bilindustrien

(Dagbladet): – Vilken resa det har varit!

Aldri i sin villeste fantasi hadde han sett for seg å bli tv-stjerne, svenske Ola-Conny Wallgren (50).

Varehusmedarbeideren fra det lille tettstedet Sibbarp i Sør-Sverige har sjarmert seg inn i mange svenske hjerter, så vel som norske.

Rikskjendis

I hjemlandet har han for lengst blitt rikskjendis og harryhandelens ansikt utad. Tilhengerne er ikke få, flere av dem nordmenn.

Da Dagbladet møtte ham i Frognerparken i Oslo tidligere i år, ble intervjuet stadig avbrutt av ivrige fans.

Hverdagen har ikke alltid vært slik for den etter hvert så tv-vante 50-åringen. Før kameralinsene dukket opp levde Wallgren et tilsynelatende normalt liv som brødansvarlig ved det enorme lavprishuset Gekås Ullared.

Men da svenske Kanal 5 for fem år siden ville lage tv ut av arbeidsplassen hans, fikk pipa en annen lyd.

«Jättetrevlig»

Det tok ikke lang tid før Wallgren og arbeidskompisen Morgan Karlsson (41) gjorde seg bemerka i tv-ruta. I 2012 ble reiseprogrammet «En sterk reise med Morgan og Ola-Conny» født, og resten er historie.

Den femte sesongen er for øvrig spilt inn i Norge.

Når Dagbladet ringer Wallgren for en prat før jul, sitter han i lunsjpause på jobb.

- Det er kaos på Ullared nå, masse folk. Men det er bare «jättetrevlig», forklarer han.

Kvinnelige beundrere

Arbeidsdagen er ikke som den en gang var for den joviale 50-åringen. Han sliter nemlig med å få gjort alt han skal.

- Ja, folk kommer bort til meg hele tiden, jeg får ikke gjort en dritt, humrer han.

- Hva sier folk da?

- De vil ta bilde og skravle om alt mulig. Det er mye kvinner. De vil snakke om butikken, hva jeg gjør, tv-programmet eller jula. Alle er vennlige altså.

Selv fant Wallgren kvinnen i sitt liv for snaue tre måneder siden.

- Jeg sa det ikke til noen, men svensk presse fant det ut likevel. Det var tydeligvis ikke til å unngå.

Tv-profilen vil ikke avsløre hvem hans utkårede er, men gir oss dette:

- Hun er veldig flott. Under 40 år.. nei vent! Under 30 år mener jeg.

Whisky til klokka ett

Denne jula blir kjæresten med på Wallgrens julefeiring for første gang.

- Vi skal feire hjemme hos min mor på 84 år. Det kan nok bli festlig.

- Hvordan feirer dere jul?

- Vi spiser masse god mat, åpner gaver og koser oss med whisky til klokka ett. Juletreet henter vi i skogen. Litt som i Norge, eller hur?

Lojal arbeidskar

Neste år venter flere tv-prosjekter, uten at Wallgren kan røpe noe om det. På spørsmål om han ser for seg at butikkjobben kan bli vanskelig å balansere med tv-karrieren i framtida, er svaret klart:

- Nei, er du gal, der skal jeg være lenge. Det finnes jo ikke en mer trivelig arbeidsplass.

Lunsjpausen er over. Wallgren må tilbake til arbeid, til brødavdelingen, der et av brødene for øvrig er oppkalt etter han.

- Jeg er godt fornøyd med livet mitt nå, og kunne ikke hatt det bedre. Det eneste målet jeg har for neste år er å male huset til Morgan, flirer Wallgren og ønsker god jul.

• Flere reisesaker på db.no/reise.

TOKYO (Figaro/Bull Press): I skyggen av Tokyos skyskrapere skjuler det seg trange smug, parker, små butikker og diskrete småhus.

Dette er en vandring blant sumoer og bonsaitrær, i en megastorby som også er som en liten landsby.

SÃ¥ fort sola forsvinner lyses Tokyo opp av en kaskade av neonlys. I en liten restaurant i Roppongi-bydelen, sitter to venner i dyp samtale.

Bak disken sliper sushikokken Satoshi Kato kniven. Hans skal komponere et landskap:

- Øverst legger jeg makiene, de mørke sushiene rullet i algeblad. De skal representere fjellet. Så kommer de lyse sushiene, med hvit fisk. Det er elvene. For å avslutte plasserer jeg ålen. Den kokte fisken skal forestille dyrket mark.

Byen som forsvant

Som veldig mange av Tokyos barer og små restauranter har heller ikke Azabu Ozushi noen vinduer.

I disse mini-bistroene, i små blomsterfylte gater, likner Tokyo på det byen var før 9. mars 1945. I løpet av noen få timer falt 1700 tonn brannbomber, og den gamle hovedstaden av tre og takstein forsvant.

Gjenoppbyggingen skjedde samtidig med at Japan ble invadert av vestlig kultur og levemåte. Etterkrigstidas Tokyo fikk skyskrapere.

- Etter 1961 ble det forbudt ved lov å bygge hus som var høyere enn 31 meter, og gradvis gikk høyhus av moten, forklarer den unge arkitekten Shimon Mioke.

- Dette førte til vertikale bydeler: Shinjuku, Rappong eller Shiodome.

Megastorby

Loven ble opphevet i 1968. Tokyo ble en futuristisk megastorby.

Fortsatt er byen en inspirasjonskilde for asiatiske hovedsteder, for eksempel for skaperne av nye Shanghai.

Arkitekturen uttrykker også en futuristisk drøm.

Ansiktene til de tusenvis av japanere som strømmer ut i gatene etter arbeidstid, blir farger blå og røde av det aggressive lyset til enorme reklameskjermer.

Tokyo blir ofte forvekslet med Los Angeles i «Blade Runner»-versjonen.

Visjonæren

Skylinen som åpner seg over de gjennomsiktige paraplyene, har den visjonære arkitekten Kenzo Tange mye av æren for.

Sainte-Marie, hans første mesterverk, er imidlertid en katedral. Den står som en dinosaur i hjertet av bydelen Sekiguchi. Naken og gigantisk, oppsummerer den gjenoppbyggingen av Tokyo: Sainte-Marie er symbolet på en importert religion.

- Vi føler fortsatt ikke den mystiske kraften fra våre europeiske katedraler, betror fader Hiroyuki Yutani oss.
 
- Tange studerte religion, og brukte «Jakobs stige» for å trekke oppmerksomheten til de besøkende oppover. Da kirken sto ferdig, lot han seg døpe her, forteller presten.

Tange endte altså opp med å tro på himmelen. En mystisk og majestetisk himmel som han aldri sluttet å strekke seg etter.

«Grand Prince Hotel Asaka» er 141 meter, rådhuset i Tokyo er 242 meter, «Shinjuku Park Tower» 235 meter. Tange døde i 2005, 91 år gammel. Han etterlot seg en by helt annerledes enn den han vokste opp i.

De «glemte» strøkene

Svimlende Tokyo, enorme Tokyo, og lille Tokyo i øynene til de som virkelig elsker byen. Du trenger bare Ã¥ ta et skritt til siden for Ã¥ finne den lille landsbyen du trodde var tapt, med sine smÃ¥ hager og smÃ¥hus.Â

Noen av dem framstår som forbilder for virtuositet: For eksempel huset Moriyama, formet som en diamant av arkitekten Ryue Nishizawa i en skjult gate i Ota-kvarteret.

På den annen side blir du kanskje mer betatt av de vanlige bygningene. Velholdte eller skeive gjemmer de seg i de «glemte» strøkene.

I Yanaka snor gatene seg så trangt at en syklist eller en bestemor i kimono knapt kan passere.

Et annet sted kan du på gatehjørner se miniskyskrapere så tynne at innbyggerne kaller dem for «blyant-blokker».

For eksempel «tårnhuset» til Azuma Takamitsu, bygd i 1966: Fem etasjer med 20 kvadratmeter i hver etasje. «Lite hus, stort hjerte», er et japansk ordtak.

Tokyo til fots

Det lønner seg å spasere i Tokyo og se etter både de store og de små detaljene. «Byen i byen» bærer tydelige spor av en kultur som, bedre enn noen andre, har klart å opphøye miniatyren.

De japanske dikterne fant opp haikudikt, sannsynligvis den mest komprimerte form for litteratur som finnes. De fryder seg over den kortvarige skjønnheten til blomstene på et kirsebærtre, skjønnheten til et insekt på et blad.

I begynnelsen av det 11. århundre skrev hoffdamen Sei Shonagon i «Brev fra sengekanten».

«Vi dyrker små lotusplanter i en dam, og vi ser på dem. Stokkroser er også vakre selv om de er små. Det er ikke viktig hva det er, vi kan si at alt som er smått er delikat.»

- Vi kan se spor etter arven fra en sivilisasjon som aldri helt har skilt kunst fra håndverk, forklarer Seiko Yamada.

Hun er innehaver av kunstgalleriet Sizan.

- Samtidig har ideen om luksus først nylig kommet til Japan. Her er tradisjonen at det som er vakrest forblir skjult, som en hemmelighet.  Det vakreste på en kimono, er ikke det fôret?

«Netsuke»

Fra det 17. århundre begynte man å bære «netsuke», minimale, eksklusive smykker som holdt små punger festet til kimonobeltet. I dag er disse samlerobjekter.
 
Fortsatt er det skulptører som bare lager «netsuke»-smykker. Det japanske nasjonalmuseet har om lag hundre slike smykker, som de av og til stiller ut.

Konservator Mamiko Takeuchi forklarer:

- Netsuke er et objekt uten sidestykke i verden. Du finner dem verken i Kina eller i Korea. Men arven finner du på gata. Japanske mobilprodusenter selger fortsatt små utsmykninger til å ha som dekorasjon på telefonen. For meg er de en slags populærversjon av netsuke.

Med farget hår og miniskjørt, er småjentene fra Takeshita-gata overlesset med «charms», lykkefigurer eller små Hello Kitty-figurer, hengende fra telefonen, håndveska, i ørene eller i de fargerike hårflettene.

Noen ganger fniser de bak bluferdige hender, slik at de får vist fram de lakkerte neglene, omhyggelig lakkert som små minifrimerker.

Japansk kjempe

Nevene til Konsihiki er derimot noe helt annet. Han er inkarnasjonen på en japansk kjempe. På slutten av 1980-tallet var sumobryteren fra Hawaii en av de store stjernene i den fascinerende sporten som nesten bare japaner bedriver.

På høyden av sin karriere veide kjempen 287 kilo fordelt på 187 centimeter.

I dag er han sanger og programleder på TV.

Men han bærer fortsatt arrene etter sin store lidenskap.

- Jeg har brukket fingre og knær, fått revet opp mitt høyre øye, og har problemer med å bære min egen vekt. Dette er konsekvensen av det livet jeg har valgt. Jeg er en sumobryter.

Fyller rommet

Konishiki har gått ned mye i vekt, men han fyller fortsatt hele rommet når han tar imot oss. Han er en tidligere mester, likevel er det ingenting som kan bytte ut følelsen når han entrer «dohyo», den hellige sirkelen som ser så liten ut for tilskuerne.

- For meg var den enorm, minnes sumobryteren.

- De sier at kampene min var fort overstått. For meg varte de en evighet.
 
Det finnes et berømt bilde av Konishiki, ansikt til ansikt med sin evige rival, den fryktinngytende Kirishima, som bare veide 132 kilo. På bildet likner Konishiki på en av bygningene til Kenzo Tange.

- Tro meg, i ringen virket Kirishima gigantisk. Jeg tenker ofte på ham. Og tjue år etter, virker han fortsatt like gigantisk.

I minnene til sumobryteren, og i byen Tokyo, ender stort og lite opp med å smelte sammen. For å sitere haikudikteren Issa: «Det er fantastisk, gjennom nøkkelhullet, å oppdage melkeveien».

Vakker bonsai

Langt fra larmen i sentrum, eier mester Kunio Kobayashi en av verdens vakreste bonsaihager.

I huset som er innredet for å vise mesterverkene, har han en svart dvergfuru ved siden av et kalligrafi.

Bokstavene beskriver «vinden som kommer inn i en bambusskog».

Tonen i diktet blåser vinden mellom grenene. De gir liv til miniatyrlandskapet. Når vi snakker med mesteren over en kopp te, skjønner vi fort at for ham har ikke bonsai noe med smått å gjøre.

Han foretrekker de «store».

Akkurat som et kalligrafi, er det viktigste harmonien i linjene og følelsen.

- Se på den hvite flekken. Det er et skjelett. Den døde delen av planten. Planten har vokst forbi. Det vi ser, er at livet og døden forenes. Denne bonsaien er 800 år. Den illustrerer livets verdighet. For meg er den oppfyllelsen av lidenskap.

Individuell karaoke

Vi tenker på arrene til Konishiki. På Tokyo, den gigantiske og knøttlille byen. En bonsaï-by, drept av bomber og hvor livet er blitt gjenskapt i form av bygninger.

Det ultimate mesterverket til Kenzo Tange finner man på den kunstige øya Odaiba, med fasaden vendt mot Tokyobukta. Hovedkvarteret til TV-produsenten Fuji ser ut som om det er laget av tusenvis av små miniatyrer, satt sammen til en eneste massiv form.

Bygningen reflekterer en hovedstad komponert av sammensatte bydeler. Et imperium vevd sammen av spredte småøyer. I Shibuya, på Nombei Yokocho-gata, venter en hel skjærgård av små barer.

Det er så vidt plass til fire-fem gjester rundt kassaapparatet.

Blant gjestene sitter en vanedranker og ei jente med kort hår. Verten skjærer opp et stykke pai.

Jenta forteller at hun helst liker å gå på individuelle karaokebarer, hvor du kan synge for deg selv. Hun ler så øynene forsvinner. Utenfor er byen stor. Her er det godt å være.

Hoffdamen Sei Shonagon har rett: «Alt som er smått er delikat».

Det pågår leting etter et malaysisk fly med 162 mennesker om bord som er meldt savnet på vei fra Indonesia til Singapore. Selskapet AirAsia opplyste søndag at en lete- og redningsoperasjon er igangsatt.

Det er 155 passasjerer om bord i flyet. Ifølge AirAsia er det 138 voksne, 16 barn og ett spedbarn. Om bord er det også to piloter og fem kabinansatte.

- På det nåværende tidspunktet har vi dessverre ikke mer informasjon om statusen til passasjerene og besetningsmedlemmene, heter det i en uttalelse fra det malaysiske lavprisselskapet. Pilotene ba om å få fly en uvanlig rute før de mistet kontakten med flygelederne, ifølge tjenestemannen Hadi Mustofa i det indonesiske transportdepartementet.

Dårlig vær var årsaken til at pilotene ville ta flyet opp i større høyde. Luftfartsmyndighetene i Singapore opplyser at flyet befant seg i indonesisk luftrom da kontakten med flygelederne i Jakarta ble brutt. Singapores marine og luftforsvar har tilbudt seg å delta i søket.

Fløy over Javasjøen

Flyet av typen Airbus 320-200 med flightnummer QZ 8501 var på vei fra byen Surabaya i Indonesia til Singapore. Det var ventet å være framme klokken 1.30 natt til søndag norsk tid.

Ifølge Mustofa var flyet på vei over Javasjøen, som ligger mellom øyene Borneo, Java og Sumatra, da kontakten ble brutt. Joko Muryo Atmodjo, som leder avdelingen for luftfart i Indonesias transportdepartement, opplyser at søket er konsentrert rundt et område vest for øya Borneo.

- Vi tror det er et sted mellom byen Tanung Pandan og Kalimantan, sier han til nyhetsbyrået AFP.

155 passasjerer og sju besetningsmedlemmer skal være om bord på flyet. Blant disse skal det være 156 indonesiere, tre fra Sør-Korea, én fra Singapore, én fra malaysia og en fra Frankrike, ifølge BBC. 138 av passasjerene er voksne, mens 17 er barn, ifølge indonesiske myndigheter.

Blant barna skal det være én baby. På nettsiden til flyplassen i Singapore var flygningen QZ 8501 fortsatt merket «forsinket» tidlig søndag morgen norsk tid.

Airbus-maskinen er blitt meldt savnet mot slutten av det som har vært et katastrofalt år for malaysisk luftfart. Et fly fra selskapet Malaysia Airlines med 239 mennesker om bord forsvant sporløst på vei fra Kuala Lumpur til Beijing i mars.

Noen måneder senere ble et annet fly fra samme selskap skutt ned over Ukraina. Alle de 298 menneskene om bord, hvorav to tredeler var fra Nederland, ble drept.

Vestlige land mener det var prorussiske opprørere som skjøt ned flyet, mens myndighetene i Russland har hevdet at flyet ble truffet av en rakett avfyrt fra et ukrainsk jagerfly.

(NTB)

(Dagbladet): Familiemedlemmer har begynt å strømme til Juanda internasjonale flyplass i den indonesiske byen Surabay etter at et malaysisk fly på vei fra Indonesia til Singapore mistet kontakten med flygelederne natt til søndag er fortsatt savnet.

Flyet skulle etter planen lande klokken 01.30 natt til søndag norsk tid. Klokken 23.18 norsk tid forsvant flyet fra radaren. Flyet var da kommet nesten halvveis, og befant seg mellom den indonesiske havnen i Tanjung Pandan og byen Pontianak, i Vest-Kalimantan-provinsen på Borneo øya, sa Joko Muryo Atmodjo, leder i avdelingen for luftfart i Indonesias transportdepartement, ifølge nyhetsbyrået Reuters.

Opprettet telefonlinje

Blant de ombord var det 155 passasjerer, to piloter og fem kabinansatte. Av disse skal 138 av passasjerene være voksne, mens 17 er barn, hvorav ett spedbarn, ifølge indonesiske myndigheter.Â

Flyselskapet Air Asia har nå etablert en krisetelefon for de pårørende av passasjerene ombord i flyet. Nummeret er +622129850801.

Endret rute

Dårlig vær var årsaken til at pilotene ville ta flyet opp i større høyde. Flyet fløy på 32.000 fots høyde og ba om å fly opp til 38.000 fot for å unngå skyer, ifølge Joko Muryo Atmodjo, leder avdelingen for luftfart i Indonesias transportdepartement.

Luftfartsmyndighetene i Singapore opplyser at flyet befant seg i indonesisk luftrom da kontakten med flygelederne i den indonesiske hovedstaden Jakarta ble brutt. Singapores marine og luftforsvar har tilbudt seg å delta i søket. 

(NTB/Dagbladet): Det har brutt ut brann i en passasjerferje om bord utenfor kysten av Korfu, ifølge lokale medier. Flere passasjerer skal ha hoppet i sjøen for å redde livet.

Ifølge den italienske avisa La Repubblica er det 466 passasjerer og omtrent 55 ansatte om bord på båten.

Brannen oppsto på ferjas bildekk og sprer seg raskt, opplyser den private TV-stasjonen Mega. Det er 466 mennesker og rundt 200 kjøretøy om bord, ifølge den greske kystvakten. Brannen oppsto like før klokka 5 i dag tidlig.

Et helikopter og to redningsfartøyer er på vei til havaristen. Det meldes imidlertid om svært dårlig vær som gjør regningsaksjonen svært vanskelig. Kapteinen skal ifølge La Repubblica ha beordret evakuering av ferja, men det er uklart om alle har kommet seg av båten.

 En passasjer intervjuet via telefon hevder det ikke er nok livbåter på skipet. Mange passasjerer skal ha hoppet i sjøen for å redde livet.

Ferja Norman Atlantic var på vei fra den greske havnebyen Patras til den italienske byen Ancona.

(Dagbladet): Nord-Korea skal ha drevet utpressing av opptil flere hundre utenlandske politikere, journalister og businessmenn, etter å ha forført dem med kvinnelige agenter, hevder en tidligere nordkoreansk politiker ifølge The Telegraph.

Ble forført av agenter

Utlendinger i viktige posisjoner ble lurt i en honningfelle gjennom det hemmelige befruktningsprogrammet «The seed-bearing program».

Ifølge avhopperen Jang Jin-sung, som tidligere var Nord-Koreas offisielle poet og statspropagandist, sendte myndighetene
attraktive kvinner til hotellrommene til utlendingene, med mål om å forføre gjestene. Ni måneder senere fikk de så beskjed om at kvinnen de møtte hadde født et barn, som ville vokse opp i det lukkede landet.

Jang klarte å komme seg ut av landet i 2004. Nå forteller han avisa at politikere ble presset til å støtte nye lover som var gunstige for Nord-Korea, eller øke bistanden til diktaturet. Journalister på sin side ble beordret til å skrive positive artikler om landet.

- De gjør hva som helst

Dersom utlendingene ikke gjorde som de ble bedt om ville opplysningene bli offentliggjort.

- De gjør hva som helst for å sørge for at regimet opprettholdes. Det har ikke noe å si om det er kriminelt, og for å være helt ærlig så er ikke dette opplegget spesielt oppsiktsvekkende, sammenlignet med hva de er forberedt på å gjøre, sier Jang.

Programmet skal ha bli utviklet av den tidligere diktatoren Kim Jong-il, faren til Kim Jong-un som nå styrer landet.

- Mennene som blir utsatt for utpressing er spesielt utvalgte på grunn av deres potensielle verdi for Nord-Korea, sier Jang.

Pågår fortsatt

Han forteller at barna som har blitt født som et resultat av dette programmet senere har blitt brukt som spioner.

- Disse barna vokser opp som svært lojale til regimet. Med et utseende som er en kombinasjon av ulike kulturer, kan de infiltreres inn i andre land som hemmelige agenter, forteller Jang.

Ifølge avhopperen pågår utpressingen fortsatt.