.

Vi målte ladetida til 4,5 time, fra den streiket med flatt batteri – til den var fulladet igjen.

Du er i gang på 1-2-3

Ninebot-en kommer i to deler: En hovedkomponent med hjul og en styrekonsoll. Du kan enkelt ta av styrekonsollen dersom du skal frakte Ninebot-en i for eksempel bilen:

Da er det bare å skru styrekonsollen av og løfte begge deler inn i bagasjerommet.

Det er imidlertid litt klønete å få løftet hovedkomponenten, i alle fall dersom du er én person som skal gjøre det alene: Det er vanskelig å finne et sted å få tak på den. Og den veier tross alt 22 kilo.

Og så triller den irriterende fram og tilbake og rundt i bagasjerommet når du kjører, om du ikke har festet den på noen måte …

Konklusjon

Ninebot er en litt mindre og lettere type ståhjuling enn Segway. Vi har tidligere kjørt Segway i København, og uten at vi har et like stort erfaringsgrunnlag med den som med Ninebot, er Segway større, tyngre og stødigere enn Ninebot.

Eller sagt på en annen måte: Ninebot er mindre, og den virker mer nervøs – eller mer responsiv – enn Segwayen.

Ninebot er som nevnt ennå i en fase hvor oppdateringer og endringer i oppsettet er nødvendig. Akkurat det punktet, og at kjøreegenskapene endrer seg såpass mye mellom oppdateringene, gjør at vi synes det er vanskelig å si noe bombastisk i forhold til kjøreegenskaper.

Men jøssda, den går jo godt, både oppover bakker og nedover bakker – og på mange underlag, selv om du merker godt at den rister og blir veldig stutt i møte med for eksempel grus og humper.

Og jada, det er gøy å kjøre, i alle fall den første halvtimen. Så ble vi ganske lei … lei av å stå rett opp og ned. Spesielt når vi lå i cruisefart og ble passert av syklister – sammenliknet med en tråsykkel er det i alle fall ikke et veldig effektivt framkomstmiddel.

Vi undres også hvordan man skal kunne bruke denne i praksis – om du for eksempel skal på butikken: Det er jo ingen måte å låse den på. Hiver du på en sykkellås gjennom åpningen i styrekonsollen, er det jo bare for potensielle tyver å skru av styrekonsollen og stikke av med kjøreenheten.

Joda, kjøretøyet har riktignok en «låsefunksjon», som virker slik at kjøretøyet begynner å pipe og riste litt dersom du forsøker å ta den med deg når den er låst. Dette er imidlertid så svake signaler at det knapt er egnet til å skremme vekk en katt med.

Ninebot koster 35 000 kroner. Til sammenlikning koster en Segway fra 55 000 kroner fra forhandler i Norge.

Vent til regelverket er på plass!

Ninebot er åpenbart ikke helt ferdig ennå, med tanke på at det fremdeles er oppdateringer og fintuninger av kjøreegenskaper i vente. I lys av dette, samt at kjørereglene for denne typen kjøretøy ikke er klare ennå, er kjøpsrådet vårt å vente. I alle fall til det er klart hvilke tekniske krav som kommer, og hvorvidt Ninebot oppfyller disse.

Det vil være veldig dumt å sitte med et selvbalanserende kjøretøy som viser seg å ikke oppfylle kravene, og som dermed vil være ulovlig å bruke på norske veier.

I Vegdirektoratets forslag til bruk av selvbalanserende kjøretøy i Norge, stilles det krav både til lys, reflekser og signalhorn – litt som for en sykkel. De foreslår også at det stilles krav til en makshastighet på 20 kilometer i timen, og det stilles krav til bremseeffekt.