bilindustrien

KONSERT: Denne uka slo magasinet Forbes fast at Avicii, eller Tim Bergling som er den 24 år gamle svenskens egentlige navn, er verdens tredje best betalte DJ, kun slått av Calvin Harris og David Guetta.

Det er liten tvil om at den nyetablerte Findings-festivalen har måttet grave dypt i lomma for å sette ham øverst på plakaten. Like liten er usikkerheten om at han var bortimot den perfekte headlineren de kunne få.

Opptredenen er svenskens eneste norgeskonsert i år, etter at han for to år siden solgte ut Oslo Spektrum to ganger. Og siden landsmennene i Swedish House Mafia la samarbeidet på hylla i fjor, er det få som kan utfordre hans plass på tronen som trekkplaster for denne typen arrangementer. De siste årene har han stått bak noen av verdens største hits, og det er disse Findings-publikummet er kommet for å høre.

Store effekter

Til monsterhiten «Hey Brother» entrer han scenen bak en DJ-boks som kunne huset en moderat bryllupsmiddag. I motsetning til Norges store EDM-håp Kygo, som spilte tidligere på kvelden, har han ikke spart på effektene: Meterlange konfettistrimler skytes ut og pyroflammer slår etter hvert opp fra scenekanten, mens lysriggen jobber iherdig og enorme videoskjermer fyller scenen med fargesterke, hektisk redigerte bilder av verdensrom og berg- og dalbaner.

Headset, derimot, trengs ikke til denne typen opptredener. Det vi får servert er et forhåndsprogrammert sett, bestående av Aviciis egne låter, remikser av disse, hans egne edits av andres spor, låter fra en og annen protesjé fra Berglings plateselskap Le7els, og enda litt.

Ikke uventet er dette ingen konsert, og heller ikke noe DJ-sett. Men en fest, det er det definitivt.

Hektisk sett

Dessverre blir det litt i overkant.

I sin diskografi, og kveldens sett, har Avicii flere fulltreffere av noen elektroniske festpoplåter. Noen fra tida før albumdebuten «True», som «Dear Boy», Nicky Romero-samarbeidet «I Could Be The One» og 2011-klassikeren «Levels» (kom ikke her og si noe annet). Også «True»-sporet «You Make Me» med Salem Al Fakir er høyst minneverdig.

Alt har likevel ikke samme sjarm (nevnte «Hey Brother» har for eksempel aldri passert Rednex-filteret hos undertegnede).

Når det hele så mikses sammen i en hektisk strøm der de velkjente sporene publikum gleder seg over trykkes sammen til ganske korte versjoner, med avstikkersnutter til alt fra listepop og pompøse pianoballadepartier til dunkende monoton tekno (noen ganger ganske kul dunkende tekno, noen ganger alt annet), føles det etter hvert litt langdrygt – og som en litt unødvendig prioritering. For det er jo ikke som han står der oppe og briljerer med livemikseferdigheter, heller.

Utendørsklubb

I seg selv er ikke det noe stort problem. Med Findings har arrangørene ønsket å satse på en type festival som så langt har slitt med å få fotfeste her til lands, som ligner mer på utendørsklubb enn tradisjonelle konserter. Kveldens arrangement viser at det er et takknemlig initiativ – ikke minst når det faller sammen med byens fadderuker.

Og når Avicii takker av med et imponerende festfyrverkeri til «Wake Me Up», er det vanskelig å ikke se moroa med festen.