bilindustrien

(Dagbladet): Arbeiderparti-leder Jonas Gahr Støre (Ap) Ã¥pner for Ã¥ forby burka og niqab etter at Den europeiske menneskrettighetsdomstolen (EMD) i gÃ¥r avgjorde at Frankrikes forbud ikke er i strid med menneskrettighetene.Â

- Arbeiderpartiet ser ikke behov for å fremme et lovforslag om å forby heldekkende plagg, men vil se på saken dersom regjeringen velger å fremme et forslag, uttaler han i en epost til Dagbladet.

- Vi setter ytrings- og religionsfrihet høyt, derfor må terskelen for å lovregulere innbyggernes klesplagg være høy. Hovedregelen må være at man kan gå kledd som man vil. Men ansiktsdekkende plagg hemmer kommunikasjon og gjør aktiv samfunnsdeltakelse umulig. Vi vil at kvinner skal kunne delta i arbeidslivet og samfunnslivet. Heldekkende plagg fungerer i praksis som diskriminering av kvinner, fortsetter han.

Frp og Ap vil se på saken

OgsÃ¥ Jan Bøhler, Ap’s storbypolitiske talsmann, mener at dommen fra Strasbourg setter saken i et helt nytt lys:

РJeg mener vi m̴ ta en ny diskusjon om et mulig lovforbud etter dette, sa han til VG i g̴r.

Støre ledet Arbeiderpartiets integreringsutvalg, som i februar 2011 la fram forslag til ny integreringspolitikk. I innstillingen den nåværende Ap-lederen da la fram, het det at ansiktsdekkende plagg som niqab og burka er kvinnediskriminerende. Likefullt ble det ikke foreslått et forbud. Han har selv uttrykt skepsis mot et forbud tidligere.

- Det er grunnleggende i norsk tradisjon at vi ikke har statlige lover rundt religiøse klesplagg. Hvis vi skal legge til grunn at norske tradisjoner skal være en del av de verdiene integreringspolitikken skal bygge på, så er det grunn til å være skeptisk til et slikt forbud, sa han til VG i 2010.

Niqab er et plagg som bæres av muslimske kvinner, og som dekker hele ansiktet bortsett fra en glippe for øynene. Det var i 2010 Frankrikes daværende statsminister François Fillon gikk inn for det omstridte forbudet, om EMD nå har oppretholdt. Loven trådte i kraft i april 2011. Overtredelser straffes med bøter.

BÃ¥de forbudet og gÃ¥rsdagens dom i EMD gjelder foregir Ã¥ gjeldde ansiktstildekking generelt, og rammer dermed alle andre plagg som skjuler bærerens ansikt – som Spiderman-kostymer og nissemasker (om ikke disse bæres i forbindelse med karnevalsaktivitet, som loven har et unntak for). Daværende president Nicolas Sarkozy slo imidlertid fast, da lovgivningen ble debattert i Frankrike, at poenget med loven var «å vise at burkaen ikke er velkommen i Frankrike». Dagens sosialistiske regjeringen har støttet loven.

Fremskrittspartiet har lenge vært eneste parti på Stortinget som ønsket et norsk forbud mot heldekkende hodeplagg i det offentlig rom.

Partiet fremmet forslag om dette i 2010, men ble nedstemt av alle de andre partiene.  
 
Stortingsflertallet viste til det da rødgrønne Justisdepartementet, som mente at et forbud sannsynligvis vil være i strid med artikkel 9 om religionsfrihet i Den europeiske menneskerettskonvensjonen.

– Vi mÃ¥ heller finne fram til virkemidler som ikke rammer kvinnene og som faktisk gir bedre virkning. Et lovforbud, med tilhørende straffesanksjoner, rammer jo først og fremst de kvinnene som er undertrykt og som allerede bærer mye pÃ¥ sine skuldre, sa daværende justisminister Knut Storberget (Ap) til Aftenposten den gangen. 

Frp: Vi hadde rett

Men nå har altså Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) kommet til motsatt konklusjon: Et generelt forbud mot å dekke til ansiktet på offentlig sted strider ikke mot menneskerettighetene.

Det er Frp’s innvandringspolitiske talsmann Mazyar Keshvari glad for.   

– Dette viser med all tydelighet at vi har hatt rett hele tida nÃ¥r vi har anført at et generelt forbud mot niqab pÃ¥ ingen mÃ¥te utgjør noe  brudd pÃ¥ menneskerettighetene. Dett var et hoved-strÃ¥argument mot oss i 2010, og vi er veldig glad for at EMD i dag har slÃ¥tt fast at det er feil. Heldekkende plagg som burka og niqab er kvinnediskriminerende plagg, som ikke høres hjemme i det moderne demokratiet, sa han til Dagbladet i gÃ¥r.