bilindustrien

(Dagbladet): Fiskeriminister Elisabeth Aspaker (H) slår fast at myndighetene ikke har noen mulighet til å kontrollere om en av hjørnesteinene i norsk fiskeripolitikk – leveringsplikten – faktisk har noe for seg.

- Det er alvorlig, sier hun til Dagbladet.

- Hensikten med leveringsplikten var å få fisken til land for å skape aktivitet. Tallene viser at leveringsplikten i all hovedsak overholdes, men vi vet ingenting om hva som skjer når den er levert til land. Så vi har ingen mulighet til å kontrollere at selve intensjonen med ordningen overholdes, sier Aspaker.

Fikk ikke svar

Fiskriministeren forteller at hun selv har hørt historiene om torsk som skyfles rett over på lastebiler og kjøres langt av sted.

- Da skjønner jeg veldig godt at mange spør: Hva det slik leveringsplikten skulle være? Jeg har stor forståelse for det spørsmålet, sier Aspaker.

I vinter reiste kystbefolkningen i Nord-Norge seg i det såkalte «Kystopprøret». Det oppsummerte en årrekke med påstander om brudd på leveringsvilkårene som skulle sikre helårlig forsyning av fisk til mottaks- og foredlingsanleggene i nord.

I mars kunne Dagbladet dokumentere at det Kjell Inge Røkke-eide selskapet Havfisk, som har landets største andel torskekvoter, bare leverte 35 prosent av fisken til foredling på land, mens 65 prosent ble solgt til det internasjonale markedet.

Samtidig varslet fiskeriministeren gjennom Dagbladet en full gjennomgang av hvor den leveringspliktige fisken har tatt veien de siste ti årene.

Svaret Aspaker sitter igjen med etter Fiskeridirektoratets gjennomgang, er at det ikke finnes svar.

- Det er åpenbart at leveringsplikten nå må ettergåes. Når vi har en ordning der vi ikke kan undersøke om intensjonen er etterlevd – hva har vi da oppnådd? Jeg synes det er oppsiktsvekkende at vi har en ordning som tillegges så stor vekt, og så har vi ikke mulighet til å samle data som kan fortelles oss om den virker slik det var ment, sier Aspaker.

LES OGSÅ: Plikt ute av kontroll, skriver Elisabeth Aspaker (H).

- Dette tyder på at regjeringen har skjønt det vi har sagt hele veien, nemlig at leveringsplikten aldri har fungert etter intensjonen, sier Trond Einar Olaussen, leder av Kystopprøret, til Dagbladet.

Nå frykter Olaussen at Aspaker vil bruke de ferske funnene som en brekkstang for å kvitte seg med leveringsplikten, i stedet for å få den på rett kjøl.

- Dette tyder på at regjeringen har skjønt det vi har sagt hele veien, nemlig at leveringsplikten aldri har fungert etter intensjonen, sier Trond Einar Olaussen, leder av Kystopprøret, til Dagbladet.

Han er imidlertid uenig med fiskeriministeren i at «leveringsvilkårene i all hovedsak overholdes» – de brytes eller omgås over en lav sko, hevder han.

- Det vil være å gi bort enorme naturressurser fra samfunnet og Kyst-Norge til storkapitalen. Det er det vi kjemper mot, sier han.

Kritiserer forgjengeren

I en kronikk i Dagbladet i dag, gjør Aspaker det klart at situasjonen er uholdbar.

«Det er viktig at ordninger utformes slik at det er mulig å sjekke om de oppfyller sitt formål. Det gjør ikke leveringsplikten slik den er utformet i dag. Dette er uholdbart og noe jeg vil gripe fatt i», skriver hun.

Kritikken rammer også Høyres forrige fiskeriminister. I 2003 gjorde Svein Ludvigsen leveringsplikten om til en tilbudsplikt. Nå er det nok at trålerne med leveringsplikt ringer landanleggene og tilbyr fisken. Kritikerne mener dette har boret større smutthull i ordningen.  

– Det er riktig at han la om ordningen til den vi har i dag. Man burde nok vært mer hands on for å se hvordan det gikk. Men han gikk av ett år etterpå. Dette har vært en stadig tilbakevendende diskusjon, og jeg undrer meg over at man ikke i årene etter at Ludvigsen gikk av har undret seg over hva slags data man egentlig fikk ut av dette, sier Aspaker, og fortsetter:

- Jeg konstaterer at den avgåtte regjeringen i 2012 sendte på høring en rekke forslag til innstramming i leveringsplikten, og at nær samtlige av høringssvarene advarte mot enda mer regulering.

Fiskeriministeren vil likevel ikke røpe hva hun har tenkt til å gjøre, og sier hun vil vente på utredningen til Sjømatindustriutvalget. Utvalget, som skal gå gjennom rammebetingelsene i sjømatindustrien og komme med forslag til tiltak for økt lønnsomhet og verdiskaping, skal være ferdige innen utgangen av året.