bilindustrien

«Melding om elv som har flommet over ved Grimstad i Gildeskål».

«Snøras FV 17 v. Breivik Rødøy. Nødetater på tur».

«1 person kjørt sykehus/legevakt. 3 ble undersøkt av ambulansepers. på stedet. Medvirkende årsak: Snø hadde rast ned på vegen».

I ettermiddag har det haglet med slike twittermeldinger fra politiet i områdene som er berørt av ekstremværet «Mons» i Nordland og Nord-Trøndelag.

Et lite pusterom

Nå i kveld har det roet seg litt, men i følge vakthavende meteorolog Geir Bøyum ved Værvarslinga for Nord-Norge er det bare en kort periode med stille før det igjen bryter løs med sterk kuling og kraftig regn.

- For øyeblikket har nedbøren avtatt en del. Det blir et lite pusterom i kveld og først på natta, men så blir det mer nedbør fra i morgen tidlig, sier Bøyum.

Tidligere i dag har nedbøren vært så kraftig at det forårsaket feil på mobilnettet. Det er særlig ytre deler av Nord-Helgeland som har fått rikelig med regn og vind. Og det blir ikke noe bedre i morgen.

- Vinden kommer til å ligge mellom stiv og sterk kuling over hele Nordland. Det blir kanskje litt mer vind i morgen enn i dag, sier Bøyum.

Sørperas

Først i morgen ettermiddag bedrer det seg.

- Vi regner med at ekstremvarselet er over i morgen ettermiddag, sier Geir Bøyum.

Fram til da bør folk i indre strøk av Nordland og Nord-Trøndelag se opp for såpeglatte veibaner. På grunn av regnet og mildværet er veiene nå stort sett bare i ytre strøk.

- Men på mindre veier i indre strøk er det fortsatt speilblankt, sier Bøyum.

Såkalte sørperas og vanlige snøras kan skape trøbbel både i indre og ytre strøk, slik politiets twittermeldinger viser nå i ettermiddag og kveld.

«Omfattende oversvømmelser»

Ekstremværet «Mons» er ifølge Meteorologisk institutt nå inne i fase C, som er den fasen da uværet er i gang.

For i kveld og i natt meldes det om avtagende nedbør i Namdalen, Helgeland, Saltfjellet og Sør-Salten, mens det i 24-timers-perioden fra i morgen til torsdag morgen på ny vil komme 40-90 mm.

«Mildvær og mye nedbør i form av regn vil føre til fortsatt stigende vannføring, som kan medføre omfattende oversvømmelser på utsatte steder», heter det.

Tekst og bilder er gjengitt i Dagbladet med tillatelse fra artikkelforfatter og fotograf Jeff Gates.

Familien var kommet om bord på Cape May-ferja for vår årlige ferie på kysten av New Jersey, og jeg tok bilder av døtrene våre idet vi var i ferd med å forlate havna. Jeg har pleid å gjøre dette siden de var tre og fire år. Når er de 16 og 17. Hvert bilde dokumenterer et år i vår familie og hvordan døtrene våre har vokst til å bli to vakre, unge kvinner.

Å få til et bra bilde av dem har aldri vært lett. De har gått fra å være to urolige småbarn til ambivalente tenåringer, som knapt har holdt ut fars fotoprosjekt.

Men dette året ble det perfekt. Det har vært en ekstraordinær sommer i denne delen av landet: Passe varmt og lav luftfuktighet. På den første feriedagen var sjøen rolig og himmelen fantastisk blå. Jeg var opptatt med kameraet, prøvde å finne rett utsnitt, jentene sto på sin vanlige plass langs rekkverket på båten. Jeg ventet på det rette øyeblikket, den rette posituren, det perfekte smilet eller jeg ventet til de hadde rettet på håret som blafret i vinden. Jeg ville få til den rette kombinasjonen av eksponering og blitz, slik at jeg fikk fram ansiktene deres i det sterke sollyset.

Mens jeg sto fordypet i dette kom det en mann opp på siden av meg og sa til døtrene mine:

- Det ville være uansvarlig av meg å ikke spørre om det går bra med dere.

Til å begynne med var det ingen som forsto hva han mente. Den høflige fremtoningen, turistklærne, en polo-skjorte og skyggelue, gjorde oss forvirret. Det tok et øyeblikk før jeg skjønte hva han mente, men da slo det meg: «Eksotiske skjønnheter vil bli kjent med deg»-nettsider eller noe annet usømmelig.

Da jeg forklarte for døtrene mine hva det var han hadde siktet til, var de forståelig nok forvirret. Jeg sa til mannen at jeg var faren deres. Han unnskyldte seg raskt og forsvant. Men det perfekte øyeblikket var ødelagt, og vår årlige fotoseanse var over. (Først da vi var kommet fram til ferieleiligheten fant jeg ut at jeg hadde fått et bra bilde)

Mens jeg fortalte kona mi hva som hadde skjedd, fikk jeg øye på mannen igjen. Han så på horisonten gjennom kikkerten. Dess mer jeg tenkte på hva han hadde sagt, dess mer opprørt ble jeg. Kona mi og jeg, begge hvite, adopterte våre to døtre fra Kina da de var spedbarn. Gjennom årene har vi, som en etnisk sammensatt familie, fått rare blikk og invaderende spørsmål fra fremmede, men ikke noe som var i nærheten av dette: Her var en hvit middelaldrende mann som tok en haug bilder av to unge, vakre kvinner med asiatisk utseende.

Ville denne mannen kommet bort til oss hvis jeg hadde vært asiatisk slik som mine barn? Eller hvis døtrene mine hadde vært hvite? Nei, jeg tror ikke det. Så jeg visste jeg ville angre på det om jeg ikke gikk tilbake og snakket med mannen om det som hadde skjedd. Kona ba meg la være, og sa jeg kunne havne i trøbbel, men jeg beroliget henne og sa det ville gå bra.

Jeg gikk bort til ham og sa:

- Unnskyld, men du satte meg nettopp i forlegenhet foran barna og fremmede. Og det du sa var rasistisk.

Mannen virket ikke det minste berørt. Han svarte:

- Jeg jobber i Sikkerhetsdepartementet (Homeland Security). Og la meg gi deg et råd: Du sto der og tok bilde av dem i 15 minutter mens de klemte hverandre.

Jeg skjønner. Så vi passet ikke inn i det han mener er en typisk amerikansk familie, og han mente fotograferingen var overdreven, kanskje til og med upassende. Han trodde han var kvalifisert til å dømme. Jeg fortalte ham at jeg er profesjonell fotograf og tar massevis av bilder.

- Kona mi er fotograf. Jeg forstår.

- Da burde du visste bedre, svarte jeg.

Han gikk med på å tenke over det han hadde sagt. Men unnskyldningen hans hørtes ikke veldig oppriktig ut. Når jeg hadde spørsmål om hans observasjoner, unngikk han dem, i håp om å håndtere min reaksjon med enkle unnskyldninger. Det var bare det at det ikke var unnskyldninger i det hele tatt: Han unnskyldte, kritiserte, for deretter å unnskylde igjen.

Det var ikke mer jeg kunne si, og ikke trengte jeg å høre flere forklaringer heller. Jeg vurderte å be om et visittkort eller navnet hans. I stedet gikk jeg bare derfra.

Jeg måtte ta innover mine døtres følelser, i tillegg til mine egne. Min 17 år gamle datter, vanligvis den stoiske, fortalte at hun nesten begynte å gråte da hun forsto hva han hadde spurt om. Og hele tiden stilte jeg meg spørsmålet: Hadde han overreagert da han kom bort til oss, eller hadde han bare vært en god medborger som viste omtanke for to unge kvinner?

Kanskje gjorde han det han var blitt trent til i jobben? Se etter noe som virker uvanlig og handle ut fra de observasjonene. Men hva er normalt og ikke?

Selv om han trodde noe upassende fant sted, så kunne han snakket til oss på en høfligere måte:

- For en vakker familie du har, kunne han sagt.

Dersom jentene svarte: «Vi er ikke hans familie» eller de så ukomfortable ut, så kunne han gått videre. I stedet virket ordene hans invaderende, kontrollerende og skadelige. Det ville vært uansvarlig av meg å ikke sette spørsmålstegn ved dem.

En uke seinere, på ferja hjem igjen, mens min eldste og jeg gikk på dekk, foreslo jeg at vi skulle se på de andre passasjerene gjennom den fremmede mannens øyne. Hun nølte, men ble med på initiativet. Det var så enkelt å projisere mistenkelige historier over på den hvite kvinnen som prøvde å gripe fatt i et svart barn – i stedet for å se en mor som løp etter sønnen. Eller en gammel man som tok upassende bilder av en ung kvinne – i stedet for en bestefar som foreviget et spesielt øyeblikk med barnebarnet. Vi snakket om dette mens vi gikk på dekk.

Verden og dens mistenksomhet hadde invadert vår familieferie mens vi krysset Delaware Bay. «Racial profiling» (etnisk forskjellsbehandling) ble personlig den dagen. Selv om vår opplevelse var bagatellmessig sammenlignet med hva andre må leve med på daglig basis, ga det en dårlig smak i munnen.

Sikkerhetsdepartementet har instruert amerikanerne: Ser du noe, si noe. Men når forteller instinkene oss at vi skal handle? Og når gjør frykten at vi ikke tør å involvere oss? Hva får noen til å oppfatte noe når det er noe helt annet som skjer?

Jeg har tenkt på det i ukevis og har ingen klare svar. Og det er det som bekymrer meg mest.

(Dagbladet): Før du leser videre etter denne artikkelens første tre avsnitt, bør du sjekke om du løser oppgaven «Wheel of Fortune»-deltaker Matt DeSanto (39) klarte på første forsøk.

Etter å ha fått kategorien «karakter» og hjelpebokstaven «e», skulle han gjette seg fram til løsningsordet ved hjelp av disse sparsommelige hjelpemidlene:

_ _ _  _ _ _ E  _ _ _ _ _ _.

Ferdig gjettet?

Da kan du lese videre.

Mens de to andre deltakerne sto og klødde seg i hodet, brukte DeSanto under ett sekund på å trykke på knappen og si «The Lone Ranger».

Det var helt riktig.

Etterpå lot han ikke motspillerne få svare på et eneste spørsmål, for han klarte alle sammen selv. Da hovedrunden var over hadde han tjent inn 91 892 dollar, noe som er «Wheel of Fortune»-rekord.

DeSanto mener selv at han var veldig heldig. 

- Hjulet jobbet nok i min favør, sier han til USA Today.

DeSanto klarte imidlertid ikke bonusspørsmålet, som ville sikret ham 1 million dollar. 

Også i Norge har vi hatt «Lykkehjulet» på tv. Det var et norsk-svensk gameshow som gikk på TV3 fra 1990 til 1993. Programledere de første årene var norske Ragnar Otnes og svenske Ulrika Nilsson.

TV: Andre verdenskrig. Tyskerne jobber med å skape en atombombe. De mangler en viktig ingrediens for å bygge den: Tungtvann. Hvor finner de det? En fabrikk på Rjukan. Det eneste som kan stoppe dem? Kompani Linge, en liten gruppe norske soldater som må overvinne vinterkulde, hunger og ørten nazister.

Få historier fra okkupasjonstida i Norge kan skilte med et mer fengende utgangspunkt. Tidligere har dette vært grunnlaget for både Kirk Douglas-filmen «The Heroes of Telemark» i 1965 og den hjemlige varianten fra 1948 med soldatene selv i hovedrollene.

Når NRK nå gjenforteller historien er det med 75 millioner kroner i budsjett, noe som blant annet merkes godt i den gjennomførte produksjonsdesignen, sett gjennom det gode blikket til filmfotograf John Christian Rosenlunds («Den Brysomme Mannen»). Likevel, det som virkelig hever serien er en levende og god omgang med det historiske kildematerialet.

Utvider universet

Slike fortellinger har lett for å bli rene pliktløp, dette kunne kjapt vært punkt til punkt fra trening i England til sprengingen av anlegget. I stedet makter regissør Per-Olav Sørensen («Halvbroren») og manusforfatter Petter Rosenlund å bygge spenning ved å gi oss et bredere univers enn man kunne forvente. Ikke bare møter vi Leif Tronstad (Espen Klouman-Høiner) som planlegger aksjonen, vi kommer også inn i hjemmet til tungtvannsfabrikkens direktør og hans gradvis mer forskrekkede kone.

Mye av serien foregår også i Tyskland og skildrer nazistenes forsøk på å utvikle atombomben. I de første episodene er det siste sporet, hvor vi følger den Nobelpris-vinnende fysikeren Werner Heisenberg, det absolutt mest spennende. Uvissheten som etter krigen hersket rundt intensjonene og handlingene til virkelighetens Heisenberg får her glimrende utløp i tyske Christoph Bach. Tvetydigheten i hans sympatiske rolletolkning gjør at man konstant må gruble over hvorvidt Heisenberg er en mann som har satt vitenskapelige ambisjoner over alle moralske skrupler eller om han har en annen agenda.

Rolig på vidda

Foreløpig er det faktisk hovedretten i fortellingen som gjør minst ut av seg. Nordmennene som sendes på vidda for å sprenge anlegget på Rjukan er fint spilt av blant andre Christian Rubeck, Frank Kjosås og Tobias Santelmann. Men selv om de utnytter de små øyeblikkene de får blir de såpass mange som skal ha plass i scenene at vi ikke kommer helt under huden på noen av dem. Forhåpentligvis går det seg til etter hvert som vi kommer til den mer aktive delen av fortellingen deres. For etter tre episoder føles det absolutt som dette er verdt å følge med på videre.

Regi: Per-Olav Sørensen

(Dagbladet:) Manchester United-manager Louis van Gaal ba om tre måneder til å bli vant til engelsk fotball, men han trenger åpenbart mer tid for å akseptere tradisjonen med romjulsfotball. I dag kunngjorde han sin misnøye igjen, og det er slett ikke første gang den siste måneden.

Familiesavn

Den første sutrebygen kom allerede i starten av adventstida:

- Jeg liker det ikke, men det er ikke noe jeg kan endre på. Det er ikke bra for spillerne med kun to dager mellom kampene, men slik er det her i desember. Vi har også alle en familie. Jeg har kone, barn og barnebarn som jeg ikke får se i julen, sa van Gaal på en pressekonferanse 1. desember.

I romjula har han fullført hattricket – og vel så det. Etter seieren mot Newcastle andre juledag sa nederlenderen:

- I henhold til både UEFA og FIFA er det forbudt å spille to ganger iløpet av 48 timer – men ok, det er England.

Sarkasme

0-0-kampen mot Tottenham ble spilt – nettopp – 48 timer seinere. Da kom mer:

- Det er vitenskapelig bevist at kroppen ikke kan restituere seg innen 48 timer.

Da han i dag holdt pressekonferanse for å prate om det forestående møtet med Stoke 1. nyttårsdag, viste han at hans eget snakketøy i alle fall er restituert nok til å gjenta samme lekse som sist. (Og før det og før det.)

- Alle vet at kroppen ikke kan restituere seg på 48 timer. UEFA og FIFA har en regel, den er vitenskapelig bevist, alle vet dette, men her spiller vi. Det er den engelske kulturen, men det er ikke bra for spillerne – og ikke for sporten. FA og supporterne vil ha attraktiv fotball. Så ser du andreomgangen mot Tottenham og…, sa van Gaal tirsdag – før han avsluttet resonnementet med en sarkastisk applaus, ifølge Daily Mail.

- TV har mye å si

I Dagbladets papiravis 29. desember ga Morten Pedersen sin støtte til van Gaal, mens TV 2-kommentator Kasper Wikestad i en blogg før høytida tok til orde for å beholde juletradisjonen som den er.

- De som sier det er tøft i England, har et poeng. For det er veldig tøft. Under to døgns restitusjon er langt under det du bør ha, sier Pedersen nå.

- Det er en grunn til at andre ligaer tar vinterpause. Jeg ser det sies at det bare er å rullere på laget, men så enkelt er det ikke. Du vil vinne, og da stiller du ofte med de beste. Så det er kanskje på tide å se på juleprogrammet, sier Dagbladets kommentator.

- Kanskje de skal legge ned forbud mot kamper 28. desember, og heller vente til 29. Boxing Day skal man ikke røre. Men dette er en sak for Premier League-organisasjonen mer enn FA, for det er de som selger sine rettigheter til TV-selskapene. Og TV-tidspunktene har også mye å si her.

- Se heller på sommeren

- Sportslig har van Gaal et poeng. Men de som klager på tett program, bør i alle fall slutte med å reise jorda rundt før sesongen bare for å tjene penger, uten noe sportslig utbytte, hvor de sitter igjen med en stall som virker småsliten, halvskadd og jetlagged før seriestart, sier Kasper Wikestad.

- Jeg synes det er merkelig. Til van Gaals forsvar her må det sies at han vel har vært kritisk også til dette, og at han ikke vil reise så langt sommeren 2015, sier Wikestad.

- Men mitt poeng er at det er mye av det særegne som er borte med engelsk fotball. Ståtribuner, de spesielle stadionene, ærlighetskulturen… Tar du også bort juletradisjonen, blir Premier League lik alle andre ligaer. Det synes jeg vil være trist, sier TV 2s Premier League-kommentator.

(Dagbladet): Bøker er ofte populære gaver i jula, men for tobarnsmor og sosiolog Kristin Buvik falt ikke barnebøkene under juletreet helt i smak i år.

Derfor har hun nå lagt ut en annonse på Finn.no med tittelen: «Kjønnsdiskriminerende barnebøker gis bort».

I annonsen har hun lagt ut fem bøker med titler som adresseres til henholdsvis gutter og jenter, som for eksemplel «Godnatthistorier for gutter», «Sangbok for jenter», og «Kokebok for jenter».

«I samråd med ungene gir vi bort tåpelige barnebøker som skaper kunstige skiller mellom gutter og jenter. Bøkene gis bort samlet til en famile uten barn. Kan brukes til opptenning i peisen eller som fyllmasse i hagen», skriver hun i annonsen.

Provoserer

- Det provoserer meg at det ikke skal være mulig å kjøpe en sekk, drikkeflaske, eller noe som helst, uten at det skal være egne produkter for jenter og gutter. Hvorfor kan man ikke lage nøytrale produkter, spesielt knyttet til mat, musikk og litteratur, som virkelig ikke har noe med kjønn å gjøre, sier Buvik til Dagbladet.

Hun har to barn, en gutt på fire år og en jente på ti år. Etter å ha tatt en prat med barna ble de enige om at det var rart at innholdet i bøkene skulle fordeles på kjønn.

-I boka «Godnatteventyr for gutter» er det for eksempel helt vanlige eventyr, som for eksempel Rødhette. Verken jeg eller barna ser poenget i at det er en mer egnet historie for gutter, sier hun og fortsetter:

- Det blir helt tullete. Tiåringen min sier at det sikkert er fordi forlagene er ute etter å tjene mer penger. Samtidig er samfunnet så ekstremt fokusert på å skille disse kjønnskategoriene.

Hun har allerede fått stor respons på Finn-annonsen fra folk som synes den er morsom, og stiller seg bak budskapet. Det er foreløpig ingen som har ønsket å hente bøkene.

- Tror du noen tør å kjøpe disse bøkene til barna dine neste år?

- Jeg tenker jo at dette kanskje er litt flaut for dem som ga oss bøkene i gave, men jeg har sagt til barna at jeg tar på meg skylda for dette. Og nei, de mente nok ikke noe vondt med å kjøpe disse gavene. Det er jo markedet som legger opp til det.

Tre av bøkene som listes opp i Finn-annonsen kommer fra Spektrum forlag. Forlagssjef i Spektrum, Cyrus Brantenberg, sier til Dagbladet at grunnen til at de fortsetter å selge disse bøkene til tross for kritikken bøkene har fått, er at kundene etterspør bøkene og de har solgt godt.

Dalende trend

Han sier imidlertid at trenden med å lage bøker «til jenter» og «til gutter» er på vei ned, og var en gimmick som var mer populær for noen år siden.

- Jeg skjønner at noen helt åpenbart lar seg provosere av det. Men samtidig tror jeg ikke dette er noe mannen i gata bryr seg om. Vi har fått ca 13 eposter om saken siden vi begynte å selge disse i 2004, sier han og fortsetter:

- De fleste forstår at merkelappen « … for gutter» eller «… for jenter» ikke er ment alvorlig i forhold til å utestenge noen fra å lese bøkene, men en veiledning til den som skal handle inn boka. Vi har gjort et utvalg som vi mener passer bedre for målgruppen som vi har skrevet opp tydelig på omslaget.

Han mener Buvik overdriver grovt når hun sier at det er umulig å få tak i noe kjønnsnøytralt, og viser til at flesteparten av bøkene deres ikke er kjønnsspesifikke.

- Det er likevel en kjennsgjerning at gutter leser mindre bøker og er mindre opptatt av matlaging enn jenter. Det å for eksempel lage egne kokebøker for gutter og jenter, kan derfor trigge gutter til å lese og lage mat. Da har man kanskje oppnådd noe positivt?, spør han.

De to resterende bøkene i Buviks annonse er det forlagene Victoria AS og Faktabokforlaget som står bak. Faktabokforlaget har ikke besvart Dagbladets henvendelse.

Forlagssjef i Victoria AS viser til en tidligere artikkel i Dagbladet om sangbøkene fra forlaget, og ønsker ikke å kommentere utover det.  

Den gang påpekte Helland at de ikke har andre kjønnsdelte utgivelser enn sangbøkene, men at akkurat disse sangbøkene som kom ut i fjor er veldig tydelig delt.

- Jeg er ikke overrasket over at enkelte reagerer, vi hadde flere runder med diskusjoner på forlaget før vi valgte å lage bøkene. Likevel har vi valgt å ikke ha flere så kjønnsdelte utgivelser fordi vi mener vi har langt bedre måter å treffe leserne, sa han da.

- Fordomsfullt

Journalist og forfatter Oda Faremo Lindholm, som blant annet har skrevet om kjønnsstereotype kjønnsroller i populærkulturen i boka «Bullshitfilteret», sier til Dagbladet at hun mener det hovedsakelig er to grunner til å lage kjønsspesifikke bøker.

-  Den ene grunnen er den litt fordomsfulle og feige oppfatningen om at gutter for eksempel ikke leser like mye eller ikke lager mat i like stor grad som jenter, noe jeg tror ikke stemmer. Noen av verdens største kokker er menn, så det bør ikke være mangel på mannlige matforbilder, sier hun og fortsetter:

- Men den aller største delen av dette handler nok om salg. I en familie med en gutt og en jente forsøker forlagene å tvinge foreldre til å kjøpe begge bøkene, og dermed selger forlagene dobbelt opp. Det er kjempesmart ut ifra salgsperspektiv.

Hun mener bøkene i stor grad er med på å snevre inn barns virkelighetsoppfatning ved at de for eksempel spiller på stereotypiske blå og rosa forsider, eller legger opp til at mer voldsomme eventyr, som for eksempel Rødhette, passer bedre for gutter.

- Bøkene er med på å kraftig underbygge den kjønnsdelte virkeligheten, sier hun.

Et uthulet tre fullt av insektetende flaggermus kan ha vært episenteret for ebolaepidemien som har herjet Vest-Afrika det siste året.

Det er en gruppe forskere ledet av Fabian Leendertz ved Robert Koch-instituttet i Berlin som har funnet treet.

I en ny forskningsartikkel gjør de et dypdykk i omstendighetene rundt utbruddet av den svært dødelige epidemien.

Det aller første dødsfallet ble registrert i landsbyen Meliandou i Guinea, der en to år gammel gutt døde av ebola i desember 2013.

Siden den gang er mer enn 20.000 mennesker smittet av ebolaviruset, de aller fleste i Vest-Afrika. Av disse har rundt 7.800 mistet livet.

Forskernes hovedmistenkte i saken er de insektetende flaggermusene av typen Mops condylurus som lever i et hult tre bare 50 meter fra den døde toåringens hjem.

- Fanget og lekte med dem

Treet ble oppdaget under et fire uker langt feltarbeid som ble gjennomført i området i april. Flaggermuskoloniens nærhet til guttens hjem ga mulighet for infeksjon, fastslår forskerne.

«Barn fanget regelmessig flaggermus fra dette treet og lekte med dem», skriver de i sin artikkel.

Flaggermus er én av dyreartene som har vært kjent for å fungere som vert for det fryktede ebolaviruset.

Mennesker kan så bli smittet når de kommer i kontakt med de infiserte dyrene.

(NTB-AFP).

(Hegnar.no): Et spennende år i valutamarkedet er snart ved veis ende, fastslår DNB-økonom Camilla Viland i dagens morgenrapport.

Kraftig fall

Det kraftige fallet i oljeprisen gjennom høsten har bidratt til kraftig svekkelse av oljevalutaene de siste månedene. Den norske kronen er nå omkring åtte prosent svakere enn ved årets begynnelse (handelsveid).

“Svekkelsen av kronen fremstår noe overdreven. Ved siden av den lavere oljeprisen har også nervøsitet i markedet og lite likviditet i markedet på tampen av året svekket kronesentimentet”, skriver Viland.

70 dollar fatet

DNB Markets venter en gradvis oppgang i oljeprisen neste år og anslår en snittpris på 70 dollar fatet.

“En slik oljepris vil svekke utviklingen i norsk økonomi, men ikke knekke den. Etter hvert som markedsaktører ser dette, kan interessen for kroner vende tilbake. Samtidig er det grunn til å anta at ett nytt år med nye muligheter vil gi bedre likviditet i markedet og at volatiliteten vil avta. Dermed er det grunn til å anta at den risikopremien vi nå ser i kroner gradvis vil avta gjennom neste år”, heter det.

Flere nyheter

Ti aksjer slår til med rekordnotering
Myrseth: Det kan ende med en fullblods finanskrise
Slik ser kalenderen for de ultrarike ut i 2015

(Dagbladet): Asmir Begovic har de siste årene etablert seg som en av de ypperste målvaktene i Premier League, og har fått en god start også på årets sesong.

Også utenfor banen trives bosnieren godt, men historien om hvor han møtte sin kone Nicolle er av de spesielle slaget.

Det hele skjedde for ni år siden i Portsmouth hvor Begovic spilte den gang. Nicolle var ute på det hun selv beskriver som et av byens «lugubre» utesteder, da det brøyt ut et slagsmål mellom noen av barens stamgjester.

Til unnsetning

Heldigvis kom Begovic til unnsetning.

- Vennene mine og jeg forsøkte å komme oss vekk derfra da jeg kjente en arm rundt livet mitt og at noen førte meg bort derfra. Han spurte meg om det var greit, og sa at han hadde hatt lyst til å snakke med meg hele kvelden. Slagsmålet hadde blitt en perfekt unnskyldning for ham, sier hun til den engelske avisa Daily Mirror.

Selv om det kanskje var kjærlighet ved første blikk, var det riktinok ikke slik at hun kjente igjen den 198 centimeter lange målvakten der og da. Det er riktignok mulig at han var noe lavere da med tanke på at han strakk seg to centimeter iløpet av fjoråret.

- Skal jeg være helt ærlig så visste jeg ikke hvem han var. Jeg var nødt til å sjekke ham opp på nettet. Jeg husker at jeg sa til vennene mine: «Hvorfor måtte han absolutt være en fotballspiller?». Men nå er jeg glad for at det ikke fikk meg til å avstå, sier Nicolle Begovic.

Siden det har paret vært sammen, og i 2009 fikk de datteren Edmonton. Året etter gikk Begovic til Stoke, og i 2011 giftet de seg.

Scoret

Etter overgangen til Stoke har 27-åringen rukket å få med seg 144 seriekamper på øverste nivå for klubben, og i sommer sto han også mellom stengene da det ble en tidlig VM-exit i gruppespillet for Bosnia.

Høydepunktet i karrieren, i alle fall for mange, kom likevel på Britannia i fjor høst da Begovic noterte seg i målprotokollen allerede etter 13 sekunder.

I kjent Stoke-stil sendte han ballen framover med så mye kraft han kunne mønstre, og etter en litt lei sprett var Southampton-keeper Artur Boruc utspilt.

Han skrev seg dermed inn i historiebøkene som den femte målvakten med nettkjenning i Premier Leagues historie. De fire som har gjort det før ham er Peter Schmeichel, Brad Friedel, Tim Howard og Paul Robinson.

Trøbbelet fortsetter for svenskenes gullhåp Johan Olsson.

Han rakk knapt å bli frisk fra den første virusinfeksjonen, før en ny meldte seg.

Nå er den svenske langrennsløperen tvunget til å ta en ny hvileperiode.

Etter den svenske sesongpremieren i Bruksvallarna har ikke Olsson konkurrert i det hele tatt.

Økt risiko

- Det er slik det er for oss alle. Det er alltid en økt risiko for å bli smittet av et nytt virus rett etter at man er frisk fra et annet, forklarer den svenske landslagssjef Rikard Grip til Expressen.

Planen var at Johan Olsson skulle delta i verdenscupen i Falun 9.-11. januser. Men nå er det også blitt usikkert for den uheldige svensken.

- Det er ingenting som er klart nå. Jeg tør ikke å si noe som helst, sier Grip.

Med sju uker til VM i Falun, begynner tida å løpe fort for Johan Olsson.