bilindustrien

Er du på stedet? Har du tips, bilder, video eller annen informasjon? Tips oss på 24 00 00 00, send SMS/MMS til 2400 eller bruk 2400@dagbladet.no.

(Dagbladet): To menn er onsdag formiddag funnet døde på en gård i Levanger.

Det melder Adresseavisa.

- Vi mistenker at det er noe kriminelt som har skjedd. Minst én av de to er påført fysiske skader, sier operasjonsleder Johnny Olsen til Adresseavisa.

Klokka 11.09 fikk politiet melding av en nabo som hadde funnet en død person.

- Det var en nabo som meldte det inn til oss. Vi er foreløpig sparsomme med opplysninger, men vi kan si at to menn er funnet døde på en gård i Levanger. Omstendighetene etterforskes av politiet, sier operasjonsleder Olsen til Dagbladet.

Politiet holder pressekonferanse om dødsfallene på Verdal lensmannskontor klokka 15 i dag.

Dagbladet kommer med mer.

(Dagbladet:) 3. januar starter Tour de Ski 2015, i skituristmetropolen Oberstdorf. Det skjer bare fem dager etter at hoppuka ble innledet i den tyske byen. I mellomtida skal nyttår feires. Hotellene er smekkfulle.

Så fulle at de norske og svenske langrennslandslagene ble henvist til et overnattingssted i Kempten, en drøy halvtimes biltur lenger nord i Bayern.

Mens svenskene tordner har Norge i det stille funnet en løsning på problemet – noe svenskene ikke har vært klar over før nå.

- Regelbrudd

I en artikkel på Expressen.se, som innledes med setningen «Starten på Tour de Ski blir alt annet enn optimal for de svenske skistjernene», uttrykker landslagssjef Rikard Grip sin misnøye med logistikken. Han hevder det finnes regler for hvor langt unna skistadion deltakerne skal bli plassert.

- Vi har selvsagt reagert. Dette bryter med de gjeldende reglene, sier Grip.

- Det blir jo absurd

- Arrangørene har gitt beskjed om at det ikke finnes mer sentrale innkvarteringsmuligheter, på grunn av at det er nyttårstider. Men om det er slik eller ikke, vet jeg ikke, fortsetter han.

Expressen har kalkulert at utøverne som bor i Kempten må tilbakelegge 16 mil i bil allerede dagen før Touren starter. Dette for å delta på trening i konkurranseløypene på formiddagen, før løperne er ønsket til den offisielle Tour-presentasjonen i Oberstdorf på kvelden.

- Det vil innebære at våre løpere tvinges til å kjøre bil i 16 mil dagen før konkurranse. Det blir jo absurd, sier Grip, som truer med at svenskene kommer til å boikotte utøverpresentasjonen på fredag.

Norge deler troppen

Ifølge Grip er den norske skigjengen også innkvartert i Kempten, men det stemmer bare halvveis. De norske lederne har nemlig tatt sine egne grep.

«Vi bor på to forskjellige hoteller og legger de lederne som har minst direkte kontakt med løperne lengst unna. Vidar Løfshus er hovedleder der nede og bor selvsagt på hotellet lengst unna, mens alle løperne bor i Oberstdorf», skriver langrennssjef Åge Skinstad i en SMS til Dagbladet.

Landslagssjef Vidar Løfshus utdyper:

- Det har vært litt frem og tilbake. Vi signaliserte at vi var villige til å dele troppen i to for å få deler av den plassert i Oberstdorf, i tillegg til at vi har kontakter i hoteller i området. Dermed har vi funnet en løsning, forklarer Løfshus.

Den går altså ut på at Norge deler troppen i forbindelse med Oberstdorf-døgnene.

- Løperne, pluss blant annet et par trenere og et par fysioterapeuter, blir boende i Oberstdorf. Resten av apparatet bor i Kempten. Det er best for alle med minst mulig reisebelastning, men det viktigste er at løperne slipper all kjøringen, sier Løfshus.

Taust siden i sommer

- Har du snakket med Rikard Grip om dette?

- Vi snakket så vidt om dette i sommer, og da lå vi også inne med Kempten som base. Det er nok derfor han tror at vi skal bo der også.

- De reagerer sterkt, og sier de vil forsøke å stå over utøverpresentasjonen. Skjønner du dem?

- Ja, jeg gjør det. Vi hadde nok også spurt om å få slippe den om alle bodde i Kempten. Det blir fort et par timers kjøring i løpet av en dag om man skal bo der og være med på alt i Oberstdorf, sier Løfshus.

• Den norske troppen reiser til Tyskland i morgen. Bortsett fra Didrik Tønseth, som for noen dager siden meldte forfall til Touren, melder Løfshus om at alle utøverne skal være friske og raske.

GARMISCH-PARTENKIRCHEN (Dagbladet): Hoppernes sportssjef, Clas Brede Bråthen, er strålende fornøyd med hvordan NRK har tatt opp arven etter Arne Scheie.

På hotell Mercure i tyske Garmisch-Partenkirchen i går ettermiddag:

I et hjørne av restauranten står Bråthen i en passiar med NRKs nye hoppkommentator, Christian Nilssen. Også tidligere hopper og ekspert Johan Remen Evensen tar del i samtalen.

- Jeg vet det er store sko å fylle etter Scheie. Men måten de nye folkene tilnærmer seg sporten på, gjør at det er kjempegøy å jobbe med dem, sier Bråthen.

Arne Scheie og Espen Bredesen har vært NRKs hoppstemmer i mange år. Men nå er ingen av dem i Hoppuka. På forhånd fryktet mange at hopp som tv-sport ville rakne uten duoen.

- Ja, vi var veldig spente selv, erkjenner Bråthen.

Nysgjerrige

- Arne er Arne. Han har vært den største profilen i hoppsporten som ikke har vært skihopper. Men måten det nye samarbeidet har startet på, gjør at jeg virkelig får lyst til å fortsette.

- Hva fungerer så bra?

- Dette er ingen kritikk mot Scheie, eller det som var. Men NRK jobber på en måte jeg aldri har sett før, påpeker Bråthen.

- Kommentatorene på tv og radio er oppriktig nysgjerrige. Både de og ekspertene er til stede på volleyballtreninger med hopperne. De kommer og prater med oss på kveldene. Det er sånn vi ønsker at det skal være: At mediene får innsikt i sporten vi er så glad i.

Bråthen er overbevist om at produktet som kommer ut i den andre enden – på tv – blir enda bedre.

- Søndag måtte det første rennet i Oberstdorf avlyses på grunn av vinden. Likevel fikk jeg tilbakemeldinger fra Norge: «Så bra sending.» Dette til tross for at det ikke ble noe renn. Men folk følte at de lærte noe.

Stjerna i klassen

Clas Brede Bråthen mener tysk tv er stjerna i klassen.

- I Norge har det bare vært fokus på det negative når et renn blir utsatt. Tyskerne bruker avbruddene til å sette seerne inn i nye ting. De kan for eksempel kjøre en reportasje på en hopper. Sånn er det med NRK også: Hvis de bestemmer seg for å lage en reportasje, så har kanalen de beste folkene til å gjøre det, mener sportssjefen.

- En generell god stemning kan i ytterste konsekvens påvirke hopperne til å prestere enda bedre.

- Liker det ikke

- Men NRK nedprioriterer alltid hopp hvis langrenn og skiskyting går samtidig. Er ikke dette et problem?

- Vi forstår det, men liker det ikke. Men så kommer det viktige: De eneste som kan gjøre noe med dette, er oss selv. Vi har ingen Petter Northug eller Therese Johaug. Men det kommer.

- Ærefullt oppdrag

NRKs nye frontmann på hopp, Christian Nilssen, synes tilbakemeldingen fra Bråthen er hyggelig.

- Det har vært en stor glede, og det er et ærefullt oppdrag, å kommentere Hoppuka. Nå du etterfølger selveste Arne Scheie, blir du bare enda mer motivert til å gjøre en så god jobb som mulig, sier han.

- Jeg er ikke Scheie, og må gjøre det på min måte. Jeg har hatt fantastisk tilgang til hopplandslaget. Og det betyr mye når du er fersk.

Hopperne hadde fridag i går. I morgen er det nyttårshopprenn i Garmisch. Thomas Kraft fra Østerrike leder Hoppuka, mens Anders Fannemel er beste nordmann på sjetteplass.

(Dagbladet): Mannen i 40-åra som i går ble pågrepet og siktet for forsettlig drap på sin egen mor, innrømmer knivdrap.

Under fengslingsmøtet i Nedre Romerike tingrett onsdag morgen erkjente den siktede sønnen straffskyld, ifølge lokalavisa Romerikes blad.

- I tillegg kan jeg legge til at drapsvåpenet var en kniv, sier politiadvokat Jon Letnes i Romerike politidistrikt til rb.no.

*Saken oppdateres.

Moren, som var i midten av 60-åra, ble funnet død da politiet rykket ut til adressen på Fjellhamar i Lørenskog i 06-tida tirsdag. Politiet fortalte hvordan kvinnen tydelig var utsatt for vold.

Mannens forsvarer er Geir Lippestad. Han forteller at mannen nå er innlagt på psykiatrisk avdeling.

- Det er vedtatt slik at han blir overført til Ahus. Han har behov for tilsyn og medisinsk hjelp, så han er på akuttpsykiatrisk avdeling på Ahus, sier Lippestad til Dagbladet.

- Har han vært der tidligere?

- Ikke meg bekjent.

Lippestad møtte den drapssiktede mannen i går.

- Jeg var også med på fengslingsmøtet i dag. Han samtykker til fire ukers varetektsfengsling.

To av de fire ukene er mannen under brev- og besøksforbud.

Lippestad ønsker ikke å gå inn på hvordan mannen forklarer seg om det angivelige drapet.

- Han vil gi en utfyllende forklaring på fredag, han ønsker det. Det er oppnevt to sakkyndige som skal vurdere hans tilregnelighet i løpet av de neste to månedene, sier Lippestad. 

Den drapssiktedes far var også i huset da drapet skal ha funnet sted.

Han er et sentralt vitne i saken, opplyste politiadvokat Letnes under en pressekonferanse i går.

Dagbladet kommer med mer.

I 24-timersperioden fra i dag tidlig til i morgen tidlig vil det komme mellom 40 og 100 millimeter nedbør i Namdalen, Helgeland, Sør-Salten og på Saltfjellet. Det melder Meteorologisk institutt.

Ytre strøk

Det meste av nedbøren vil komme i ytre strøk av Helgeland, men intensiteten kommer til å avta fra i ettermiddag, først i sør.

Mildvær og mye regn vil likevel fortsatt føre til stigende vannføring, noe som kan medføre omfattende oversvømmelser på utsatte steder, ifølge ekstremvarselet.

Holder seg mildt

Et høytrykk ligger i ro over Storbritannia og Frankrike, noe som fører til lavtrykksaktivitet mellom Island og Barentshavet. Lavtrykket fører vedvarende mild og fuktig luft inn mot kysten av Norge. (NTB)

(Dagbladet): Tilhengere av terrorgruppa IS deltar nå i en grotesk meningsutveksling på nettsamfunnet Twitter, inspirert av siste utgave av terrorgruppas propagandablad «Dabiq».

Slik Dagbladet fortalte i kveld slapp IS nylig den sjette utgaven av «Dabiq».

I bladet kritiserer IS al-Qaida, samtidig som de legger fram en polert glansbildeversjon av tilværelsen som fremmedkriger. Også IS’ egne gisler tvinges til å bidra i propagandabladet, der den jordanske jagerpiloten Muadh al-Kasasbeh et «intervjuet». Jordaneren har vært i IS’ fangenskap siden onsdag.

Twitter-aksjon

Intervjuet har utløst en grotesk nettmobilisering blant IS-støttespillere. På Twitter har en rekke IS-tilhengere tatt opp tråden etter at noen først lanserte et emneord som kan oversettes til «foreslå hvordan vi kan drepe det jordanske pilotsvinet».

Det opprinnelig arabiske emneordet har ifølge The Independent blitt spredt over tusen ganger på nettsamfunnet.

Jagerpiloten spottes blant annet med svært grove bilder av vold og døde mennesker, mens IS-tilhengerne sitter hjemme foran PC-skjermen og diskuterer drapsmetoder.

Til motmæle

Støttespillere av piloten har imidlertid valgt å stå opp mot den grove voldspropagandaen. De benytter et arabisk emneord som på norsk kan oversettes til «Vi er alle Moaz».

Blant støttespillerne er dronning Rania og kronprins Hussein, og deres støtteerklæringer til piloten har spredt seg svært raskt. Dronning Ranias Instagram-bilde til støtte for 27-åringen har alene blitt spredt mer enn alle IS-innleggene til sammen, ifølge the Independent.

- IS-støttespillere har forsøkt å ta over emneordet til støtte for ham [piloten]. Jihadister verden over har mobilisert for å se ham drept, sier terrorforsker Charlie Winters ved den anerkjente tenketanken Quilliam Foundation.

Sosiale medier

Dagbladet har tidligere fortalt om IS’ omfattende bruk av nettpropaganda og sosiale medier, og dettes appell til norsk ungdom,

Islamistene bruker Facebook, Twitter, Ask.fm, meldingstjenestene Kik og WhatsApp, og chattetjenestene Skype og Viber, i tillegg til vanlig e-post.

Facebook opplyste til Dagbladet i høst at de har dedikerte «IS-jegere» som jakter terroristenes profiler, uten at det har kunnet hindre at en rekke vestlige fremmedkrigere legger ut propagandamateriale.

Også en rekke norske fremmedkrigere er helt åpne om hvem de kjemper for og hvor de er.

«Melding om elv som har flommet over ved Grimstad i Gildeskål».

«Snøras FV 17 v. Breivik Rødøy. Nødetater på tur».

«1 person kjørt sykehus/legevakt. 3 ble undersøkt av ambulansepers. på stedet. Medvirkende årsak: Snø hadde rast ned på vegen».

I ettermiddag har det haglet med slike twittermeldinger fra politiet i områdene som er berørt av ekstremværet «Mons» i Nordland og Nord-Trøndelag.

Et lite pusterom

Nå i kveld har det roet seg litt, men i følge vakthavende meteorolog Geir Bøyum ved Værvarslinga for Nord-Norge er det bare en kort periode med stille før det igjen bryter løs med sterk kuling og kraftig regn.

- For øyeblikket har nedbøren avtatt en del. Det blir et lite pusterom i kveld og først på natta, men så blir det mer nedbør fra i morgen tidlig, sier Bøyum.

Tidligere i dag har nedbøren vært så kraftig at det forårsaket feil på mobilnettet. Det er særlig ytre deler av Nord-Helgeland som har fått rikelig med regn og vind. Og det blir ikke noe bedre i morgen.

- Vinden kommer til å ligge mellom stiv og sterk kuling over hele Nordland. Det blir kanskje litt mer vind i morgen enn i dag, sier Bøyum.

Sørperas

Først i morgen ettermiddag bedrer det seg.

- Vi regner med at ekstremvarselet er over i morgen ettermiddag, sier Geir Bøyum.

Fram til da bør folk i indre strøk av Nordland og Nord-Trøndelag se opp for såpeglatte veibaner. På grunn av regnet og mildværet er veiene nå stort sett bare i ytre strøk.

- Men på mindre veier i indre strøk er det fortsatt speilblankt, sier Bøyum.

Såkalte sørperas og vanlige snøras kan skape trøbbel både i indre og ytre strøk, slik politiets twittermeldinger viser nå i ettermiddag og kveld.

«Omfattende oversvømmelser»

Ekstremværet «Mons» er ifølge Meteorologisk institutt nå inne i fase C, som er den fasen da uværet er i gang.

For i kveld og i natt meldes det om avtagende nedbør i Namdalen, Helgeland, Saltfjellet og Sør-Salten, mens det i 24-timers-perioden fra i morgen til torsdag morgen på ny vil komme 40-90 mm.

«Mildvær og mye nedbør i form av regn vil føre til fortsatt stigende vannføring, som kan medføre omfattende oversvømmelser på utsatte steder», heter det.

Tekst og bilder er gjengitt i Dagbladet med tillatelse fra artikkelforfatter og fotograf Jeff Gates.

Familien var kommet om bord på Cape May-ferja for vår årlige ferie på kysten av New Jersey, og jeg tok bilder av døtrene våre idet vi var i ferd med å forlate havna. Jeg har pleid å gjøre dette siden de var tre og fire år. Når er de 16 og 17. Hvert bilde dokumenterer et år i vår familie og hvordan døtrene våre har vokst til å bli to vakre, unge kvinner.

Å få til et bra bilde av dem har aldri vært lett. De har gått fra å være to urolige småbarn til ambivalente tenåringer, som knapt har holdt ut fars fotoprosjekt.

Men dette året ble det perfekt. Det har vært en ekstraordinær sommer i denne delen av landet: Passe varmt og lav luftfuktighet. På den første feriedagen var sjøen rolig og himmelen fantastisk blå. Jeg var opptatt med kameraet, prøvde å finne rett utsnitt, jentene sto på sin vanlige plass langs rekkverket på båten. Jeg ventet på det rette øyeblikket, den rette posituren, det perfekte smilet eller jeg ventet til de hadde rettet på håret som blafret i vinden. Jeg ville få til den rette kombinasjonen av eksponering og blitz, slik at jeg fikk fram ansiktene deres i det sterke sollyset.

Mens jeg sto fordypet i dette kom det en mann opp på siden av meg og sa til døtrene mine:

- Det ville være uansvarlig av meg å ikke spørre om det går bra med dere.

Til å begynne med var det ingen som forsto hva han mente. Den høflige fremtoningen, turistklærne, en polo-skjorte og skyggelue, gjorde oss forvirret. Det tok et øyeblikk før jeg skjønte hva han mente, men da slo det meg: «Eksotiske skjønnheter vil bli kjent med deg»-nettsider eller noe annet usømmelig.

Da jeg forklarte for døtrene mine hva det var han hadde siktet til, var de forståelig nok forvirret. Jeg sa til mannen at jeg var faren deres. Han unnskyldte seg raskt og forsvant. Men det perfekte øyeblikket var ødelagt, og vår årlige fotoseanse var over. (Først da vi var kommet fram til ferieleiligheten fant jeg ut at jeg hadde fått et bra bilde)

Mens jeg fortalte kona mi hva som hadde skjedd, fikk jeg øye på mannen igjen. Han så på horisonten gjennom kikkerten. Dess mer jeg tenkte på hva han hadde sagt, dess mer opprørt ble jeg. Kona mi og jeg, begge hvite, adopterte våre to døtre fra Kina da de var spedbarn. Gjennom årene har vi, som en etnisk sammensatt familie, fått rare blikk og invaderende spørsmål fra fremmede, men ikke noe som var i nærheten av dette: Her var en hvit middelaldrende mann som tok en haug bilder av to unge, vakre kvinner med asiatisk utseende.

Ville denne mannen kommet bort til oss hvis jeg hadde vært asiatisk slik som mine barn? Eller hvis døtrene mine hadde vært hvite? Nei, jeg tror ikke det. Så jeg visste jeg ville angre på det om jeg ikke gikk tilbake og snakket med mannen om det som hadde skjedd. Kona ba meg la være, og sa jeg kunne havne i trøbbel, men jeg beroliget henne og sa det ville gå bra.

Jeg gikk bort til ham og sa:

- Unnskyld, men du satte meg nettopp i forlegenhet foran barna og fremmede. Og det du sa var rasistisk.

Mannen virket ikke det minste berørt. Han svarte:

- Jeg jobber i Sikkerhetsdepartementet (Homeland Security). Og la meg gi deg et råd: Du sto der og tok bilde av dem i 15 minutter mens de klemte hverandre.

Jeg skjønner. Så vi passet ikke inn i det han mener er en typisk amerikansk familie, og han mente fotograferingen var overdreven, kanskje til og med upassende. Han trodde han var kvalifisert til å dømme. Jeg fortalte ham at jeg er profesjonell fotograf og tar massevis av bilder.

- Kona mi er fotograf. Jeg forstår.

- Da burde du visste bedre, svarte jeg.

Han gikk med på å tenke over det han hadde sagt. Men unnskyldningen hans hørtes ikke veldig oppriktig ut. Når jeg hadde spørsmål om hans observasjoner, unngikk han dem, i håp om å håndtere min reaksjon med enkle unnskyldninger. Det var bare det at det ikke var unnskyldninger i det hele tatt: Han unnskyldte, kritiserte, for deretter å unnskylde igjen.

Det var ikke mer jeg kunne si, og ikke trengte jeg å høre flere forklaringer heller. Jeg vurderte å be om et visittkort eller navnet hans. I stedet gikk jeg bare derfra.

Jeg måtte ta innover mine døtres følelser, i tillegg til mine egne. Min 17 år gamle datter, vanligvis den stoiske, fortalte at hun nesten begynte å gråte da hun forsto hva han hadde spurt om. Og hele tiden stilte jeg meg spørsmålet: Hadde han overreagert da han kom bort til oss, eller hadde han bare vært en god medborger som viste omtanke for to unge kvinner?

Kanskje gjorde han det han var blitt trent til i jobben? Se etter noe som virker uvanlig og handle ut fra de observasjonene. Men hva er normalt og ikke?

Selv om han trodde noe upassende fant sted, så kunne han snakket til oss på en høfligere måte:

- For en vakker familie du har, kunne han sagt.

Dersom jentene svarte: «Vi er ikke hans familie» eller de så ukomfortable ut, så kunne han gått videre. I stedet virket ordene hans invaderende, kontrollerende og skadelige. Det ville vært uansvarlig av meg å ikke sette spørsmålstegn ved dem.

En uke seinere, på ferja hjem igjen, mens min eldste og jeg gikk på dekk, foreslo jeg at vi skulle se på de andre passasjerene gjennom den fremmede mannens øyne. Hun nølte, men ble med på initiativet. Det var så enkelt å projisere mistenkelige historier over på den hvite kvinnen som prøvde å gripe fatt i et svart barn – i stedet for å se en mor som løp etter sønnen. Eller en gammel man som tok upassende bilder av en ung kvinne – i stedet for en bestefar som foreviget et spesielt øyeblikk med barnebarnet. Vi snakket om dette mens vi gikk på dekk.

Verden og dens mistenksomhet hadde invadert vår familieferie mens vi krysset Delaware Bay. «Racial profiling» (etnisk forskjellsbehandling) ble personlig den dagen. Selv om vår opplevelse var bagatellmessig sammenlignet med hva andre må leve med på daglig basis, ga det en dårlig smak i munnen.

Sikkerhetsdepartementet har instruert amerikanerne: Ser du noe, si noe. Men når forteller instinkene oss at vi skal handle? Og når gjør frykten at vi ikke tør å involvere oss? Hva får noen til å oppfatte noe når det er noe helt annet som skjer?

Jeg har tenkt på det i ukevis og har ingen klare svar. Og det er det som bekymrer meg mest.