bilindustrien

Kripos mener den 50 år gamle norsk statsborgeren – opprinnelig fra Afghanistan – skal ha begått flere drap i sitt opprinnelige hjemland.

Mannen som har bodd i Kristiansand de siste 14 åra, vet fortsatt ikke hva han er anklaget for. Han har bare fått beskjed om at han er siktet for drap og krigsforbrytelser i Afghanistan.

- De påståtte ugjerningene skal ha skjedd etter at kommunistregimet falt i 1992. Min klient tilhørte Nord-Alliansen og var i konflikt med Taliban, sier advokat Svein Kjetil Stallemo som er mannens forsvarer.

Politi og agent

I hjemlandet var 50-åringen tilknyttet partiet Hezb-e-Wahdat, og jobbet som politi og etterretningsagent.

Hele torsdagen satt 50-åringen i avhør, og skal ifølge sin advokat forsøkt å forklare sin rolle i det krigsherjede landet i perioden fra 1992 og fram til årtusenskiftet.

- Det eneste han vet er at han er siktet for flere drap og krigsforbrytelse. Det er umulig å forsvare seg mot anklager du ikke får vite hva er. Han nekter straffskyld, sier advokat Stallemo til Dagbladet.

50-åringen som har etablert seg på i Kristiansand, ble pågrepet sist mandag.

- Menneskerettigheter

- Etter min oppfatning handler Kripos i strid med menneskerettighetene, når han ikke får vite hva han er anklaget for. Vi kommer derfor til å gå til Kristiansand tingrett og begjære fullt innsyn i saken, sier advokat Svein Kjetil Stallemo.

Advokaten mener Kripos holder kortene alt for tett.

- Det er uholdbart å anklage noen for drap, uten at den siktede får vite hvem som skal være drept, når og hvor det skal ha skjedd, sier advokat Stallemo.

Advokaten understreker også at det i perioden 1992 og fram til 2000 var borgerkrigsliknende tilstander i Afghanistan.

Politiadvokat Per Zimmer i Kripos leder etterforskningen, men er av hensyn til den videre etterforskning tilbakeholden med opplysninger.

- Kravet om innsyn ble vurdert av Kristiansand tingrett da mannen ble framstilt for varetektsfengsling, sier Zimmer og viser til kjennelsen i tingretten.

I kjennelsen fra Kristiansand tingrett heter det:

«Retten finner at det innsyn og de opplysninger som siktede er gitt pr. i dag, er tilstrekkelig til å imøtegå fengslingsbegjæringen og siktelsen».

- Bevisforspillelse

- Behovet for å holde tilbake dokumenter er særlig begrunnet i bevisforspillelsesfaren i saken og behovet for at siktede ikke skal kunne tilpasse sin forklaring etter dokumentene, sier politiadvokat Per Zimmer.

- Det er særlige utfordringer knyttet til etterforskningen av slike saker, da bevisene ikke lenger lett lar seg avdekke eller innhente. Retten har vurdert dette som akseptabelt i denne helt innledende fasen av etterforskningen og ikke i strid med siktedes rettigheter, sier politiadvokaten.